Barnehagen liker at barna skriker

[Knotten]

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1096320.ece

I en barnehage foretrekker de at barna skriker når mor eller far går. Det betyr nemlig at de har et godt bånd til foreldrene.

Hmm..... betyr det at mine to, som ikke gråt under tilvenningen, ikke har et spesielt godt forhold til oss foreldre, det da?

[Gjest Elextra]

Hehe, sikkert .

Det er i hvertfall en litentrøst for de av oss som leverer hylende barn for tiden, "bortskjemte" på foreldrenes oppmerksomhet i hele sommer.

[MsSophie]

...eller min, som gråt som et uvær når han ble levert, og gråt om mulig enda mer da han ble hentet igjen..

Tror ikke jeg orker å analysere den engang..:-)

[muriel]

betyr i så fall at jeg har èn som er sånn passe engasjert, to som gir blanke - og til sist en liten en som etteret helt år i barnehage, nå er påmeldt til VM i tilknytning ;-)

[laban]

Hadde mine to vært adopterte, hadde begge vært gode eksempler på problemer adopterte barn kan ha - den ene typisk utrygg, med klenging og ekstrem rutineavhengighet, og den andre med tilknytningsproblemer (ingen problemer, nesten likegyldighet, ved avskjeder og nye miljøer).

Nå som de ikke er småbarn lenger, er det tydelig at en av de store forskjellene på dem mht. personlighet, er hvordan de opplever forandringer. Den eldste vil helst at ting skal være som de alltid har vært, den yngste er Forandring Fryder personlig. Jeg synes dermed ikke det er ikke så rart at de taklet barnehagen ulikt.

Jeg har aldri hatt noen tro på enkle sammenhenger av typen når foreldrene (vanligvis moren) gjør slik, blir barnet sånn.

[linko]

...eller min, som gråt som et uvær når han ble levert, og gråt om mulig enda mer da han ble hentet igjen..

Tror ikke jeg orker å analysere den engang..:-)

:-)

Tror ikke alt skal analyseres så nøye bestandig...

[linko]

Det er alltid lurt å skjære alle over en kam, det er jo ikke sikkert at de ansatte i barnehagen har ment det veldig bokstavelig, men at avisa har gjort et veldig stort poeng ut av en bisetning, eller noe.

Vi har heller ikke barn som skriker ved levering, de synes det er kjempearti i barnehagen (sikkert fordi vi har det så kjedelig hjemme??? ;-)

Jeg sier som Odin; aill e individa (med individuelle behov)...

[Knotten]

Hadde mine to vært adopterte, hadde begge vært gode eksempler på problemer adopterte barn kan ha - den ene typisk utrygg, med klenging og ekstrem rutineavhengighet, og den andre med tilknytningsproblemer (ingen problemer, nesten likegyldighet, ved avskjeder og nye miljøer).

Nå som de ikke er småbarn lenger, er det tydelig at en av de store forskjellene på dem mht. personlighet, er hvordan de opplever forandringer. Den eldste vil helst at ting skal være som de alltid har vært, den yngste er Forandring Fryder personlig. Jeg synes dermed ikke det er ikke så rart at de taklet barnehagen ulikt.

Jeg har aldri hatt noen tro på enkle sammenhenger av typen når foreldrene (vanligvis moren) gjør slik, blir barnet sånn.

Helt enig! Så fort man får flere enn ett barn, så ser en hvor ulike de er av natur.

Alt hadde vært veldig enkelt om man hadde hatt en fasit man kunne jukse-slått opp i FØR man prøvde seg på svaret

Lillebror har hele første året i barnehagen nektet plent å sette seg ned til frokost med det samme. Det er ikke hans greie, han må ha litt tid.

Storebror har sett det som trygt å vite at han skal sette seg rett ned og ved det få litt tid til å summe seg.

[Knotten]

Det er alltid lurt å skjære alle over en kam, det er jo ikke sikkert at de ansatte i barnehagen har ment det veldig bokstavelig, men at avisa har gjort et veldig stort poeng ut av en bisetning, eller noe.

Vi har heller ikke barn som skriker ved levering, de synes det er kjempearti i barnehagen (sikkert fordi vi har det så kjedelig hjemme??? ;-)

Jeg sier som Odin; aill e individa (med individuelle behov)...

Ikke sant

[Knotten]

betyr i så fall at jeg har èn som er sånn passe engasjert, to som gir blanke - og til sist en liten en som etteret helt år i barnehage, nå er påmeldt til VM i tilknytning ;-)

[Knotten]

...eller min, som gråt som et uvær når han ble levert, og gråt om mulig enda mer da han ble hentet igjen..

Tror ikke jeg orker å analysere den engang..:-)

*thihi* Fikk noe å tenke på nå, ja!

[Knotten]

Hehe, sikkert .

Det er i hvertfall en litentrøst for de av oss som leverer hylende barn for tiden, "bortskjemte" på foreldrenes oppmerksomhet i hele sommer.

Ja, det er klart

[Gjest mij]

Barnehagen kan ikke noe for hva avisen velger å blåse opp som "hovedtema" i en artikkel. Det er godt mulig dette var en liten kommentar som ble gjort til en stor sak.

[Knotten]

Barnehagen kan ikke noe for hva avisen velger å blåse opp som "hovedtema" i en artikkel. Det er godt mulig dette var en liten kommentar som ble gjort til en stor sak.

Mest sannsynlig, men morsom vinkling allikevel

[fyrlykt]

Det kan jo hende at de som ikke skriker er de som vet med sikkerhet at mamma eller pappa kommer tilbake som avtalt......

[Velouria]

Ja, Knotten, vi er nok noen fæle foreldre, eller så har vi bare utrolig nysgjerrige barn som elsker å utforske nye ting og muligheter. Jeg velger å tro det siste

[Lillemus]

Hmm... Hva skal jeg tro da, mitt Lille Frø har ofte ikke tid til å si hadet engang, langt mindre skrike! Tror ikke hun har skreket en eneste morgen iløpet av hele barnehagetiden sin og hun går nå inn i sitt femte og siste barnehageår....

[kakki1365380609]

Her i huset var det meg som svelget klumpen i halsen og tørket øyene ved bhg-start for eldstemann mens han hadde det kjempegøy fra første stund )

[jubalong70]

I alle dager!!! Synes det høres helt merkelig ut. Ingen av mine barn har grått når jeg har latt dem være igjen i barnehagen - unntatt ved noen få unntak. Tror jeg kan telle på 1 hånd hvor mange ganger det har skjedd.

Og likevel tør jeg påstå at jeg har et godt og nært forhold til barna mine.

Jeg ser på det som en fordel at barnet ikke gråter i barnehagen, fordi det betyr at de føler seg trygge der, og skjønner at mor/far kommer tilbake. E'kke det mye bedre da?

[Gjest neofix]

Mine to gråter i perioder ved leveringen. Og har gjort det jevnlig siden de begynte i barnehagen. Og jo, uten å ha lest slike artikler, så har jeg også tolket det som at de er sterkt knyttet til oss foreldre.

Kanskje har jeg utviklet et "selvforsvar" på området, men jeg ville faktisk syntes det var rart om de overhode ikke reagerte på forandringer og nye omsorgspersoner. Jo, jeg tolker det litt som at en del barn er rotløse, og for dem er det ikke nøye om de er hos mamma og pappa eller i barnehagen eller blir satt igjen hos en ukjent tante.

Samtidig vet jeg at barna mine trives i barnehagen, og at gråten slutter raskt etter at jeg har gått. De syns at avskjeden er vanskelig, for helst hadde de sett at jeg var der jeg også. Når de ser meg så orker de ikke tanken på at jeg skal bli borte. Når jeg ER borte så vet de jo at jeg kommer tilbake, og de er trygge og kjente i barnehagen, så da er det ikke nødvendig å gråte.

Har forresten også fått høre omtrent det samme fra barnehagen som det vises til i denne artikkelen.