Har selvreguleringen gått for langt?

[Gjest NB]

Vi har et vennepar som fikk barn for noen måneder siden. Barnet ammes, men ligger veldig mye på puppen. Hver gang barnet gråter litt blir hun plassert til brystet, og det skjer hyppig av og til flere ganger i timen. Moren mener det er sult og er redd for å nekte barnet brystet, at det vil gjøre ungen urolig. De er fryktlig slitne nå etter måneder med amming nesten konstant og selvfølgelig kommer ikke mor seg noe sted. Flere har forsøkt å foreslå at barnet bør "tvinges" til færre måltider nå, men mor og far er fast bestemt på at de følger "selvregulering".

Er ikke dette gått litt langt? Vet man skal la barnet selvregulere, men bør man ikke lære de etterhvert å ha større og færre måltider. Det må jo føre til at barnet aldri er fornøyd da det verken kan være ordentlig sultent eller mett. Av og til ser det ut til at hun (barnet) bare tar en liten slurk.

Er det noen som kan si oss utenforstående hva vi kan gjøre for dette paret, eller må vi bare stå å se på at de sliter seg ut og at stemningen hjemme blir mer og mer amper?

Skal selv få barn om noen mnd. Gjør jeg noe galt hvis jeg etter de første ukene er over forsøker å få barnet mitt til å ta mat regelmessig?

[MaSa]

Enkelte foreldre tåler ikke å høre at barnet er urolig eller gråter.

Jeg tror de har gått for langt når de etter flere måneder ennå ikke har begynt å stramme inn i retning av mer eller mindre "faste" spisetider.

Da vi fikk førstemann gjorde jeg som henne - de første tre ukene. Gutten hadde kolikk - og jeg stappet inn puppen i tide og utide for at han skulle roe seg. Beskjeden jeg da fikk på helsestasjonen, var at jeg måtte la det gå mer tid mellom hver foring - de anbefalte meg å la det gå rundt tre timer mellom hver runde. Det fikke jeg ganske raskt til - blant annet ved å putte ham i vogna og gå tur dersom han ble urolig kort etter mat. Da gikk jeg tur til han sovnet og sørget for å holde ham rolig tilstrekkelig lenge.

Etterhvert fikk han orden på spisingen sin og begynte å spise skikkelig til hvert måltid - slik at han ble god og mett - og holdt ut lengre før neste måltid. Så lenge han fikk en skvett i tide og utide ble han jo aldri ordentlig sulten - og spiste seg heller aldri skikkelig mett.

[laban]

Tja. Jeg har praktisert MÅLTIDER, ikke konstant suging, med begge mine etter veldig kort tid. Dvs. ikke like strengt etter klokka som i "gamle dager", men slik at det i begynnelsen var ca. 3 timer mellom hver gang, og etter hvert ca. 4 timer. Unntak: Den eldste fikk nok bruke meg litt som narresmokk på sen kveldstid, hun ville ikke ta smokk og hadde en uroperiode hver kveld (som er veeeldig vanlig) de første månedene. Den yngste tok heldigvis smokk - han sugde så hardt at jeg var kjempesår de første ukene. Dermed var det helt utelukket med konstant amming av ham.

Men jeg har hatt babyer som har vært flinke til å suge og tatt til seg mye ved hvert måltid, slik at jeg var sikker på at de ikke var sultne like etterpå.

Suger babyen du nevner, på noe annet (fingre, smokk)? Det er forskjell på sult og sugebehov, sistnevnte kan være helt enormt! Prøv også med flaske med morsmelk eller evt. erstatning, da vet man hvor mye de har fått i seg. Har babyen spist f.eks. 150 ml, kan mor trygt ta seg fri noen timer, mener jeg som ikke er noen ekspert. Perioden med fullamming varer jo ikke lenge i den store sammenheng, men hvis moren selv ikke trives med det, har ikke babyen vondt av litt faste rutiner etter hvert.

Ammingen et ganske kjekt påskudd for førstegangsfedre for aldri å slippe mor ut av huset alene et minutt - nå fornærmer jeg sikkert mange, men jeg påstår ikke at det er sånn for alle!

Når babyen er blitt 4-5 mnd og evt. begynner å kreve mer og mer pupp om natten, synes jeg man kan introdusere grøt.

[gyrken]

Jeg gikk aldri inn for å få faste spisetider, og trivdes godt med det. Etter en tid begynte han allikevel å spise sjeldnere og mer om gangen - helt av seg selv, men det var MYE amming de første 3-4 månedene, og sannsynligvis oftere enn gjennomsnittet etter det også. Han hadde stort sugebehov men tok ikke smukk, og jeg syntes det var ok å la han bruke meg. Puppen er mye mer enn bare mat for et spedbarn. Det er kos, nærhet, trygghet osv. også, og selv så jeg på det som en myk overgang fra å ligge inni magen til å komme ut i den store, skumle verden. ;-) Tross alt er det bare en kort periode dette står på, og jeg føler at det absolutt var verdt det for vår del!

Jeg skjønner ikke hvorfor du som venn av dette paret går rundt og bekymrer deg? De klarer sikkert å passe på seg selv og barnet sitt, og det kommer IKKE til å være på denne måten for alltid! Hvordan du velger å gjøre det med ditt barn, er selvfølgelig din egen sak. Jeg kjenner ei som var beinhard på dette med mat kun hver fjerde time helt fra starten. Den ungen grein mer enn noen av de andre og hun slet konstant med lite melk. Da ungen var tre måneder mistet hun melka helt..

[Gjest katja]

Jeg gikk aldri inn for å få faste spisetider, og trivdes godt med det. Etter en tid begynte han allikevel å spise sjeldnere og mer om gangen - helt av seg selv, men det var MYE amming de første 3-4 månedene, og sannsynligvis oftere enn gjennomsnittet etter det også. Han hadde stort sugebehov men tok ikke smukk, og jeg syntes det var ok å la han bruke meg. Puppen er mye mer enn bare mat for et spedbarn. Det er kos, nærhet, trygghet osv. også, og selv så jeg på det som en myk overgang fra å ligge inni magen til å komme ut i den store, skumle verden. ;-) Tross alt er det bare en kort periode dette står på, og jeg føler at det absolutt var verdt det for vår del!

Jeg skjønner ikke hvorfor du som venn av dette paret går rundt og bekymrer deg? De klarer sikkert å passe på seg selv og barnet sitt, og det kommer IKKE til å være på denne måten for alltid! Hvordan du velger å gjøre det med ditt barn, er selvfølgelig din egen sak. Jeg kjenner ei som var beinhard på dette med mat kun hver fjerde time helt fra starten. Den ungen grein mer enn noen av de andre og hun slet konstant med lite melk. Da ungen var tre måneder mistet hun melka helt..

Søsteren min slet fryktelig med ammingen, og drev og ammet nesten kontinuerlig i starten. Hun fikk beskjed av helsesøster om at barnet ikke burde få mat oftere enn hvert 2. - 3. time (tror jeg det var), det hadde visst noe med fordøyelsen å gjøre.

Så lenge hun ammet hele tiden var ungen konstant urolig, verken mor eller baby sov noe særlig de første ukene. Men når hun beinhardt ventet minst to timer, så roet babyen seg lettere - merkelig nok.

[nanna]

Jeg skjønner ikke hvorfor du absolutt skal "omvende" dem. Hvis det er slik de vil gjøre, så la dem det. Jeg syns ikke de gjør noe galt, heller. Jeg gjorde akkurat det samme med begge mine, og de er rolige, harmoniske barn.

Babyer trenger mye nærhet og kos - spesielt den første tiden. Og siden fordøyelsessystemet ikke er så godt i gang, så gjør det ikke noe med mange små måltider - heller tvert imot.

[gyrken]

Søsteren min slet fryktelig med ammingen, og drev og ammet nesten kontinuerlig i starten. Hun fikk beskjed av helsesøster om at barnet ikke burde få mat oftere enn hvert 2. - 3. time (tror jeg det var), det hadde visst noe med fordøyelsen å gjøre.

Så lenge hun ammet hele tiden var ungen konstant urolig, verken mor eller baby sov noe særlig de første ukene. Men når hun beinhardt ventet minst to timer, så roet babyen seg lettere - merkelig nok.

Sønnen min sov hele natten igjennom fra starten av, og jeg fikk beskjed på helsestasjonen at da var det ikke rart han hang i puppen hele dagen, han skulle jo lade opp til natta! ;-) Og såklart - innimellom gikk det flere timer mellom ammingene også, han sov jo en del på dagen i starten. Men jeg nektet han aldri puppen, så han la opp løpet selv.

Ikke vet jeg hva som er riktig eller galt, men det FØLTES riktig å gjøre det slik som vi gjorde det. Og det tror jeg er viktig, at man følger sine egne instinkter og bruker følelsene sine i babystellet, ikke bare læreboka. Dette paret som NB kjenner gjør sikkert akkurat det, og det må de nesten få lov til. :-)

[Gjest katja]

Sønnen min sov hele natten igjennom fra starten av, og jeg fikk beskjed på helsestasjonen at da var det ikke rart han hang i puppen hele dagen, han skulle jo lade opp til natta! ;-) Og såklart - innimellom gikk det flere timer mellom ammingene også, han sov jo en del på dagen i starten. Men jeg nektet han aldri puppen, så han la opp løpet selv.

Ikke vet jeg hva som er riktig eller galt, men det FØLTES riktig å gjøre det slik som vi gjorde det. Og det tror jeg er viktig, at man følger sine egne instinkter og bruker følelsene sine i babystellet, ikke bare læreboka. Dette paret som NB kjenner gjør sikkert akkurat det, og det må de nesten få lov til. :-)

Enig i at man må gjøre det som føles riktig, og det vil jo være forskjellig fra person til person.

Så lenge de selv syns det er greit å amme kontinuerlig hele døgnet, så er jo ikke det noe for andre å blande seg borti. Men hvis de (som min søster) blir nærmest desperate etter søvn, så vannvittig slitne at de bare vil gråte, da må man gjøre noe.

[laban]

Ref. diskusjonen mellom katja og gyrken nedenfor: Det er litt uklart hvorvidt det er du eller foreldrene som synes det bør gjøres noe. Du skriver at de er fast bestemte på å praktisere selvregulering, men samtidig at de er fryktelig slitne og at stemningen blir mer og mer amper. Mine råd og kommentarer nedenfor var ut fra at man ønsket en forandring på situasjonen - og svar til spøremålet om du kan gjøre det annerledes med din baby. Jeg er enig i at man ikke skal blande seg inn hvis det ikke er noen tydelig grunn til at man bør gjøre det.

[Elisabeth Tufte, helsesøster]

Kjære NB.

Ja, det er slitsomt for de fleste å få barn, men jeg tror det er viktig at foreldrene selv får bestemme hvordan de vil gjøre det. Har de selv presentert dette som et problem og ønsker råd? Spør hva de ønsker selv. Det å få bryst er jo mer enn mat, det er også trygghet og kos. Perioden varer heller ikke evig.Det å gi masse nærhet og tilfredstille barnets behov tror jeg foreldre føler at er verdt å bruke tid på. Det er en innvestering i fremtiden. Når det gjelder ditt eget kommende barn så må du nok forvente at barnet vil kreve brystet ofte den første perioden. Skal du kontrollere måltidene blir det ofte endel uro og skrik og det hadde gått fortere å heller legge barnet til. Du må prøve deg frem. Lykke til!

Informasjon via Internett erstatter ikke en legekonsultasjon. For en sikker

vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet bør du derfor rådføre deg

med legen din.

Vennlig hilsen

[Gjest NB]

Ref. diskusjonen mellom katja og gyrken nedenfor: Det er litt uklart hvorvidt det er du eller foreldrene som synes det bør gjøres noe. Du skriver at de er fast bestemte på å praktisere selvregulering, men samtidig at de er fryktelig slitne og at stemningen blir mer og mer amper. Mine råd og kommentarer nedenfor var ut fra at man ønsket en forandring på situasjonen - og svar til spøremålet om du kan gjøre det annerledes med din baby. Jeg er enig i at man ikke skal blande seg inn hvis det ikke er noen tydelig grunn til at man bør gjøre det.

Takk for svar! Det er mange her som mener at jeg burde ligge unna, og det har de sikkert rett i. Men det føles så vanskelig, for av og til er mor nesten på gråten til meg i telefonen. Hun klager over at hun er så sliten og at babyen krever så mye. Det er faktisk fra "boken" at de har denne "ammetaktikken" fra. De har forstått det som at babyen vil bli uharmonisk og urolig hvis de ikke gir henne mat når hun krever det. Jeg tror personlig at babyen trenger annen form for trøst og avledning enn puppen.

[EvaK]

Takk for svar! Det er mange her som mener at jeg burde ligge unna, og det har de sikkert rett i. Men det føles så vanskelig, for av og til er mor nesten på gråten til meg i telefonen. Hun klager over at hun er så sliten og at babyen krever så mye. Det er faktisk fra "boken" at de har denne "ammetaktikken" fra. De har forstått det som at babyen vil bli uharmonisk og urolig hvis de ikke gir henne mat når hun krever det. Jeg tror personlig at babyen trenger annen form for trøst og avledning enn puppen.

Kanskje det lureste er å be henne snakke med helsesøster om situasjonen. Da fremstår ikke du som bedreviter... og det er kanskje lettere å høre på råd fra en fagperson enn en som ikke har barn selv. Det er nemlig mange prinsipper man har før man får barn selv...

[pip]

Hun bør nok spørre moen med erfaring om råd, om hun vil ha hjelp.

Det som slår meg er at det kan tenkes det er noe annet barnet skriker etter enn pupp.... Poden hos oss hadde kolikk, men det skjønte jeg ikke før det hadde gått en god stuynd, fordi han i begynnelsen roet seg når han fikk pupp. Han fikk derfor pupp så og si døynet rundt, før det ikke virket lenger det heller.

Om de ikke bruker smukk, kan det jo være at barnet har et stort sugebehov, og ville roet seg med smokken.