Gå til innhold

Er jeg forstyrret?


bella_31

Anbefalte innlegg

Jeg har hatt ubehandlet angst og depresjon i 11 år. Ofte gir det seg utslag i muskelspenninger og smerter.

Jeg er høyt utdannet, men har ikke arbeidet hardt for å oppnå det og har tatt en 6-årig universitetsgrad nærmest uten å lese. Som barn kjedet jeg meg i skolen og fant at oppgavene var for lette. Jeg oppsøkte voksen kontakt da jeg fant barn på min egen alder barnslige og uvitende. Jeg ble frosset ut fra lokalsamfunnet noe som vedvarte til jeg flyttet etter videregående.

Min mor foretrakk min lillesøster fremfor meg og jeg hadde liten kontakt med henne selv om hun var hjemme daglig. Jeg var mest med far som presset meg frem til gode idrettsprestasjoner og var opptatt av slanking hele tiden. Min far kontrollerte alt jeg puttet i meg.

Lærerinnen min likte meg ikke og skjelte meg ut for å gjøre for mye skolearbeid hjemme, gjerne i påhør og til ydmykelse for de andre elevene.

Som barn startet jeg å lyve for å pynte påvirkeligheten eller for å få oppmerksomhet. Dette er en tendens som har fortsatt. Jeg lyver og manipulerer andre for å oppnå ting enten oppmerksomhet eller penger. I voksen alder har jeg utviklet et høyt pengeforbruk. Jeg betaler sjelden krav som ikke er helt nødvendig og også disse for sent. Oppstår det problemer med namsmannen etc. vurderer jeg selvmord og ber legen om beroligende tabletter. Samtaler med namsmannen har en tendens til å ende med at de anser meg ikke søkegod slik at jeg slipper å betale noe, de har oppriktig sympati for meg. Pengeproblemene skjuler jeg for alle og hevder jeg har god råd.

Jeg har i hemmelighet mottatt attføring i 7 år (fikk den stadig forlenget). Jeg er ute av stand til å beholde en vanlig jobb. Jeg kan ikke ta ordre, møter ikke opp, anser ledelsen for å være idioter noe som medfører at jeg innser jeg bør starte for meg selv.

Jeg nekter å følge saueflokken og går ikke på noen utesteder hvor jeg ikke har VIP kort (les: må stå i kø). Utseendet har jeg brukt aktiv fra jeg oppdaget at jeg var vakker i 20 års alderen. Jeg kler meg gjerne i skjørt, kjoler og høyhælte sko. Og ser ut som jeg har en ekstravagant livsstil. Jeg har speil over hele leiligheten og er svært opptatt av å fotografere meg selv samt å slanke meg eller på annen måte perfeksjonere utseendet.

Jeg blir som regel kun intressert i menn som har en kjæreste/kone fra før. Denne gangen har forholdet vart temmelig lenge og jeg har funnet ham lett å styre, han gjør som jeg ønsker og elsker meg høyt noe som er gjensidig. Sexlivet er fantastisk og det å ha sex er i praksis det eneste som er fullstendig tilfredstillende for meg for tiden. Hindrer praktiske ting meg i å ha sex med kjæresten blir jeg rasende nedfor og vil gjøre forholdet slutt. Jeg vil ikke ha barn, men liker tanken på at noen vil ha barn med meg.

Målet mitt er å få mest mulig makt og prestisje noe jeg vet jeg kan oppnå da jeg har mye mer enn de fleste, jeg har alltid drømt om dette. At jeg vinner over eller ydmyker andre gir meg tilfredshet. Jeg har ingen empati med andre så lenge deres problemer ikke går utover meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hm. Jeg tror deg ikke. Du er nok ikke god nok til å ljuge.

Som romanmanus var det blitt sendt tilbake, for å si det sånn.

Så det gjør du ikke? Vel, det er kanskje ikke det smartetste du kan skrive på et forum som dette.

Hva er usannsynlig med historien og hvilke punkter tror du ikke på?

Husk at folk skriver inn hit med reelle problemer man faktisk ikke kan ta opp andre steder. Jeg synes det er helt forkastelig at mennesker som kommer med slike utsagn om deg forsatt er på forumet.

PS: du er rapportert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Jeg tror deg ikke. Du er nok ikke god nok til å ljuge.

Som romanmanus var det blitt sendt tilbake, for å si det sånn.

å svare i denne tråden dersom du ikke har noe faglig å tilføre.

Jeg er ute etter konkrete svar, ikke sure oppgulp fra en som ikke har annet å gjøre enn å site på nett og spre om seg med tull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest anti psykopater

Så det gjør du ikke? Vel, det er kanskje ikke det smartetste du kan skrive på et forum som dette.

Hva er usannsynlig med historien og hvilke punkter tror du ikke på?

Husk at folk skriver inn hit med reelle problemer man faktisk ikke kan ta opp andre steder. Jeg synes det er helt forkastelig at mennesker som kommer med slike utsagn om deg forsatt er på forumet.

PS: du er rapportert!

Vel som du spør skal du få svar. Du lider høyst sannsynlig av dyssosial personlighetsforstyrrelse. Et penere ord for psykopati.

"Du er rapportert" kommentaren kommentaren din avlslører ditt sanne vesen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvis jeg var deg så ville jeg tatt kontakt med psykolog. Som en annen sier så kan du virke narsissistisk:

En narsissist har et svært høyt selvbilde, i motsetning til unnvikende og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Personen har svært høye tanker om seg selv og om sine egne evner og fortreffelighet. Han trenger ros og anerkjennelse, men har ofte lite empati for andre. Personen forventer også å bli anerkjent for sine bragder og talenter, er svært opptatt av sine fantasier om ubegrenset suksess, styrke, vakre utseende eller ideelle kjærlighet. En narsissist forventer å få spesialbehandling og at andre følger hans eller hennes beskjeder og oppfyller forventningene. Imidlertid kan de være misunnelig på andre eller tro at andre misunner ham, og kan være arrogante og mangle empati eller medfølelse. Ofte kan slike oppfattes som manipulerende og at de utnytter situasjoner og personer kun til egen fordel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Cathsva

Kjenner meg mye igjen i det du skriver her...Skremmende, trodde nesten jeg var alene med de følelsene-og her kommer plutselig ordene på dem...

Særlig med menn,er gift men undertrykker han veldig- har tilogmed fått klarsignal til å vær utro.Har gått i terapi av og på i to-tre år . Min mann forstår mye av "sykdomsbildet"mitt.Han ser at jeg sliter: Bigtime.

Det som hjelper meg er å enten ødelegge/lage intriger i nær familie eller ha sex med andre-særlig gifte menn.Men her setter jeg mine følelser helt til sides og kjører et show som de sent vil glemme.Det har med å bli annerkjent tror jeg.

Og å dominere litt.

Har også hatt en far som var kald og følesesløs- han kunne like gjerne vært et bilde på veggen. Min mor derimot er nok mer lik meg- har alt vettet og vet å bruke det til sin fordel til andres ulykke.

Etter at jeg la kortene på bordet for min mann- om min utroskap gjennom flere år, var jeg endelig presset til å spille med åpne kort hos terapauten-og føler en fremgang der.

Trodde forresten ikke at Psykopater ønsket å forandre seg til det bedre- men det vil jeg!!For alt jeg er god for ønsker jeg det!

Hater å føle meg så verdiløs at jeg må bli en annen for å komme gjennom dagen!

Hater å påføre mine nærmeste så mye smerte!! -empati og sympati er tilstede-tidvis.

Syns at det er riktig å holde kjeft her- om en ikke har noe fornuftig å komme med.Det er ikke mange steder en kan blottlegge seg å få råd!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

narsississtisk personlighetsforstyrrelse?

Tviler på at jeg stavet det rett, men...

Jeg mener det staves narcisistisk. Tja, jeg vet ikke rett og slett. Har forsøkt å søke behandling, men ventelistene er lange så derfor håpet jeg på svar fra fagpersonen her på forumet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel som du spør skal du få svar. Du lider høyst sannsynlig av dyssosial personlighetsforstyrrelse. Et penere ord for psykopati.

"Du er rapportert" kommentaren kommentaren din avlslører ditt sanne vesen.

Tvilsomt. utifra det jeg har lest om såkålte psykopater (omstridt diagnose) mangler de innsikt i at det feiler dem noe og søker ikke hjelp.

Jeg har søkt psykologhjelp siden studietiden, men grunnet ventelister har de ikke kunnet tilby meg noen form for hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg mye igjen i det du skriver her...Skremmende, trodde nesten jeg var alene med de følelsene-og her kommer plutselig ordene på dem...

Særlig med menn,er gift men undertrykker han veldig- har tilogmed fått klarsignal til å vær utro.Har gått i terapi av og på i to-tre år . Min mann forstår mye av "sykdomsbildet"mitt.Han ser at jeg sliter: Bigtime.

Det som hjelper meg er å enten ødelegge/lage intriger i nær familie eller ha sex med andre-særlig gifte menn.Men her setter jeg mine følelser helt til sides og kjører et show som de sent vil glemme.Det har med å bli annerkjent tror jeg.

Og å dominere litt.

Har også hatt en far som var kald og følesesløs- han kunne like gjerne vært et bilde på veggen. Min mor derimot er nok mer lik meg- har alt vettet og vet å bruke det til sin fordel til andres ulykke.

Etter at jeg la kortene på bordet for min mann- om min utroskap gjennom flere år, var jeg endelig presset til å spille med åpne kort hos terapauten-og føler en fremgang der.

Trodde forresten ikke at Psykopater ønsket å forandre seg til det bedre- men det vil jeg!!For alt jeg er god for ønsker jeg det!

Hater å føle meg så verdiløs at jeg må bli en annen for å komme gjennom dagen!

Hater å påføre mine nærmeste så mye smerte!! -empati og sympati er tilstede-tidvis.

Syns at det er riktig å holde kjeft her- om en ikke har noe fornuftig å komme med.Det er ikke mange steder en kan blottlegge seg å få råd!!!

Hei.

Jeg tror nok psykopatdiagnosen sitter løst her på forumet. meg bekjent innser de gjerne ikke at problemet ligger hos dem.

Du ønsker å forandre deg så også jeg.

Personlig er jeg veldig trofast selv andre er utro med meg for å si det slik. Jeg har aldri klart å svike en mann jeg elsker med å være utro med en annen. Men jeg har nok andre mangler og feil. imidlertid går jeg som sagt ofte etter opptatte menn og det vet jeg selv ikke er noe godt karaktertrekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Cathsva

Hei.

Jeg tror nok psykopatdiagnosen sitter løst her på forumet. meg bekjent innser de gjerne ikke at problemet ligger hos dem.

Du ønsker å forandre deg så også jeg.

Personlig er jeg veldig trofast selv andre er utro med meg for å si det slik. Jeg har aldri klart å svike en mann jeg elsker med å være utro med en annen. Men jeg har nok andre mangler og feil. imidlertid går jeg som sagt ofte etter opptatte menn og det vet jeg selv ikke er noe godt karaktertrekk.

Tror de fleste her inne sliter med NOE.Poenget er om en får noe fornuftig svar.

Det er vanskelig å avle frem noen fremgang her , men litt selvinnsikt kansje..

Og utro kan en forresten være på andre plan enn seksuellt.Har aldri elsket noen andre enn min mann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Best wishes!

Jeg holder også en knapp på narsissistisk personlighetsforstyrrelse - som sikkert for utenforstående kan se ut som antisosial pga dette med manglende empati og samvittighet.

Lykke til med behandling og sånt i alle fall

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tvilsomt. utifra det jeg har lest om såkålte psykopater (omstridt diagnose) mangler de innsikt i at det feiler dem noe og søker ikke hjelp.

Jeg har søkt psykologhjelp siden studietiden, men grunnet ventelister har de ikke kunnet tilby meg noen form for hjelp.

Bare av nysgjerrighet, - hvordan takler du å bli eldre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det overasker meg at du ser dine egne "onde" trekk så godt.

Hvordan klarer du å se dine feil så godt og samtidig fortsette å gjøre onde ting?

Ligger det noe bak din oppførsel som f.eks traumer fra barndommen?

Jeg har ofte lurt på hva som skjer i hodet på mennesker som har glede av å gjøre andre vondt.

Hvor er samvitigheten?

Er selv utsatt for incest fra en onkel med psykopatiske trekk. Hva skjer i hodet på sånne mennesker?

Nå var det ikke sånne ting du hadde gjort, men du har en del psykopatiske trekk. Søk hjelp før du gjør mer skade for deg selv og andre.

At du ser disse sidene selv er jo positivt. Håper du kan få oppleve gleden av å gjøre noe godt for andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Håvard Dahl, psykiater

Ja, du har overveiende sannsynlig en personlighetsforstyrrelse i cluster B med narsissistiske, emosjonelt ustabile og dyssosiale trekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det overasker meg at du ser dine egne "onde" trekk så godt.

Hvordan klarer du å se dine feil så godt og samtidig fortsette å gjøre onde ting?

Ligger det noe bak din oppførsel som f.eks traumer fra barndommen?

Jeg har ofte lurt på hva som skjer i hodet på mennesker som har glede av å gjøre andre vondt.

Hvor er samvitigheten?

Er selv utsatt for incest fra en onkel med psykopatiske trekk. Hva skjer i hodet på sånne mennesker?

Nå var det ikke sånne ting du hadde gjort, men du har en del psykopatiske trekk. Søk hjelp før du gjør mer skade for deg selv og andre.

At du ser disse sidene selv er jo positivt. Håper du kan få oppleve gleden av å gjøre noe godt for andre.

Jeg gjør mye godt for andre og har glede av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare av nysgjerrighet, - hvordan takler du å bli eldre?

De beste årene mine har vært fra 29-31. Jeg holder meg i god form og har ingen problemer med å bli eldre.

Det var verre å være barn for å si det slik.

Jeg har ingeting til felles med hovedpersonen i Oscar Wildes roman bilde av Dorian Grey for å si det slik.

En siste ting: å ha passert 30 har ingenting med å bli eldre å gjøre. det enste tegnet jeg har merket på at jeg er voksen er a sexen blir bedre og forbrenningen går litt ned slik at jeg må spise litt mindre. Vi er lite disponert for rynker og annet i vår familie.

Men jeg blir gjerne både 40, 50, 60, 70 osv også når den tid kommer. All alder har sin sjarm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest LucySky

De beste årene mine har vært fra 29-31. Jeg holder meg i god form og har ingen problemer med å bli eldre.

Det var verre å være barn for å si det slik.

Jeg har ingeting til felles med hovedpersonen i Oscar Wildes roman bilde av Dorian Grey for å si det slik.

En siste ting: å ha passert 30 har ingenting med å bli eldre å gjøre. det enste tegnet jeg har merket på at jeg er voksen er a sexen blir bedre og forbrenningen går litt ned slik at jeg må spise litt mindre. Vi er lite disponert for rynker og annet i vår familie.

Men jeg blir gjerne både 40, 50, 60, 70 osv også når den tid kommer. All alder har sin sjarm.

Så bra at du eldes så fint.

De rundt deg har det antakelig litt verre.

(Jeg har familiemedlem med mange av dine trekk, og h*n har ødelagt fem barn, nå voksne).

Gå i terapi?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en annen

Jeg mener det staves narcisistisk. Tja, jeg vet ikke rett og slett. Har forsøkt å søke behandling, men ventelistene er lange så derfor håpet jeg på svar fra fagpersonen her på forumet.

Det staves 'narsissistisk'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...