Besteforeldre samvær

[Gjest hvordan har dere det?]

Hvor ofte passer/avlaster barnas besteforeldre dere med barnepass eller overnatting?

hvor langt unna besteforeldrene bor der?

Lurer veldig på hva som er normalt, da jeg har foreldre som aldri har tid.. De hadde to av våre tre unger to dager i pinsa, ikke for de hadde lyst, men fordi vi trengte det.

De bor to timer unna oss.

Sist vi hadde èn natt uten unger var i des. 04

De har en unge selv på 11 år, som de kan sende til min bestemor ved behov.

[cec5]

Det skjer aldri.

Fordi noen bor langt borte. Og de som bor i nærheten, har ingen interesse av barnebarna.

Men sånn er det nå bare, og vi regner ikke med noe hjelp heller.

[mariaflyfly]

Min far har Lillemann til overnatting en gang hvert jubelår, og det passer egentlig aldri. Han bor 5 minutter unna oss i svært hus aleine, og er blitt mer sær enn hva jeg liker de siste 5 åra. For egentlig er han en ganske hyggelig mann. Han har bleiefobi, så det var aldri aktuelt å la Lillemann være hos han aleine før han var tørr (Lillemann, altså, ikke faren min). Snorkfrøken har han passa en gang, og det var 1 1/2 time mens hun sov i vogna ute på terrassen, mens jeg var ute og ordna et par ærend.

Svigermor og Svigerfar bor 15 min unna med bil, og har tidligere hatt unga et par ganger til overnatting. Men siden Svigermor aldri er helt i form, er det lenger og lenger mellom hver gang. Sist gang var i mars i fjor, da gubben skulle ha 30 års lag.

[Gjest kroppogsjel]

1 sett besteforeldre på Vestlandet. Så i hverdagen er det naturlig nok utelukket.

1 bestemor 30 minutter unna. Hun er barnevakt ved behov for den eldste. Hun er noe bevegelseshemmet så hun vil helst bare ha begge to når de skal sove der, for hun klarer det meste innendørs, men hun får ikke vært med ut- dvs. hun får ikke løpt etter minsten hvis han skulle plutselig stikke av.

Hvis mine foreldre hadde bodd to timer unna, gitt at dere har dere forholdet vi har, ville det vært naturlig at ungene var der en helg med jevne mellomrom. To timer er for kort til en kveld+ en dag.

Dere bør evt organisere dere med andre venner som også har barn/ naboer med barn. Det gjør vi med hell. Veldig praktisk.

[Velouria]

De bor ca 2.5 t unna i bil alle sammen så det er begrenset. I fjor hjalp de veldig mye til fordi jeg var dårlig. I år har de ligget borte 4 netter. En helg hos min mor og en helg hos hans foreldre.

[Tvillingmamma]

Vi er nok veldig heldige. Mine foreldre bor 10 min unna, min far er uføretrygdet og dropper stadig innom for å fylle opp "koseposen". Han kan finne på å komme å ta med ungene en tur rett som det er, og særlig hvis han vet at jeg har mye å gjøre og at jentene kjeder seg.

De er rett som det er på en overnatting, og den blir noen ganger til 2. I påsken hadde de med seg jentene på skitur, da ble det 2 overnattinger og 3 dager borte for begge, og når minstejenta ville hjem, ble eldstejenta igjen og sov en natt til.

De to siste somrene har de hatt med seg jentene på ferie en ukes tid.

Behøver vel ikke fortelle at jentene elsker bestemor og bestefar over alt i verden?

Min mor er fortsatt i full jobb, så når jentene har spurt om å få sove der midt i uken, pleier vi å si at det ikke passer fordi bestemor skal på jobb. Den fungerer ikke lenger, for jentene vet utmerket godt at bestefar klarer å være alene med de:)

Mine svigerforeldre bor i Trøndelag, så der er vi alle sammen en ukes tid på sommeren. De er nedover på besøk hos oss kanskje 2 ganger i året. Men i fjor høst, da mannen og jeg skulle på ferie med jobben min, stilte de som barnevakt. Dessverre døde min manns bestefar mens vi var i Egypt, så da overtok mine foreldre barnevaktrollen.

Jentene våre har et fetter, altså på min manns side. Så besteforeldrene i trøndelag er også hans bestemor/-far. Han har vært på besøk hos de alene siden han var bitteliten. Han er 5 uker eldre enn vår eldstejente og bor her på østlandet sånn som oss.

Vår eldstejente fikk i fjor vite at nå som hun var blitt 6 år kunne hun også komme på besøk alene... Hårreisende spør du meg, og det tok 1 år til før hun fikk komme. Det var første gang nå i sommer hun fikk være der uten oss, men da sammen med fetteren sin. De hadde noen utrolig flotte dager der oppe før vi kom etter med minstejenta og "ødela" idyllen

De forskjellsbehandler barnebarna, jeg har ikke tenkt å ta det opp, men ser nå at også jentene legger merke til det.

Det ble langt dette, men slik er det hos oss...

[Gjest hvordan har dere det?]

1 sett besteforeldre på Vestlandet. Så i hverdagen er det naturlig nok utelukket.

1 bestemor 30 minutter unna. Hun er barnevakt ved behov for den eldste. Hun er noe bevegelseshemmet så hun vil helst bare ha begge to når de skal sove der, for hun klarer det meste innendørs, men hun får ikke vært med ut- dvs. hun får ikke løpt etter minsten hvis han skulle plutselig stikke av.

Hvis mine foreldre hadde bodd to timer unna, gitt at dere har dere forholdet vi har, ville det vært naturlig at ungene var der en helg med jevne mellomrom. To timer er for kort til en kveld+ en dag.

Dere bør evt organisere dere med andre venner som også har barn/ naboer med barn. Det gjør vi med hell. Veldig praktisk.

Vi bor på en liten plass, så mulighetene for å byttelåne unger er heller dårlig.

Vi har et vennepar med unger i samme alder, men de har hennes foreldre + onkler tanter osv som mer enn gjerne tar ungene.

Heldigvis for svigerfar som bor like ved, han tar ungene en time nå og da, det han er i stand til. ( svigermor bor i utlandet.)

Er greit å høre hvordan andre har det, blir lettere å godta mine foreldres "oppførsel".

Et av våre barn ble født med alvorlig sykdom og måtte gjennom en stor operasjon to mnd gammel, så du kan si det slik at vi har vært dønn slitne.

Heldigvis begynner ting å gå rett veg, men vegen er lang, og det er tungt å svelge at de man trodde var de nærmeste skulle svikte så totalt.

Vi har prøvd å ta opp dette med mine foreldre, men de blir rett og slett sure og ser ikke problemet.

[Elbereth]

Avlasting? *flire*

Det har vi aldri hatt.

Ungene har en farmor 80 mil unna, som de ser en uke i året. Hun er høyt oppe i syttiåra, men relativt sprek. Den uka vi er sammen (enten her eller der) er hun flink til å sette i gang middagsmaten o.l, og har vært alene sammen med ungene når de er blitt såpass store at de ikke skal "passes".

Her vi bor har vi ingen, de litt fjernere slektningene jeg har, har fanget fullt av egne barnebarn, så interessen for å låne mine har aldri vært påtrengende.

Skal vi noe betaler vi for en barnevakt.

[Lillemus]

Nå har mine bare morfar i live, de andre 3 døde i løpet av 5 år etter at eldstemann ble født.

Ingen av besteforeldrene har hatt ungene på besøk uten minst en av foreldrene tilstede. Pappans foreldre var ikke i stand til det. Mine foreldre har/hadde et så utrolig ulikt syn på barneoppdragelse enn det jeg selv har så det har aldri vært aktuellt.

[Mirabell]

Vi har en bestemor ca. 30 minutter unna, og bestemor og -far ca. 2 timer unna. Tilsammen passer de barna kanskje 3-4 ganger i året. Vi skal prøve å skaffe oss en barnevakt i nærheten, nå begynner minsten å bli stor nok snart. (De er 4,5 og 1,5 år) Det er slett ikke alle som har foreldre som kan stille opp til enhver tid!

[Gjest Persille]

Vi bor på en liten plass, så mulighetene for å byttelåne unger er heller dårlig.

Vi har et vennepar med unger i samme alder, men de har hennes foreldre + onkler tanter osv som mer enn gjerne tar ungene.

Heldigvis for svigerfar som bor like ved, han tar ungene en time nå og da, det han er i stand til. ( svigermor bor i utlandet.)

Er greit å høre hvordan andre har det, blir lettere å godta mine foreldres "oppførsel".

Et av våre barn ble født med alvorlig sykdom og måtte gjennom en stor operasjon to mnd gammel, så du kan si det slik at vi har vært dønn slitne.

Heldigvis begynner ting å gå rett veg, men vegen er lang, og det er tungt å svelge at de man trodde var de nærmeste skulle svikte så totalt.

Vi har prøvd å ta opp dette med mine foreldre, men de blir rett og slett sure og ser ikke problemet.

Men har ikke de en 11-åring i tillegg? For i så fall er de vel relativt unge og muligens i full jobb selv.

Da skjønner jeg jo at de ikke orker å stille opp så mye som to voksne uten jobb og barn...

[Gjest Mom33]

Aldri.

Det skyldes litt veldig lange avstander, alder og det faktum at vi ikke har kontakt med alle besteforeldrene.

Vi har heller ikke "avlastning" andre steder, men det håper vi å få til etter hvert gjennom samarbeid med en annen barnefamilie som har det omtrent som oss.

[Gjest Persille]

Jeg flyttet inn i huset til mamma da jeg flyttet fra faren til snuppa - så hun stiller naturlig nok mye opp for oss. Snuppa er der rett som der er alene, og often sammen med meg også.

Hun sover sjelden der da, i og med at mamma kan legge henne hos meg og så ta med babycallen over til seg selv.

Farmor/-far vet jeg ikke noe særlig om - vet de er på besøk endel, men tviler på hun sover der alene noen gang. Mest fordi faren vil ha tiden han har henne sammen med henne. Når han skal noe i "sine" helger, bytter vi helg.

[Gjest girasol]

Svigers bor 20 min.unna, og de (særlig farmora til knærten) er flinke til å ta imot både overnattingsbesøk og ettermiddagsbesøk en gang i blant (kanskje 1 gang hver 6.uke eller så...), de har også hatt med seg ungen til hytta i 5 dager, og da vi blei akutt spysjuke både mannen og jeg her i vinter var svigerfar rask til å komme og hente ungen (de blei spysjuke de og, dagen etter ;-/) De har tre andre barnebarn som også har god kontakt med dem!

På en måte forventer vi at de skal stille opp "litt", men vi ville aldri krevd noe av dem. Veldig hyggelig at det er gjensidig, dvs.de forventer å være tilstede for ungene innimellom, men ikke hele tida!

Foreldrene mine bor 100 mil unna... men de har vært hos oss to ganger det siste året, og vi har vært hos dem 3 ganger, så vi har faktisk settes gjennomsnittlig annenhver måned! Mamma er mye syk så orker ikke passe ungen alene, skifte bleier, osv.men er en kløpper på å sitte med knærten på fanget å lese bok. Det er kun hvis morfaren også er til stede at de i fellesskap orker å passe knærten litt, da maks.et par timer i slengen. Det har de gjort et par ganger.

Jeg regner oss som av den heldige sorten, med god kommunikasjon med alle parter :-)

M.v.h.

[Gjest hvordan har dere det?]

Men har ikke de en 11-åring i tillegg? For i så fall er de vel relativt unge og muligens i full jobb selv.

Da skjønner jeg jo at de ikke orker å stille opp så mye som to voksne uten jobb og barn...

Joda, de har en på 11 år. Han er ofte (flere ganger pr. mnd) på besøk hos sin mormor, siden han er så stor at han ordner seg selv.

Mormor er ikke istand til å passe mine små (5, 4 og 2) (skulle bare mangle, hun er over 80, og var flittig barnevakt da jeg og min eldste bror var små!!)

høres jeg storforlangende ut?

Jeg ber kun om en helg iløpet av et år, ikke jevnlig avlastning.

De skal selvfølgelig leve sitt eget liv, vi har da også bare hatt de på besøk her en gang siden jul.

[Gjest Persille]

Joda, de har en på 11 år. Han er ofte (flere ganger pr. mnd) på besøk hos sin mormor, siden han er så stor at han ordner seg selv.

Mormor er ikke istand til å passe mine små (5, 4 og 2) (skulle bare mangle, hun er over 80, og var flittig barnevakt da jeg og min eldste bror var små!!)

høres jeg storforlangende ut?

Jeg ber kun om en helg iløpet av et år, ikke jevnlig avlastning.

De skal selvfølgelig leve sitt eget liv, vi har da også bare hatt de på besøk her en gang siden jul.

Ok, noen helger nå og da synes jeg er rimelig - og normalt. Trodde du mente at de skulle stille opp omtrent ukentlig, jeg

[Gjest amparro]

Mine foreldre og svigermor bor 25 min unna oss. Mine foreldre har jenta vår fast på overnatting hver 14 dag. Ellers har de henne på overnatting ca. en gang i måneden tenker jeg. Nå i sommer har det vært mer. De spør om å få ha henne og lengter etter henne når de ikke har sett henne på et par dager :-)

Hun sover kanskje hos svigemor 1-2 ganger i halvåret. vi spør henne så og si aldri fordi mine foreldre "alltid" har lyst.

Vi har også søsken rundt oss som gjerne stiller opp som barnevakt.

[Basf]

Foreldrene til mannen min er helt fantastiske- stiller ALLTID opp, og påstår de ville betalt for å se poden(ber om å få komme og treffe/se barnebarnet sitt). De har enn så lenge bare han (vi blir snart flere:-) Bor 30 og 60min unna, etter årstiden.

Foreldrene mine er mer av typen som har "sitt eget liv", og så har nettopp søsteren min fått barn også. De passer gjerne poden vår, men alt helst på deres premisser (altså ikke alltid for å hjelpe oss)

De bor 15min unna.

Så, foreløpig er vi VELDIG heldige, og har/får masse hjelp.

Jeg forstår at foreldrene våres har sine egne liv, men har vanskelig for å skjønne de besteforeldsrene som ikke interesserer seg for barnebarna sine i det heletatt.

[Gjest hvordan har dere det?]

Ok, noen helger nå og da synes jeg er rimelig - og normalt. Trodde du mente at de skulle stille opp omtrent ukentlig, jeg

Nei det får da være måte på!

Har da satt ungene til verden selv, og vil da gjerne ha dem rundt meg!

Men samlivet har godt av en frinatt i ny og ne uten "nattevandrere", særlig siden vi bor slik til at å gå ut for å spise eller kino medfører behov for barnepass over natten. (avhengig av ferge, som ikke går kveld og natt)

[Gjest synes jeg]

Vi bor veldig nær besteforeldre. Vi går på besøk et par ganger i uka, Når en av oss jobber og den andre trenger å gjøre noe viktig møte med jobb,tannlege e.l. så passer de barna et par timer.

Ellers så er enten jeg eller mannen min hjemme og er barnevakt når den andre skal ut på kvelden. Det er kun i bryllup osv. vi har barnevakt om kvelden.

Det er veldig viktig og ikke forvente at besteforeldre skal være barnevakter! Noen har kapasitet og lyst mens andre helst vil slippe og det må respekteres! De er ferdige med småbarn og må nyte sin fritid som de vil.

Mener dermed at hvis det er noe veldig viktig så bør dem stille opp, men ikke når man bare vil ha seg en frihelg på kos. Da kan man jo se seg rundt i nabolaget og kanskje finne seg ei jente som vil sitte barnevakt på kveldene.