Besteforeldre samvær, del 3..

[Gjest hvordan har dere det?]

Tydelig at dette engasjerer mange, og mange meninger kommer frem. FLOTT!

Fikk gode svar på mine spørsmål, og det er veldig greit å få se tingene fra flere vinkler.

Jeg formulerte meg sikkert litt klønete mht. ordet avlastning.

Det er jo en selvfølge at hvis ungene skal bruke noen timer, en dag eller helg hos sine besteforeldre så må det jo være av glede og et ønske om det, ikke pliktoppdrag.

Grunnen til at jeg brukte ordet avlastning, har nok med det ene barnets sykdom og gjøre, siden vi har vært dønn slitne. (vet at vi er mange om det altså!)

Jeg mente det ikke som om jeg ikke klare å ta meg av mine egne unger, for det gjør jeg da i aller høyeste grad

I tillegg så er det veldig sårt for meg å oppleve at mine foreldre ikke ønsker å bli kjent med sine barnebarn, både ved å besøke oss, og å la oss komme dit uten for mye sukk og stønn.

[flisa]

Som mormor og mor med småbarn selv - så kan jeg bare si at jeg har lyst til å sare nei hver gang jeg blir bedt om å være barnevakt -for det er så deilig å tenke at man skal sove lenge på lørdag - drikke vin, gå på kino med gubben - eller rett og slett sitte 8 timer i strekk med en bok. - - men samvittgheten min sier ja likevel.

Det er ikke noe "bestemor-gen" hos meg i alle fall -som døøør etter å være barnevakt - men jeg elsker ungen som bare det likevel - kanskje vanskelig å skjønne?

[kakki1365380609]

Som mormor og mor med småbarn selv - så kan jeg bare si at jeg har lyst til å sare nei hver gang jeg blir bedt om å være barnevakt -for det er så deilig å tenke at man skal sove lenge på lørdag - drikke vin, gå på kino med gubben - eller rett og slett sitte 8 timer i strekk med en bok. - - men samvittgheten min sier ja likevel.

Det er ikke noe "bestemor-gen" hos meg i alle fall -som døøør etter å være barnevakt - men jeg elsker ungen som bare det likevel - kanskje vanskelig å skjønne?

Men du har små barn selv og da er det vel kanskje litt annerledes enn om det ikke har vært småbarn i familien de siste 20 årene og man har alle kvelder til egen disposisjon i utgangspunktet? Om du skjønner.........

[Gjest Hildegard B.]

Som mormor og mor med småbarn selv - så kan jeg bare si at jeg har lyst til å sare nei hver gang jeg blir bedt om å være barnevakt -for det er så deilig å tenke at man skal sove lenge på lørdag - drikke vin, gå på kino med gubben - eller rett og slett sitte 8 timer i strekk med en bok. - - men samvittgheten min sier ja likevel.

Det er ikke noe "bestemor-gen" hos meg i alle fall -som døøør etter å være barnevakt - men jeg elsker ungen som bare det likevel - kanskje vanskelig å skjønne?

Nei, jeg skjønner deg utmerket godt. Og planlegger å ha det slik selv!

Denne sytingen etter at foreldrene fortsatt skal ordne opp, og følge med i livet til voksne barn skjønner jeg overhodet ikke.

Om barnevakt/avlastning er et stort ønske, så går det fint an å ansette noen.

[Gjest gladmor]

Har det likens som deg.

Sårt i begynnelsen, men jeg lærte å leve med det. SKjønte etter hvert at besteforeldrene _elsker_ sine barnebarn, men at de ikke bare orker så mye.

Min mann og jeg har aldri hatt en eneste frihelg siden vi fikk førstefødte for 14 år siden. Ikke et døgn en gang...

Nå er ungene såpass store at de passer seg selv. Jeg - som mor gjennom 14 år- kjenner selv jeg er "lei" barn. Elsker dem over alt, men er allikevel litt "lei" på den måten at jeg har lyst å gjøre andre ting enn BARE å være mor/passe barn.

Så nå har jeg enda større forståelse for at mine foreldre/svigerforeldre ikke noen gang har lånt barnebarn. Og igjen- jeg vet de elsker sine barnebarn.

[flisa]

Men du har små barn selv og da er det vel kanskje litt annerledes enn om det ikke har vært småbarn i familien de siste 20 årene og man har alle kvelder til egen disposisjon i utgangspunktet? Om du skjønner.........

Nei - jeg tror det hadde vært verre for meg om jeg IKKE hadde hatt småunger sjøl -for da glir jo barnebarnet bare inn som en til i flokken. Det handler mer om meg selv og at jeg er over 40 år og tyngdekraften har begynt å virke på mine flotte pupper og denslags -og jeg trenger litt TID for meg selv! :-)

[cecily]

Det siste du nevner kan jeg veldig godt forstå er sårt. Jeg tar det som tidligere nevnt som en selvfølge at særlig mine foreldre kommer til å ønske å ha masse kontakt med eventuelle barnebarn. Og jeg er helt sikker på at mamma kommer til å bli helt vill og gal dersom jeg blir gravid. Men som en sliten kvinne over 50 år, så tviler jeg svært på om de kommer til å melde seg selv som barnevakt en hel dag eller helg før ungene er minst over bleieperioden.

På samme måte som jeg er oppriktig interessert i å bli tante og helt sikkert kommer til å ønske å passe dem alene for å bli kjent med dem.

Barn til veldig nære venninner ønsker jeg også å se og bli kjent med.