Skriik!

[Gjest mamma'n hans]

I går satt jeg ekstra lenge på jobb for å få ting ferdig før ferien neste uke. Lot ungene ordne seg selv.

Kom hjem til mitt kjære sofabord, der jeg har lagret alt jeg skal kose meg med og lese når ferien kommer: Hagebladene mine, noen ukeblader og endel fagstoff jeg ikke får tid til å lese ellers.

Men i går fikk min ellers så bedagelige sønn det for seg at han skulle rydde bort mammas "rot"! Så han hadde kastet alle mine blader og alt fagstoffet i avisreturen! I tillegg regnet det jo katter i går, så på veien til avisreturen ble alt gjennombløtt, så det ble umulig å redde mesteparten av det.

Holdningen hans far, og nå han, har, er at det mor leser på, er tull. Det er rusk og rask som bare blir liggende, og som mor ikke merker blir borte engang, om vi bare kaster det i stillhet. Så han hadde insstruert sine mindre søsken til å "ikke si noe til mamma"!

Det er jo en fortvilt situasjon. Her har jeg i hele vinter mast på ham for å få ham til å bære ut avisreturen, uten å lykkes i særlig grad - og så er jeg borte en kveld - og han kaster - vel, det er jo papir!

Så på en måte bør han jo få ros - og på den annen side, føler jeg et gufs fra fortiden og farens forakt for bøker og lesestoff, som nå kommer i enda en generasjon.

Det hører med til saken at jeg jobber med bøker og litteratur, så jeg tar meg faktisk nær av at familien omtaler og behandler dette som rot og rask.

Så jeg er redd budskapene min sønn fikk i går, ble temmelig blandet. Ros og ris på en gang. Neppe særlig smart, særlig siden adhd-barn jo er så firkantede i sin oppfattelse.

Hvordan synes dere jeg skulle ha reagert? Og - er det flere av dere som opplever at de "bommer på målet" - gjør seg tanker om hvordan ting er og glemmer å sjekke med oss andre.

ps - noen sier at adhd-barn er veldig rotete - men jeg har flere eksempler på at det er tvert om - at de er plagsomt "ryddige" - fordi, tror jeg, rot gjør dem urolige. De lever også veldig her og nå, i øyeblikket - og kan for eksempel ikke forstå hva man skal med en bok man allerede har lest, eller hvorfor man legger ting tilside for å lese siden.

Men selv om jeg går ut fra at det er dette som får far&sønn til å forakte mine bokhyller og papirer - gjør det sannelig vondt, likevel - siden dette er ting jeg selv elsker....og da blir det vanskelig å gi ros. For ikke å snakke om - at jeg er redd ros kan få ham til å gjenta bedriften...

[Gjest Ianne]

Alle fortjener respekt for sin jobb og sine interesser og dette bør du også si klart til din familie. Du respekterer sikkert også de interesser de har, eller?

Jeg kjenner meg ellers godt igjen. Mine "kjære" her hjemme har ingen forståelse for min vitenskaplige jobb. Jeg tror det er rett og slett umulig for dem å se verdien i det. Det blir liksom for abstrakt. Når det gjelder mine fagtidskrifter osv. blir alt låst inn. Vi har ikke noe ledig rom som jeg kunne brukt som kontor, men jeg har et stort skap med lås som på en måte er mitt kontor. På denne måten har jeg mine arbeidsting i fred og dette gjør sikkert at vi ungår noen konflikter.