Hvordan takle dette

[Gjest usikker mamma]

Tenkte jeg ville spøre noen her inne om råd. Vi har en liten jente på vel 4 år. Hver eneste situasjon hvor hun blir sint og lei av oss som foreldre(såsom nei til mer is ol.) kan fortiden utløse voldsomme reaksjoner. Hun uttrykker sitt sinne verbalt og roper ting som at hun har ingen foreldre, eller at hun ikke har noen mamma. At hun ikke vil være her hos oss osv. Dette er ting jeg regnet med å få høre av henne som tenåring, og ikke av henne som 4 åring. Hun er veldig selvstendig, det har hun vært hele tiden. Føler at hun den siste tiden har fått et veldig bevist forhold til sin egen fortid, som altså var uten oss. Når sinnnet legger seg vil hun helst ikke snakke om hva hun har sagt, for selvfølgelig er vi mamma og pappa og hun skal være her for bestandig. Har noen gode råd for hvordan vi bør opptre/svare henne. Høre gjerne fra noen med lignende erfaringer.

[trompet]

For det første så er hun i trass alderen å den varer hele livet he he

Hun prøver bevisst å få bevis på det motsatte, at hun har en mamma osv.Så det er bare å si det som det er,- Jo da gullet mitt du har en mamma, å det er ingen barn som kan velge mamman sin , så du er nok veldig uheldig som har meg osv. Men det er ikke noe å gjøre noe med. så NEI, du får ikke noe is nå for jeg er mamma å jeg bestemmer. men du får gjærne en kos , for det er det mamma ønsker seg.

Ellers ville jeg latt henne furte til hun kommer fram å har "glemt" hele greia å så snakke med henne som om ingen ting har sjedd, for deretter å ta det fram når det er mer ro . Å tenk hennes alder når dere prater om det, at du bestemmer osv

[Isabell78]

Hei!

Jeg er selv adoptert (fra Bangladesh), og kom til Norge da jeg ar 3 og en halv uke gammel. Jeg har også sagt slike ting i sinne, men det du må være klar over er at når man er liten så har man nødvendigvis ikke oversikt over hvor mye man sårer foreldrene når man sier slikt! Jeg har aldri vært av den oppfatning at foreldrene mine er noe annet enn nettopp foreldrene mine, men alikevel så sa jeg slike ting når jeg ble sint. Men som du sa i innlegget ditt så var jeg tenåring og ikke 4 år..

[ahg]

Jeg synes trompet sitt svar virker fornuftig. Gi bekreftelse på at dere er hennes foreldre, og ikke gjør noe stort ut av det. Jeg har vært dumming, den dummeste mammaen i hele verden, ikke min ordentlige mamma osv i raserianfall fra ca 3-årsalderen. Eldstejenta skal også stadig flytte til en venninne.

Det er ikke noe å ta tungt, ungene trenger bare å få ut frustrasjonen over at de ikke får viljen sin. Jeg tror det beste vi foreldre kan gjøre, er å være trygge på at vi _er_ barnas foreldre, og ikke ta det så tungt at vi får ubetenksomme utbrudd med jevne mellomrom.

Tror faktisk jeg vil ta det tyngre hvis/når det vil bli slengt slikt mot meg i tenårene. Da er de tross alt litt eldre og kan reflektere mer. Men jeg skal vel overleve det også.

[Gjest snikksnakk]

Kan du ikke bare snu på det og svare med samme mynt. Neste gang du blir sint på henne, så roper du at "Jeg har ingen datter!! Du er ikke barnet mitt!! Jeg vill ikke ha deg hos meg lenger!!".

Det tenker jeg vil svi i et skjørt barnesinn. Kanskje greit om du etterpå sier at du ikke mente det du sa. At du sa det bare for å vise henne at ting hun sier kan gjøre vondt selvom du vet at hun ikke mener det.

Det er ikke lov å slå og sparke dersom man er sint på noen. Ikke verbalt heller.

[Themar]

Kan du ikke bare snu på det og svare med samme mynt. Neste gang du blir sint på henne, så roper du at "Jeg har ingen datter!! Du er ikke barnet mitt!! Jeg vill ikke ha deg hos meg lenger!!".

Det tenker jeg vil svi i et skjørt barnesinn. Kanskje greit om du etterpå sier at du ikke mente det du sa. At du sa det bare for å vise henne at ting hun sier kan gjøre vondt selvom du vet at hun ikke mener det.

Det er ikke lov å slå og sparke dersom man er sint på noen. Ikke verbalt heller.

Så du mener beste læremetode er å "gi tilbake med samme mynt" - til en 4-åring?

Hmm...har du prøvd denne metoden?

[Gjest usikker mamma]

takk for all svar. Kommer nok til å fortsette vår fremgangsmåte med å overse den negative oppførselen og gi bekreftelser på at hun er vår. Hun har jo hele tiden brukt den fremgangsmåten når hun har vært sint på oss, dog aldri så direkte som nå. Det er nok bare jeg som er litt ekstra sår fortiden. Greitt å få satt det hele i perspektiv. Takk.

[Gjest girasol]

Så du mener beste læremetode er å "gi tilbake med samme mynt" - til en 4-åring?

Hmm...har du prøvd denne metoden?

Nei det tviler jeg på at vedkommende mener... tror det er et innlegg som er skrevet for å provosere...