Søsken

[Maggi]

Jeg har en datter på seks år som er svært sosial, flink med mennesker og på andre måter. Hun får lett gode venner, og leker godt med de fleste, uansett alder. Hun kan bli litt intens dersom hun får fritt spillerom eller jeg f.eks. får besøk mens hun _ikke_ får besøk. Lillebror fyller snart fire, og han er en helt annen type. Storsjarmør, men litt mer innesluttet. Han er veldig fysisk, og liker å sykle, springe, klatre i trær m.m. Han trives godt med sine kompiser, men han krever mer før han er tilfreds. Han reflekterer endel, og kommer ikke så rent sjeldent med gullkorn han har tenkt seg frem til. Han kan nok ofte bli litt irriterende for den store søsteren, for han vil være med på hennes lek og være der hun er. Minstejenta på to er fornøyd uansett, og sjarmerer seg gjerne med på leken med begge søsknene.

Nå er det slik at storesøster, som begynner på skolen, trenger mer tid og rom uten søskene som klister. Hun liker små leker og pusle med ting som blir feil for de andre. Og når hun får venninner, vil hun gjerne leke alene med dem. Men når lillebror får besøk, ja, da klorer hun seg gjerne fast i den leken de har også, overstyrer den og gjør den til sin arena. Av og til ser jeg at lillebror selv trives med det, mens jeg andre ganger synes å se at han gir litt opp ved siden av henne. Han er stor og flink, bevares, men ved siden av henne og hennes jentete flinkhet og større modenhet kan vel de fleste, kanskje særlig gutter, føle seg litt parkert. (Føler seg ser en bit av det som blir rollemønsteret siden i livet, kanskje. Så det for meg i et glimt.) Hva gjør jeg, og hva gjør dere, når de får besøk av sine venner? Får de velge selv om de vil ha med søsken, eller utfordrer dere dem til å inkludere søsken? Hva når småsøskene får besøk? Det er jo lett å si at de kan leke for seg selv, men verre er det jo når vennene til lillebror vil ha med storesøsken?

Det blir feil for meg å blande meg for mye, men ikke å blande seg føles også feil.. innimellom. Jeg forestiller meg at det er viktig at også lillebror får finne ut av sitt i fred, og at han også skal føle seg stor og flink, ikke bare ha lillebror-rollen. Men dilemmaet er at han er vant til å være lillebror, og forventer ikke mer. Kompleks spørsmål, men er det noen som henger med og gidder å engasjere seg?

Gode råd?

Mvh

[laban]

Jeg har ikke barn med så tett mellomrom at mine personlige erfaringer blir relevante for deg. Men jeg har sett mange eksempler fra både egne og andres barn, på at det er STOR forskjell på gutters og jenters (favoritt-)måte å leke på i den alderen. Så jeg er enig med deg i at begge kan trenge en egen arena for vennelek, ikke bare den eldste.

Kan du ikke bruke litt kvinnelist for å avlede henne - av typen "nå som lillebror er opptatt med kompisene, vil du kanskje benytte anledningen til å drive med (...en eller annen pirkete aktivitet som er uforenlig med små brødre...)?" På den måten blir hun ikke direkte avvist. Hun bør jo ikke få beskjed på en måte som kanskje fører til at hun heller ikke vil leke med broren etterpå.

[Maggi]

Jeg har ikke barn med så tett mellomrom at mine personlige erfaringer blir relevante for deg. Men jeg har sett mange eksempler fra både egne og andres barn, på at det er STOR forskjell på gutters og jenters (favoritt-)måte å leke på i den alderen. Så jeg er enig med deg i at begge kan trenge en egen arena for vennelek, ikke bare den eldste.

Kan du ikke bruke litt kvinnelist for å avlede henne - av typen "nå som lillebror er opptatt med kompisene, vil du kanskje benytte anledningen til å drive med (...en eller annen pirkete aktivitet som er uforenlig med små brødre...)?" På den måten blir hun ikke direkte avvist. Hun bør jo ikke få beskjed på en måte som kanskje fører til at hun heller ikke vil leke med broren etterpå.

Hmm, greit med bekreftelse på at det kan være lurt å la ham leke alene i perioder. Hun kan være hard å avlede, men jeg er muligens ikke flink nok til det. Så har jeg en liten rolseguri som elsker å legge sin hånd på det storesøster gjør, da. Stakkars storesøster (også), hun blir litt begrenset av at hun har småsøsken, tror jeg.

Men jeg tror du er inne på noe. Takk for råd!

[jubalong70]

Jeg synes alle bør ha rett til å leke alene med vennene sine. Regner med at vi får samme problemstilling nå som storesøster begynner på skolen, og får egne venner.

Til nå har jentene her hatt de samme vennene, og da har det vært naturlig at alle skulle leke sammen - også når de var 3.

Men når de får egne venner synes jeg det er greit at de får være litt i fred.

Jeg kommer nok til å snakke med dem om det, og som laban sier, tilby andre alternativer.

[Maggi]

Jeg synes alle bør ha rett til å leke alene med vennene sine. Regner med at vi får samme problemstilling nå som storesøster begynner på skolen, og får egne venner.

Til nå har jentene her hatt de samme vennene, og da har det vært naturlig at alle skulle leke sammen - også når de var 3.

Men når de får egne venner synes jeg det er greit at de får være litt i fred.

Jeg kommer nok til å snakke med dem om det, og som laban sier, tilby andre alternativer.

Ja, det er jeg enig med. Men bør det være slik at de _bare_ skal leke med egne venner dersom de ønsker det? Det fins jo noe midt i mellom. Kan barna dine når som helst gå på rommet sitt (har de eget rom?) og si at de andre ikke får komme inn? Egne leker? Lekene på rommet sitt?

[jubalong70]

Ja, det er jeg enig med. Men bør det være slik at de _bare_ skal leke med egne venner dersom de ønsker det? Det fins jo noe midt i mellom. Kan barna dine når som helst gå på rommet sitt (har de eget rom?) og si at de andre ikke får komme inn? Egne leker? Lekene på rommet sitt?

Foreløpig har barna mine samme rom, og da får de ikke lov til å holde den andre ute.

Til jul får de egne rom, og da synes jeg at hovedregelen skal være at eget rom er eget rom. Søsken får lov til å komme på besøk, hvis det er greit for "eieren".

Jeg synes det er greit at søsken får være med i leken så lenge det er greit for de som opprinnelig kom sammen for å leke.

Leker synes jeg også opprinnelig skal være "eieren" sine. Men det er alltid fint å kunne dele og låne bort.

[Maggi]

Foreløpig har barna mine samme rom, og da får de ikke lov til å holde den andre ute.

Til jul får de egne rom, og da synes jeg at hovedregelen skal være at eget rom er eget rom. Søsken får lov til å komme på besøk, hvis det er greit for "eieren".

Jeg synes det er greit at søsken får være med i leken så lenge det er greit for de som opprinnelig kom sammen for å leke.

Leker synes jeg også opprinnelig skal være "eieren" sine. Men det er alltid fint å kunne dele og låne bort.

Du skriver at du praktiserer at leker skal være "eieren" sine. Jeg synes ofte det er vanskelig å huske hvem som oprinnelig eier lekene. Mye arves også, fordi den som fikk det vokste ut av det. Så jeg opererer med delt eierskap (sameie) på mange leker. Da blir prinsippet hvem so mhadde leken da konflikten oppsto. Det funker i grunnen greit i de fleste tilfeller. Men babyborn, bayblade osv hvor eier lett lar seg identifisere og barna passer på som smeder, da praktiserer jeg den regelen.

Nå er det slik at bare storesøster har eget rom. Hun har fremdeles endel fellesleker på søskenes rom. Bøker, lego , en del av egne leker osv. Jeg synes det blir så rart, og kanskje litt feil, at hun skal kunne gå på begge rom som hun vil (det slår ikke småsøskenene (på fire og to) at de kan be henne gå ut derfra), mens de stadig står og ber pent om å komme inn og leke med henne og en del av hennes svært ettertraktede leker. Men det er kanskje jeg som er litt for preget av å være i midten selv...?

Takk for svar.

Mvh

[jubalong70]

Du skriver at du praktiserer at leker skal være "eieren" sine. Jeg synes ofte det er vanskelig å huske hvem som oprinnelig eier lekene. Mye arves også, fordi den som fikk det vokste ut av det. Så jeg opererer med delt eierskap (sameie) på mange leker. Da blir prinsippet hvem so mhadde leken da konflikten oppsto. Det funker i grunnen greit i de fleste tilfeller. Men babyborn, bayblade osv hvor eier lett lar seg identifisere og barna passer på som smeder, da praktiserer jeg den regelen.

Nå er det slik at bare storesøster har eget rom. Hun har fremdeles endel fellesleker på søskenes rom. Bøker, lego , en del av egne leker osv. Jeg synes det blir så rart, og kanskje litt feil, at hun skal kunne gå på begge rom som hun vil (det slår ikke småsøskenene (på fire og to) at de kan be henne gå ut derfra), mens de stadig står og ber pent om å komme inn og leke med henne og en del av hennes svært ettertraktede leker. Men det er kanskje jeg som er litt for preget av å være i midten selv...?

Takk for svar.

Mvh

Jeg synes også det er logisk å la den som hadde leken sist i en konflikt få fortsette å ha den. (Så sant jeg vet eller barna er enige om hvem det var...)

Ellers har mine barn veldig mange leker i fellesskap de også. Da er det ingen som har "forkjøpsrett" - selvfølgelig.

Men jeg synes også det er vanskelig med endel av de konfliktene som oppstår mellom mine to. Særlig når jeg ikke vet hvem som hadde noe i utgangspunktet. Det er ikke lett å være rettferdig hele tiden.

JEg er selv storesøster med en lillebror som er 7 år yngre enn meg. Jeg er nok preget av at jeg HATET at han hele tiden skulle være med meg og mine venner. Det var nemlig ikke noe morsomt! Det var viktig for meg å være alene, eller alene med vennene mine.

Det blir sikkert en utfordring for meg å takle det når mine jenter som er så tett i alder har med seg venner hjem og søstera ønsker å være med å leke.

Likevel føler jeg på meg at det vil være mest riktig at den som har besøket og besøket selv er de som skal bestemme hvem som får være med.

Til nå har jentene mine hatt felles besøk, og da er det selvfølgelig at alle får være med på leken.