til dere som har adoptert

[Gjest anonym idag !]

hvorfor valgte dere dette? kunne dere ikke få barn selv? andre grunner? norske/utelandske barn? hvor fra?

[Piamisa]

Det er mange årsaker til at noen velger adopsjon. Noen har hatt et problemfult svangerskap, vanskelig og traumatisk fødsel, ønsker ikke å overføre evt. arvelige sykdommer, misslykkede IVF forsøk, sterilitet ol.

Det er vel stort sett utenlansk adopsjon det går på, ved norsk adopsjon så er det stort sett snakk om ste-barnsadopsjon (arrester meg hvis jeg tar feil).

Land man adopterer fra er Asia, Sør-Amerika, Øst-Europa, Afrika. (Land som Kina, Korea, Colombia, Bolivia, Peru, Chile, Brasil, Ungarn, Bulgaria, Polen, Russland, Etiopia, Filippinene, Sri Lanka, India, Nepal …..)

Hvis du vil lese mer så sjekk disse linkene:

http://www.adopsjonsforum.no

http://www.verdensbarn.no

http://www.inoradopt.no

Mvh

[nedtelling]

Det er mange årsaker til at noen velger adopsjon. Noen har hatt et problemfult svangerskap, vanskelig og traumatisk fødsel, ønsker ikke å overføre evt. arvelige sykdommer, misslykkede IVF forsøk, sterilitet ol.

Det er vel stort sett utenlansk adopsjon det går på, ved norsk adopsjon så er det stort sett snakk om ste-barnsadopsjon (arrester meg hvis jeg tar feil).

Land man adopterer fra er Asia, Sør-Amerika, Øst-Europa, Afrika. (Land som Kina, Korea, Colombia, Bolivia, Peru, Chile, Brasil, Ungarn, Bulgaria, Polen, Russland, Etiopia, Filippinene, Sri Lanka, India, Nepal …..)

Hvis du vil lese mer så sjekk disse linkene:

http://www.adopsjonsforum.no

http://www.verdensbarn.no

http://www.inoradopt.no

Mvh

Skal ikke arrestere deg.. bare informere om at det er mulig å adoptere norskfødte barn. vet om en familie som har adoptert 2 norske barn. de var bare noen få uker da de fikk barna.

Man kan visstnok stå på en liste, men ikke mer enn 1 år. etter dette så går man over til utlandet.

[Piamisa]

Skal ikke arrestere deg.. bare informere om at det er mulig å adoptere norskfødte barn. vet om en familie som har adoptert 2 norske barn. de var bare noen få uker da de fikk barna.

Man kan visstnok stå på en liste, men ikke mer enn 1 år. etter dette så går man over til utlandet.

Glemte å føre på at man adoptere fosterbarn i enkelte forterbarnssaker.

Du har også rett i at man kan adoptere norske barn, men det er kun få adopsjoner i året (hvis jeg ikke husker feil så er det ca 5 stk. pr. år) Men jeg viste ikke at man kunne sette seg på en liste og stå der i 1 år før man blir overført til utenlansk adopsjon. Da lærte jeg noe nytt i dag og :-))

[kristin691365380881]

Glemte å føre på at man adoptere fosterbarn i enkelte forterbarnssaker.

Du har også rett i at man kan adoptere norske barn, men det er kun få adopsjoner i året (hvis jeg ikke husker feil så er det ca 5 stk. pr. år) Men jeg viste ikke at man kunne sette seg på en liste og stå der i 1 år før man blir overført til utenlansk adopsjon. Da lærte jeg noe nytt i dag og :-))

Vi fikk følgende opplysninger fra bv når de var på besøk hos oss:

Når sosialrapporten skrives orienterer bv om at man kan stå på denne lista til papirene sendes til utlandet. Hvis man ønsker å stå på liste for norsk adopsjon må bv gå litt i dybden på dette i sos.rapp.

Før man underskriver rapporten skal man også krysse av om man ønsker å stå på denne lista.

Iflg vår saksbehandler trodde hun ikke at det alltid blir orientert så grundig om dette, og i vår kommune har det, på kort tid, vært flere forespørsler om å adoptere et norsk barn...

Vi valgte å ikke stå på en slik liste, for vi har innstilt oss på adopsjon fra utlandet :-)

[korea06]

Vi har et biologisk barn fra før, men har nå valgt å adoptere!! Tar ikke sjansen på flere biologiske barn, så å adoptere er en kjempesjanse til å gi vårt enebarn søsken!! Like bra svangerskap dette som det forrige!!)

[fugl]

Vi valgte adopsjon fordi vi synes dette er en fullverdig måte å bli foreldre på, vi vet ikke om vi kan få egenfødte barn! Og vi valgte kina som land fordi det ble anbefalt av foreningen, etter at vi først hadde blitt godkjent for fillipinene (hadde lyst til å adoptere fra asia)

[Gjest farslykke]

Vi valgte adopsjon fordi vi synes dette er en fullverdig måte å bli foreldre på, vi vet ikke om vi kan få egenfødte barn! Og vi valgte kina som land fordi det ble anbefalt av foreningen, etter at vi først hadde blitt godkjent for fillipinene (hadde lyst til å adoptere fra asia)

Det er nok en større gruppe enn mange tror og ganske sikkert en voksende gruppe blant adoptivforeldre som har valgt å adoptere som førstevalg, nettopp fordi de anser adopsjon som en likeverdig og fullverdig måte å få barn på. Vi er blant disse.

[Lanka]

Det er nok en større gruppe enn mange tror og ganske sikkert en voksende gruppe blant adoptivforeldre som har valgt å adoptere som førstevalg, nettopp fordi de anser adopsjon som en likeverdig og fullverdig måte å få barn på. Vi er blant disse.

Beklager - jeg kunne ikke dy meg:

Mener du med dette å si at vi som har valgt å prøve andre metoder først ikke ser på adopsjon som en fullverdig måte å få barn på!?? I så fall er du langt på viddene!!

Det virker som at det er noen (og jeg mener ikke alle!!) som mener at de er bedre adoptivforeldre fordi adopsjon var deres førstevalg!

Eller så gjør de stort nummer ut av at de ikke har prøvd å bli gravide først. Hva er poenget med det??

Hvis du tenker over hva du skriver, så sier du jo at adopsjon er en fullverdig måte å bli foreldre på på lik linje med andre metoder. Noe jeg og de fleste adoptivforeldre er helt enige i!!

Konklusjonen er vel da at det er like verdifullt å bli foreldre uansett hvilken måte man blir det på, og da er det vel likegyldig hva man velger først og sist? Du må huske på at mange ikke har noe valg, og hovedfokus bør være at det er like fantastisk å bli foreldre uansett metode!!

Hilsen en høyhormonell og ventende

[fugl]

Beklager - jeg kunne ikke dy meg:

Mener du med dette å si at vi som har valgt å prøve andre metoder først ikke ser på adopsjon som en fullverdig måte å få barn på!?? I så fall er du langt på viddene!!

Det virker som at det er noen (og jeg mener ikke alle!!) som mener at de er bedre adoptivforeldre fordi adopsjon var deres førstevalg!

Eller så gjør de stort nummer ut av at de ikke har prøvd å bli gravide først. Hva er poenget med det??

Hvis du tenker over hva du skriver, så sier du jo at adopsjon er en fullverdig måte å bli foreldre på på lik linje med andre metoder. Noe jeg og de fleste adoptivforeldre er helt enige i!!

Konklusjonen er vel da at det er like verdifullt å bli foreldre uansett hvilken måte man blir det på, og da er det vel likegyldig hva man velger først og sist? Du må huske på at mange ikke har noe valg, og hovedfokus bør være at det er like fantastisk å bli foreldre uansett metode!!

Hilsen en høyhormonell og ventende

Det var i alle fall ikke dette jeg mente!! Men jeg pleier å si tilvenner som gjennomgår "slitet" med prøverør at jeg i alle fall anbefaler adopsjon på det varmeste!! Tror nesten alle som har adoptert tenker det samme:-) Nettopp fordi det er en LIKE god måte å få barn på!! Tror ikke det handler om første valg eller ikke, men om at man er klar for adopsjon og har dette som førsteønske når man starter prosessen, uavhengig av hva man har gjort før!! Men det er kanskje noe i som farslykke sier at det er flere som adopterer uten at det er siste utvei, enn hva som var tilfelle før?

Jeg ha brukt litt av ferien på å lese agatha christie (deilig ferielitteratur!), og i en av bøkene er det en familie som har adoptert et barn før de fikk et egenfødt (her er det duket for mange mistenkte:-)), og det er ganske snodig å se hva man tenkte om dette på den tiden (50-tallet?) Det fremstår som nesten utenkelig at man skulle klare å elske de to barna på samme måte!! Vi tenker nok litt anderledes rundt dette i dag!! Men dette var jo bare en digresjon da...

klem,

[Gjest farslykke]

Det var i alle fall ikke dette jeg mente!! Men jeg pleier å si tilvenner som gjennomgår "slitet" med prøverør at jeg i alle fall anbefaler adopsjon på det varmeste!! Tror nesten alle som har adoptert tenker det samme:-) Nettopp fordi det er en LIKE god måte å få barn på!! Tror ikke det handler om første valg eller ikke, men om at man er klar for adopsjon og har dette som førsteønske når man starter prosessen, uavhengig av hva man har gjort før!! Men det er kanskje noe i som farslykke sier at det er flere som adopterer uten at det er siste utvei, enn hva som var tilfelle før?

Jeg ha brukt litt av ferien på å lese agatha christie (deilig ferielitteratur!), og i en av bøkene er det en familie som har adoptert et barn før de fikk et egenfødt (her er det duket for mange mistenkte:-)), og det er ganske snodig å se hva man tenkte om dette på den tiden (50-tallet?) Det fremstår som nesten utenkelig at man skulle klare å elske de to barna på samme måte!! Vi tenker nok litt anderledes rundt dette i dag!! Men dette var jo bare en digresjon da...

klem,

I tilfelle dette var til meg:

Du (Lanka) skriver:

"Hvis du tenker over hva du skriver, så sier du jo at adopsjon er en fullverdig måte å bli foreldre på på lik linje med andre metoder. Noe jeg og de fleste adoptivforeldre er helt enige i!!

Konklusjonen er vel da at det er like verdifullt å bli foreldre uansett hvilken måte man blir det på, og da er det vel likegyldig hva man velger først og sist? "

Nettopp. Vi er helt enige. Ingen grunn til å la hormonene springe løpsk av dette. Adopsjon er en fullverdig og likeverdig måte å adoptere på uansett om man velger det etter å ha forsøkt på annet vis, eller om man velger det som første alternativ.

Mitt anliggende var bare å påpeke at adopsjon er et strålende alternativ for alle som ønsker barn.

[PieLill]

Skal ikke arrestere deg.. bare informere om at det er mulig å adoptere norskfødte barn. vet om en familie som har adoptert 2 norske barn. de var bare noen få uker da de fikk barna.

Man kan visstnok stå på en liste, men ikke mer enn 1 år. etter dette så går man over til utlandet.

Det som kan være vanskelig med en norsk adopsjon er at man som regel må være fosterforeldre først, med vissheten om at man kanskje ikke får beholde barnet. Mor (og far) har en viss angrefrist.

Hvor lang tid det går før man får adoptere barnet er jeg ikke sikker på. Varierer nok en hel del.

mvh

[trompet]

Det var i alle fall ikke dette jeg mente!! Men jeg pleier å si tilvenner som gjennomgår "slitet" med prøverør at jeg i alle fall anbefaler adopsjon på det varmeste!! Tror nesten alle som har adoptert tenker det samme:-) Nettopp fordi det er en LIKE god måte å få barn på!! Tror ikke det handler om første valg eller ikke, men om at man er klar for adopsjon og har dette som førsteønske når man starter prosessen, uavhengig av hva man har gjort før!! Men det er kanskje noe i som farslykke sier at det er flere som adopterer uten at det er siste utvei, enn hva som var tilfelle før?

Jeg ha brukt litt av ferien på å lese agatha christie (deilig ferielitteratur!), og i en av bøkene er det en familie som har adoptert et barn før de fikk et egenfødt (her er det duket for mange mistenkte:-)), og det er ganske snodig å se hva man tenkte om dette på den tiden (50-tallet?) Det fremstår som nesten utenkelig at man skulle klare å elske de to barna på samme måte!! Vi tenker nok litt anderledes rundt dette i dag!! Men dette var jo bare en digresjon da...

klem,

Ønske om å adoptere er et ønske om å bli foreldre. Noen får barn på naturmetoden uten å forbrede seg mens andre må forbrede seg å brette ut privatlivet sitt for å få adoptere,

Begge måtene er likeverdige men å adoptere er en lengere prosess enn det andre er.

Om det blir prøvd med hjelp til graviditet så tar det like lang tid som en adopsjon å da velger mange å gå rett på adopsjon fordi de ikke vil utsette seg for plagene som følger med hormonbehandlinger osv.

Å andre ønsker begge dele . Jeg har satt tre til verden selv å adoptert to å er kjempefornøyd med at vi valgte -.- å ha fem barn. Vi var av de heldige som kunne velge begge deler.

[Lanka]

I tilfelle dette var til meg:

Du (Lanka) skriver:

"Hvis du tenker over hva du skriver, så sier du jo at adopsjon er en fullverdig måte å bli foreldre på på lik linje med andre metoder. Noe jeg og de fleste adoptivforeldre er helt enige i!!

Konklusjonen er vel da at det er like verdifullt å bli foreldre uansett hvilken måte man blir det på, og da er det vel likegyldig hva man velger først og sist? "

Nettopp. Vi er helt enige. Ingen grunn til å la hormonene springe løpsk av dette. Adopsjon er en fullverdig og likeverdig måte å adoptere på uansett om man velger det etter å ha forsøkt på annet vis, eller om man velger det som første alternativ.

Mitt anliggende var bare å påpeke at adopsjon er et strålende alternativ for alle som ønsker barn.

Beklager, har vært fraverende noen dager...

Vi er nok enige, jeg ville bare poengtere at det ikke er nødvendig å understreke at man har valgt adopsjon uten å prøve noe annet først. Og det er faktisk flere som har poengtert dette veldig sterkt her inne. Helt tilfeldig at jeg slo til på deg - intet personlig farslykke!!

Hadde ikke vi startet adopsjonsen vår nøyaktig da vi gjorde det, så hadde vi ikke hatt akkurat den prinsessa som vi har i dag, og den tanken er helt utenkelig...

Så la oss bare være enige om at det å adoptere er fantastisk, og ikke henge oss opp i hvorfor (og når) hver og en velger å gjøre det!!

Det er like dumt som å si at: Nå som dere har adoptert så kan det jo hende dere får deres egen unge også!! (Rister på hodet!!) Folk kan si mye rart!!

Ikke la dette starte en ny diskusjon. Det var ikke meningen min!!

Klem til alle foreldre fra ei som knapt kan vente på å bli tobarnsmor...

[Lanka]

Det var i alle fall ikke dette jeg mente!! Men jeg pleier å si tilvenner som gjennomgår "slitet" med prøverør at jeg i alle fall anbefaler adopsjon på det varmeste!! Tror nesten alle som har adoptert tenker det samme:-) Nettopp fordi det er en LIKE god måte å få barn på!! Tror ikke det handler om første valg eller ikke, men om at man er klar for adopsjon og har dette som førsteønske når man starter prosessen, uavhengig av hva man har gjort før!! Men det er kanskje noe i som farslykke sier at det er flere som adopterer uten at det er siste utvei, enn hva som var tilfelle før?

Jeg ha brukt litt av ferien på å lese agatha christie (deilig ferielitteratur!), og i en av bøkene er det en familie som har adoptert et barn før de fikk et egenfødt (her er det duket for mange mistenkte:-)), og det er ganske snodig å se hva man tenkte om dette på den tiden (50-tallet?) Det fremstår som nesten utenkelig at man skulle klare å elske de to barna på samme måte!! Vi tenker nok litt anderledes rundt dette i dag!! Men dette var jo bare en digresjon da...

klem,

Jeg tror vi er enige fugl, selv om det ikke var deg jeg svarte. Vi tenker og føler mye av det samme!!

Men siste utvei!!?? Here we go again...

Jeg protesterer mot den tanken også jeg, siden jeg først er i gang...

[Lanka]

Ønske om å adoptere er et ønske om å bli foreldre. Noen får barn på naturmetoden uten å forbrede seg mens andre må forbrede seg å brette ut privatlivet sitt for å få adoptere,

Begge måtene er likeverdige men å adoptere er en lengere prosess enn det andre er.

Om det blir prøvd med hjelp til graviditet så tar det like lang tid som en adopsjon å da velger mange å gå rett på adopsjon fordi de ikke vil utsette seg for plagene som følger med hormonbehandlinger osv.

Å andre ønsker begge dele . Jeg har satt tre til verden selv å adoptert to å er kjempefornøyd med at vi valgte -.- å ha fem barn. Vi var av de heldige som kunne velge begge deler.

Takk for kloke ord Trompet! Det er ikke første gangen jeg har lest det fra deg her inne!!

Helt enig med deg!

[Lanka]

Beklager, det var uhøflig av meg å blande meg inn i tråden uten å svare på det opprinnelige spørsmålet. Selv om jeg ikke helt skjønner hvorfor du måtte være anonym for å spørre om det?

Svaret mitt er at jeg har drømt om å adoptere helt fra jeg var tenåring og møtte mine første søskenbarn fra Sri Lanka og India...

Det at vi ikke fikk til å få barn på naturmetoden eller ved tre forsøk med assistert befruktning har selvsagt hjelpt meg å overbevise min mann og resten av slekten om det samme...

Dersom vi hadde sett på adopsjon som siste utvei så hadde vi nok ikke gitt opp håpet om å føde biologiske barn så lett...

God sommer til alle som venter!!

Klem fra

[nedtelling]

Det som kan være vanskelig med en norsk adopsjon er at man som regel må være fosterforeldre først, med vissheten om at man kanskje ikke får beholde barnet. Mor (og far) har en viss angrefrist.

Hvor lang tid det går før man får adoptere barnet er jeg ikke sikker på. Varierer nok en hel del.

mvh

ja dette mener jeg også å ha hørt. Men dette paret som jeg fikk høre om de fikk barna sine når de vr noen få uker gamle.. og de var ikke fosteforeldre først.

Det er nok sikkert et fåtall som adopteres bort når de er sååå små.

MEN det er ihvertgfall mulig.

[Gjest farslykke]

Beklager, har vært fraverende noen dager...

Vi er nok enige, jeg ville bare poengtere at det ikke er nødvendig å understreke at man har valgt adopsjon uten å prøve noe annet først. Og det er faktisk flere som har poengtert dette veldig sterkt her inne. Helt tilfeldig at jeg slo til på deg - intet personlig farslykke!!

Hadde ikke vi startet adopsjonsen vår nøyaktig da vi gjorde det, så hadde vi ikke hatt akkurat den prinsessa som vi har i dag, og den tanken er helt utenkelig...

Så la oss bare være enige om at det å adoptere er fantastisk, og ikke henge oss opp i hvorfor (og når) hver og en velger å gjøre det!!

Det er like dumt som å si at: Nå som dere har adoptert så kan det jo hende dere får deres egen unge også!! (Rister på hodet!!) Folk kan si mye rart!!

Ikke la dette starte en ny diskusjon. Det var ikke meningen min!!

Klem til alle foreldre fra ei som knapt kan vente på å bli tobarnsmor...

Alt greit og ingen sure miner fra denne kanten.

Grunnen til at det (kanskje for ofte...?) trekkes fram at det også finnes adoptivforeldre som hadde denne måten å få barn på som førstevalg, er at dette stort sett utelates og ikke omtales i adopsjonssammenheng. At adopsjon er et strålende alternativ for alle som ønsker seg barn (forutsatt godkjenning selvsagt) underbygges av slik omtale. Det er ikke til forkleinelse for andre adoptivforeldre, det er tvert om til støtte at adopsjon av stadig flere (forhåpentligvis) anses som en normalitet. Det er det det handler om, og ikke om hvilke adoptivforeldre som er "best". En slik tanke er meg fullstendig fremmed.

[PieLill]

ja dette mener jeg også å ha hørt. Men dette paret som jeg fikk høre om de fikk barna sine når de vr noen få uker gamle.. og de var ikke fosteforeldre først.

Det er nok sikkert et fåtall som adopteres bort når de er sååå små.

MEN det er ihvertgfall mulig.

Tar jeg ikke helt feil har biologiske foreldre en angrefrist en viss tid.

Vet du om adopsjonen var endelig (uomstøtelig) med en gang? I så fall tror jeg dette er et hyggelig unntak.

mvh