Barn med spesielle behov

[snø]

Jeg går nesten daglig inn på "barn søker foreldre" på AF sin hjemmeside, mange skjebner, og jeg håper like mye for dem alle at de skal få foreldre. Sist da det de trengte foreldre til ei lita jente fra Colombia, som feilet både det ene og det andre, så tenkte jeg at henne blir det sikkert vanskelig å finne foreldre til. Men plutselig en dag var hun borte, og jeg måtte bare maile AF for å høre - og ble kjempeglad over svaret - de hadde funnet foreldre til henne :-))

Nå er det en liten gutt på nesten tre år som trenger foreldre... Og denne gangen kjenner jeg det litt ekstra i magen. Her sitter vi og venter veldig på Telefonen (eller distrikt, rettere sagt...) og så er det unger som venter på forldre... Tidligere har jeg ikke sett noen barn som det hadde vært realistisk at vi skulle kunne fått - aldersforskjellen til Bella har vært for liten. Men denne gutten er mer enn 2 år yngre...

Så nå sitter jeg her med klump i magen og vondt i hjertet. Har nettopp lest meg gjennom nyhetsbladet til Childrens Hope. En amerikansk organisasjon. Amerikanerne er hakket flinkere til å adoptere barn med spesielle behov, det skal de ha :-) Her er det mange fine historier om å adoptere søskenflokker, eldre barn og barn med spesielle behov (takk for linken, Cool!!)

http://www.childrenshope.com/Print_Newsletter/Summer05.pdf

Og så tenker jeg på om jeg er feig som sitter her og venter på det "friske" barnet (vi har jo ingen garanti uansett...). Vi venter og venter og venter og venter og klager og syter fordi det går såååå sent. Og så sitter det fiks ferdige unger, riktignok med en diagnose man ikke skal kimse av, og venter på nye foreldre. Og hvem har det verst???

Nå tar det nok tid å få adoptere den lille gutten som det søkes etter nye foreldre til også, det er neppe gjort i en håndvending. Så vi hadde neppe spart noe tid på det i forhold til å stå løpet ut og vente på ordinær tildeling.

Det er rot i hodet mitt akkurat nå! Og det gjenspeilses vel i det jeg skriver... Vet ikke helt hva jeg vil med det jeg skriver en gang... Kanskje høre fra andre som har erfaring fra å adoptere barn med spesielle behov. Barn som adopsjonsforeningene har søkt etter foreldre til.

Jeg vet jo at AF sier at de barna de søker etter foreldre til _har_ spesielle behov, og at det kan være alvorligere enn det ser ut til i teksten på "barn søker foreldre".

Og så tenker jeg på hvordan det er i forhold til det barnet man allerede har. Er det rett å få et barn som krever spesiell oppfølging, som nødvendigvis må gå på bekostning av den tiden man kan bruke på søsken (og ektefelle...).

Huff, jeg har alltid sagt at jeg ikke adopterer for å hjelpe, men for å oppfylle et egoistisk ønske om å få barn. Men etter hvert har jeg jo sett at de to tingene der ikke nødvendigvis er motstridende...

Huff, jeg er hormonell og fæl for tiden, og har ikke godt av å tenke for mye, tror jeg ;-)

Men er det noen andre som tenker litt som meg innimellom...?

Beste hislen fra

[Colombiamamma]

Tror ikke ut fra det AF skriver at det skal være så vanskelig å finne foreldre til denne gutten..... Håper i hvert fall ikke det.

Har søkt litt på nettet etter jeg såg den. Det er jo ganske gode prognoser ved denne typen diagnose. Så sant det ikke er mer da....eller en veldig koplisert form.

Skjønner godt du tenker de tankene du gjør. Vi har også tenkt mye rundt dette både i denne adopsjonsprosessen og den første. Viktig at man vurderer totalsituasjonen i familien. Synest ut fra det AF skriver og det jeg ser på nettet som dette er en liten funksjonshemming. Håper og tror han får gode foreldre i Norge.

Og kanskje det blir dere??

[snø]

Tror ikke ut fra det AF skriver at det skal være så vanskelig å finne foreldre til denne gutten..... Håper i hvert fall ikke det.

Har søkt litt på nettet etter jeg såg den. Det er jo ganske gode prognoser ved denne typen diagnose. Så sant det ikke er mer da....eller en veldig koplisert form.

Skjønner godt du tenker de tankene du gjør. Vi har også tenkt mye rundt dette både i denne adopsjonsprosessen og den første. Viktig at man vurderer totalsituasjonen i familien. Synest ut fra det AF skriver og det jeg ser på nettet som dette er en liten funksjonshemming. Håper og tror han får gode foreldre i Norge.

Og kanskje det blir dere??

Hihihi, flere som har søkt på nette? ;o) Jeg har også det :-))

Jeg kjenner kanskje litt ekstra sterkt for det, siden jeg selv er en "feilvare", har en diagnose selv som nok ville fått folk til å tenke seg om to og tre ganger før de adopterte meg, hihihi... Men jeg er jo frisk som en fisk, og jeg tviler på om foreldrene mine ville byttet meg bort, selv om vi var en del på sykehuset gjennom oppveksten min....

Men så er det jo hva man går til. Og hvor mye det går ut over det barnet man har fra før....

Og så er det hvor vidt man får sin bedre halvdel med på det da ;o) Jeg tror ikke han sånn helt uten videre ser for seg en 3-åring, selv om han jo vet at vi er godkjent for et barn som er 2 år yngre enn Bella, altså et barn opp til 3 år. Og ikke tror jeg at han ser for seg et barn som kanskje må inn og ut av sykehus heller...

Nei, vi får se... Jeg hadde muligens gått videre med det om vi nettopp hadde sendt papirene, og kunne se fram til 1-1,5 års ventetid. Men nå som distrikt kanskje er rett rundt hjørnet så er jeg litt redd for å sette i gang noe som gjør at vi må vente enda lengre....

Han blir neppe vår, men jeg tror som du at han vil få foreldre i Norge. Når de klarte å finne foreldre til hun lille jenta som feilte det meste, så håper jeg de klarer å finne til ham også :-)

Beste hilsen fra

[Colombiamamma]

Hihihi, flere som har søkt på nette? ;o) Jeg har også det :-))

Jeg kjenner kanskje litt ekstra sterkt for det, siden jeg selv er en "feilvare", har en diagnose selv som nok ville fått folk til å tenke seg om to og tre ganger før de adopterte meg, hihihi... Men jeg er jo frisk som en fisk, og jeg tviler på om foreldrene mine ville byttet meg bort, selv om vi var en del på sykehuset gjennom oppveksten min....

Men så er det jo hva man går til. Og hvor mye det går ut over det barnet man har fra før....

Og så er det hvor vidt man får sin bedre halvdel med på det da ;o) Jeg tror ikke han sånn helt uten videre ser for seg en 3-åring, selv om han jo vet at vi er godkjent for et barn som er 2 år yngre enn Bella, altså et barn opp til 3 år. Og ikke tror jeg at han ser for seg et barn som kanskje må inn og ut av sykehus heller...

Nei, vi får se... Jeg hadde muligens gått videre med det om vi nettopp hadde sendt papirene, og kunne se fram til 1-1,5 års ventetid. Men nå som distrikt kanskje er rett rundt hjørnet så er jeg litt redd for å sette i gang noe som gjør at vi må vente enda lengre....

Han blir neppe vår, men jeg tror som du at han vil få foreldre i Norge. Når de klarte å finne foreldre til hun lille jenta som feilte det meste, så håper jeg de klarer å finne til ham også :-)

Beste hilsen fra

Sant det. Man er to foreldre og man må se på totalsituasjonen.

Håper dere snart får gode nyheter nå :-)

Fortsatt god sommer!

[snø]

Sant det. Man er to foreldre og man må se på totalsituasjonen.

Håper dere snart får gode nyheter nå :-)

Fortsatt god sommer!

Ja, man må være to foreldre, og se på totalsituasjonen. Og være realistiske, selv om det av og til kan være smart å følge hjertet også...

Så det blir vel til at vi lar skjebnen råde og ser hvem som blir tildelt oss. Og jeg håper at du har rett i at det ikke er lenge til, selv om ryktene sier at det fremdeles går like tregt i Colombia :-( Ikke på grunn av få barn, men fordi ICBF prioriterer andre arbeidsoppgaver.

Jeg håper bare de gjør om på prioriteringene snart.... *sukk*.

Men jeg skal ta en prat med maen om barn med spesielle behov i ferien, så vi alle fall er enige om hvor vi står der. For det er ikke noe vi har pratet om i det hele tatt, og for alt jeg vet så kan jeg jo ta helt feil mht hva han mener og ikke mener om den saken. Han har jo gifta seg med en feilvare, og var jo i utgangspunktet klar for å lage barn som hadde 50% sjanse for å bli feilvarer, de også, hihihi... ;o)

Beste hilsen fra

[colobris]

Jeg har tenkt så på den lille jenta du skriver om.... det var godt å høre at hun har fått foreldre!

Gikk inn på sida til AF for å lese om denne gutten på 3 år. Prøvde å søke litt, men syntes det var vanskelig å finne god info... hvis dere har noen gode linker vil jeg veldig gjerne ha...(!)

Får like stor klump i halsen og hjertet hver gang det kommer et nytt barn på disse sidene som trenger foreldre. Og så blir det selvsagt ekstra sterkt når det gjelder barn fra Colombia.

Det rotet i hodet, Snø - er veldig gjenkjennelig!!! Så mange spørsmål og tanker og meninger ... egoistiske eller ikke - de er der, og på en eller annen måte må både en sjøl - og hver og en i familien finne ut av dem.... Ikke lett, nei!

I andre sammenhenger blir en stadig utfordra på å ta en sjanse, slenge seg rundt å sette i gang. Det går ikke i denne sammenhengen. Det er for viktig, både for barnet som søker foreldre og vi som ønsker oss et nytt familiemedlem. Tenker som du - at vi skal ta hensyn til frøkna vår, hennes behov osv... men - hun vil jo også delta i alle sorger og gleder og nye perspektiver - uavhengig av om barnet har såkalte "spesielle behov" eller ikke.... Hm. Får gå i tenkeboksen.

Det er iallefall helt sikkert at til disse spørsmålene finnes det ingen fasitsvar!

(En liten digresjon: et sted i Nord-Italia omtaler de de barna med "spesielle behov" for "barn med spesielle rettigheter" - et litt annet perspektiv, det også...)

[Mamta]

Kjære snø.

Veldig gjenkjennelige tanker du deler her. Sånn har jeg tenkt fra første stund adopsjon var aktuelt for oss.

Første gang var vi "heldige" å få tildelt sn-barn uten å be spesielt om det. Siste gang gjorde vi et iherdig forsøk på å adoptere et barn det var søkt spesielt om foreldre til, uten at det lykkes. Slo meg til ro med at det var slik det var ment å være. Og så fikk vi selvfølgelig verdens nydeligste og flotteste jente...

Selv om vi er ferdige med våre adopsjoner, har jeg enda et spesielt hjerte for disse barna med _særlig_ behov for en god familie og blir like glad hver gang jeg hører om eller møter noen som tar imot disse små. Hadde besøk i helgen av en familie som venter på å hente en 7 år gammel lillebror fra India som det har blitt søkt etter foreldre til, og han har jeg tenkt så mye på det siste året... Ikke bare skal han få en familie, men vi vet også hvor han skal og vil komme til å møte ham etterhvert også!

Hva som er riktig for _dere_ å gjøre, vet dere nok bare selv. Du spør om det er riktig overfor det barnet man allerede har å ta på seg ansvaret for et barn med spesielle behov. Man vet jo aldri hvilken innvirkning et "vanlig tildelt" barn vil ha på familien og barnet man har fra før på samme måte som et sn-barn. På den andre siden vet man jo heller ikke hva et barn med spesielle behov kan tilføre familien i form av positive erfaringer og opplevelser.

Min erfaring (fra arbeide blant barn med spesielle behov) er at mange av disse barna ofte kan være særlig ressurssterke emosjonelt og sosialt, noe som veier opp for det de krever av ekstra omsorg.

Vel, det var mine tanker om dette. Ønsker deg/ dere masse lykke til videre uansett hva dere kommer frem til!

Hilsener fra