3 barn???

[Gjest gjerne anonym idag]

Heisan alle sammen!

Tenkte å lufte noen tanker her inne. Kanskje jeg får noen gode råd...

Vi er så heldige å få være foreldre til to flotte barn (adopterte).

Så er det store spørsmålet: Skal vi få et barn til??? En av oss er helt sikker og klar for nummer 3. Den andre har også lyst, men tenker litt mer - på mye... Vi har to fantastiske barn, helt friske og alt ifb adopsjonsprosessene har gått veldig bra. Reise, opphold, tilknytning - alt har gått over all forventning. Dette er selvfølgelig noe som gir mersmak. Vi har selvfølgelig ingen garanti for at alt går så bra neste gang. Men, vi tror jo at vi vil takle det også. Hverdagen fungerer også veldig bra. Vi legger opp til en hverdag som ikke er for stressende, det er noe vi alle trives best med. Men, hvordan blir det når ungene blir eldre?

Og så er det alderen til oss foreldre....Det er også sann at skal vi starte med nummer tre, så må det skje veldig snart. Vi har snart vært hjemme med nr 2 det året man må være hjemme før man kan starte på ny prosess.

Vi føler oss så utrolig heldige som allerede har to flotte barn. Lysten på et barn til er stor, men....Vi har både kjærlighet og omsorg nok til et barn til. Hvordan avgjøre dette?

Hvor stor forskjell er det å ha 3 barn når man allerede har 2? Spørsmålene er mange....

Har noen andre noen erfaringer mhp dette. Er selvfølgelig klar over at det er VI som må ta avgjørelsen, men kunne vært fint å høre om andre som har vært i samme situasjon.

[Gjest Snart 2-barnsmor...]

Hei!

Vi har foreløpig bare et barn, men venter å få nr 2 hvert øyeblikk. Min mening er at hvis dere ønsker dere et barn til, så betyr jo det at dere har ork til enda et, så hvorfor ikke...?

[Gjest alegre]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Vi har også to adopterte barn, og føler som dere at alt har gått utrolig bra; tilknytning, tilpassing, utvikling o.s.v.

Hos oss er det jeg som er klar for nr tre. Mannen er egentlig også positiv,men nøler likevel med til å sette igang igjen.

Jeg må nok innrømme at jeg til tider både maser, tigger, trygler og ber ;-) om vi ikke kan gå for nr tre...men heldigvis gjør han ikke noe overilt (les: lar seg presse).

Jeg har nå innstlit meg på at det blir med de to vi har. Har brukt utrolig mye krefter på å drømme om en til, og kjenner at nå er det på tide å bruke energien på noe annet. Men blir selvfølgelig jublende glad om han foreslår å søke igjen, og signere nok papirene på flekken...

Det er ikke lett å la drømmen om nr tre slippe, men vi må jo være TO som ønsker det like sterkt.

Mvh

[trk1365380645]

Må først si at vi bare har en foreløpig, men vet vi skal ha en til, så jeg har ikke så mye praktisk erfaring...

I mitt bilde av fremtiden er det 3 barn, og jeg tenker nå at jeg har veldig lyst på det. Men, av ulike årsaker, hvorav økonomi er en viktig, ser det nå ut til at vi ikke kommer til å adoptere barn nummer 3. MEN det finnes andre måter å få barn på, så vi tenker at hvis vi fremdeles har lyst på flere når vi har hatt 2 barn en stund, skal vi vurdere å bli fosterforeldre. Så kanskje...

Når det gjelder å ha 2 vs 3 barn har jeg en venninne med 3 som sier at forskjellen mellom 2 og 3 er kaos...

Skjønner så godt at det er masse tanker rundt dette, ønsker dere lykke til med tenking og avgjørelser!

[bjonde]

Hei hvis du leser svaret litt lenger opp. " Min mening" så ser du svaret til deg. Det ble feil sendt gitt :-)

Det var litt dumt. Det skulle ikke bli sååå synlig !

[Mamta]

Vi er så heldige å ha tre gudegaver fra India på 3(snart), 6(snart) og 9,5 år. Sistemann kom vi hjem med like før jul i 2003.

For vår del var det faktisk mange ting som talte imot at vi skulle få nr.3, mht. helse og økonomi. Likevel var lengselen etter et tredje barn (hos meg først og fremst) så sterk at det manet til kreativ tenkning for å snu motforestillingene.

Når vi idag ser på trekløveret vårt, verdens aller vakreste forøvrig, kunne det rett og slett ikke blitt bedre!

Men for å svare litt nøkternt på det du spør om: Arbeidsmengden økes selvsagt med to kontra tre barn. Man har noen ganger ett fang for lite, et par hender for lite. Men så er det også slik at søskens oppmerksomhet og hjelp i noen tilfeller kan erstatte foreldrefang/ -hender.

Hverdagen med tre barn som skal følges opp i bhg. og skole, samt fritidsaktiviteter er til tider svært hektisk. Ikke desto mindre innholdsrik, med mye moro.

Vi har også vært heldige med at barna har vært friske og tilpasset seg rimelig greit, stort sett. Eldstemann hadde endel helseproblemer i starten, noe som var slitsomt, men har gått seg til.

Dersom motivasjonen og overskuddet er tilstede, er det kanskje ikke så mye mer å lure på? Lykke til med valget!