Til Nylander

[birdie]

Kjære Birdie,

Det tok litt tid før jeg kunne svare på dette spørsmålet adressert direkte til meg. I hovedsak blir det de dyktige, spesialutdannede medarbeiderne på Nasjonalt ammesenter som svarer på spørsmål i denne spalten. Artikkelen du nevner konkluderer med at jo lengre barna er blitt ammet desto mindre risiko er det for at de skal være overvektige ved skolestart: Aldri ammet: 4,5%overvektige, ammet 3-5 måneder: 2,3%, 6-12 måneder 1,7%, ammet mer enn ett år: 0,8%.Du spør veldig fornuftig syns jeg, om det rett og slett kan skyldes at mødre som velger å amme også senere velger en litt annen kost til barna sine,slik at det er årsaken. Studien av von Kries og medarbeidere ble publisert i British Medical Journal i 1999 og gjelder en svær undersøkelse fra Tyskland. Der har de også sett på foreldrenes utdannelse og undersøkt barnas kost etter at de sluttet å få bryst. Overraskende nok fikk de overvektige skolebarna mindre smør, H-melk og søte desserter enn de slanke. Det tolker jeg slik at foreldrene var klar over problemet og prøvde å hjelpe de lubne barna sine med kalorifattig kost. Likevel var de altså tykkere. Artikkelforfatterne konkluderer med at det antagelig er noe ved morsmelken som programmerer et brystbarn til å være slankere senere i livet enn de som har fått morsmelkerstatning. Dersom du er interessert i å vite hva man mener skjer kan du melde det tilbake. Det har antagelig, som du nevner, med fysiologiske forandringer å gjøre.

Vennlig hilsen Gro Nylander

Takk for spennende svar - jeg vil svært gjerne høre mer om denne undersøkelsen! Du må gjerne svare med egne ord, eller det finnes kanskje en link direkte til artikkelen? mvh

[birdie]

Kjære Birdie,

Det tok litt tid før jeg kunne svare på dette spørsmålet adressert direkte til meg. I hovedsak blir det de dyktige, spesialutdannede medarbeiderne på Nasjonalt ammesenter som svarer på spørsmål i denne spalten. Artikkelen du nevner konkluderer med at jo lengre barna er blitt ammet desto mindre risiko er det for at de skal være overvektige ved skolestart: Aldri ammet: 4,5%overvektige, ammet 3-5 måneder: 2,3%, 6-12 måneder 1,7%, ammet mer enn ett år: 0,8%.Du spør veldig fornuftig syns jeg, om det rett og slett kan skyldes at mødre som velger å amme også senere velger en litt annen kost til barna sine,slik at det er årsaken. Studien av von Kries og medarbeidere ble publisert i British Medical Journal i 1999 og gjelder en svær undersøkelse fra Tyskland. Der har de også sett på foreldrenes utdannelse og undersøkt barnas kost etter at de sluttet å få bryst. Overraskende nok fikk de overvektige skolebarna mindre smør, H-melk og søte desserter enn de slanke. Det tolker jeg slik at foreldrene var klar over problemet og prøvde å hjelpe de lubne barna sine med kalorifattig kost. Likevel var de altså tykkere. Artikkelforfatterne konkluderer med at det antagelig er noe ved morsmelken som programmerer et brystbarn til å være slankere senere i livet enn de som har fått morsmelkerstatning. Dersom du er interessert i å vite hva man mener skjer kan du melde det tilbake. Det har antagelig, som du nevner, med fysiologiske forandringer å gjøre.

Vennlig hilsen Gro Nylander

Takk for spennende svar - jeg vil svært gjerne høre mer om denne undersøkelsen! Du må gjerne svare med egne ord, eller det finnes kanskje en link direkte til artikkelen? mvh

[birdie]

Kjære Birdie,

Det tok litt tid før jeg kunne svare på dette spørsmålet adressert direkte til meg. I hovedsak blir det de dyktige, spesialutdannede medarbeiderne på Nasjonalt ammesenter som svarer på spørsmål i denne spalten. Artikkelen du nevner konkluderer med at jo lengre barna er blitt ammet desto mindre risiko er det for at de skal være overvektige ved skolestart: Aldri ammet: 4,5%overvektige, ammet 3-5 måneder: 2,3%, 6-12 måneder 1,7%, ammet mer enn ett år: 0,8%.Du spør veldig fornuftig syns jeg, om det rett og slett kan skyldes at mødre som velger å amme også senere velger en litt annen kost til barna sine,slik at det er årsaken. Studien av von Kries og medarbeidere ble publisert i British Medical Journal i 1999 og gjelder en svær undersøkelse fra Tyskland. Der har de også sett på foreldrenes utdannelse og undersøkt barnas kost etter at de sluttet å få bryst. Overraskende nok fikk de overvektige skolebarna mindre smør, H-melk og søte desserter enn de slanke. Det tolker jeg slik at foreldrene var klar over problemet og prøvde å hjelpe de lubne barna sine med kalorifattig kost. Likevel var de altså tykkere. Artikkelforfatterne konkluderer med at det antagelig er noe ved morsmelken som programmerer et brystbarn til å være slankere senere i livet enn de som har fått morsmelkerstatning. Dersom du er interessert i å vite hva man mener skjer kan du melde det tilbake. Det har antagelig, som du nevner, med fysiologiske forandringer å gjøre.

Vennlig hilsen Gro Nylander

Takk for spennende svar - jeg vil svært gjerne høre mer om denne undersøkelsen! Du må gjerne svare med egne ord, eller det finnes kanskje en link direkte til artikkelen? mvh

[birdie]

Kjære Birdie,

Det tok litt tid før jeg kunne svare på dette spørsmålet adressert direkte til meg. I hovedsak blir det de dyktige, spesialutdannede medarbeiderne på Nasjonalt ammesenter som svarer på spørsmål i denne spalten. Artikkelen du nevner konkluderer med at jo lengre barna er blitt ammet desto mindre risiko er det for at de skal være overvektige ved skolestart: Aldri ammet: 4,5%overvektige, ammet 3-5 måneder: 2,3%, 6-12 måneder 1,7%, ammet mer enn ett år: 0,8%.Du spør veldig fornuftig syns jeg, om det rett og slett kan skyldes at mødre som velger å amme også senere velger en litt annen kost til barna sine,slik at det er årsaken. Studien av von Kries og medarbeidere ble publisert i British Medical Journal i 1999 og gjelder en svær undersøkelse fra Tyskland. Der har de også sett på foreldrenes utdannelse og undersøkt barnas kost etter at de sluttet å få bryst. Overraskende nok fikk de overvektige skolebarna mindre smør, H-melk og søte desserter enn de slanke. Det tolker jeg slik at foreldrene var klar over problemet og prøvde å hjelpe de lubne barna sine med kalorifattig kost. Likevel var de altså tykkere. Artikkelforfatterne konkluderer med at det antagelig er noe ved morsmelken som programmerer et brystbarn til å være slankere senere i livet enn de som har fått morsmelkerstatning. Dersom du er interessert i å vite hva man mener skjer kan du melde det tilbake. Det har antagelig, som du nevner, med fysiologiske forandringer å gjøre.

Vennlig hilsen Gro Nylander

Takk for spennende svar - jeg vil svært gjerne høre mer om denne undersøkelsen! Du må gjerne svare med egne ord, eller det finnes kanskje en link direkte til artikkelen? mvh

[birdie]

Kjære Birdie,

Det tok litt tid før jeg kunne svare på dette spørsmålet adressert direkte til meg. I hovedsak blir det de dyktige, spesialutdannede medarbeiderne på Nasjonalt ammesenter som svarer på spørsmål i denne spalten. Artikkelen du nevner konkluderer med at jo lengre barna er blitt ammet desto mindre risiko er det for at de skal være overvektige ved skolestart: Aldri ammet: 4,5%overvektige, ammet 3-5 måneder: 2,3%, 6-12 måneder 1,7%, ammet mer enn ett år: 0,8%.Du spør veldig fornuftig syns jeg, om det rett og slett kan skyldes at mødre som velger å amme også senere velger en litt annen kost til barna sine,slik at det er årsaken. Studien av von Kries og medarbeidere ble publisert i British Medical Journal i 1999 og gjelder en svær undersøkelse fra Tyskland. Der har de også sett på foreldrenes utdannelse og undersøkt barnas kost etter at de sluttet å få bryst. Overraskende nok fikk de overvektige skolebarna mindre smør, H-melk og søte desserter enn de slanke. Det tolker jeg slik at foreldrene var klar over problemet og prøvde å hjelpe de lubne barna sine med kalorifattig kost. Likevel var de altså tykkere. Artikkelforfatterne konkluderer med at det antagelig er noe ved morsmelken som programmerer et brystbarn til å være slankere senere i livet enn de som har fått morsmelkerstatning. Dersom du er interessert i å vite hva man mener skjer kan du melde det tilbake. Det har antagelig, som du nevner, med fysiologiske forandringer å gjøre.

Vennlig hilsen Gro Nylander

Takk for spennende svar - jeg vil svært gjerne høre mer om denne undersøkelsen! Du må gjerne svare med egne ord, eller det finnes kanskje en link direkte til artikkelen? mvh