Når andre barn er eksluderende.

[Gjest katten kathinka]

Hvordan forholder dere dere til barn som er ekskluderende selv, men som selv krever å bli inkludert til en hver tid?

Eksempel:Nabogutten, som vanligvis leiker med mine barn, har besøk av en kompis. Vil da ikke leike med mine barn og er direkte ekkel mot de. Når det er motsatt og vi har besøk, og de ikke ønsker å leke med han, krever han å bli inkludert. Nekter å gå hjem, kommer til meg og sier fra at han ikke har noen å leike med osv. Dette kan skje 5 min etter at han har nektet mine barn å være med å hoppe på hans trampoline eller bade i hans basseng.

Hva skal jeg gjøre?

Skal jeg oppfordre barna mine til å være inluderende, alltid.

Eller skal jeg si at det er greit å ikke ville leike med han når han er ekle med dem og stenger dem ute fra leiken.

Er så råvill.

Dette gjelder også med gotteri ol. som han "alltid" går rundt med og ikke vil dele. Men han er den første til å ville ha når andre har noe. Her pleier jeg å sende han hjem når han ikke kan dele. Hva ville dere gjort?

[Gjest En mors synspunkt]

Jeg synes det er kjenmpeviktig at barn lærer seg å inkludere.

Er ganske så irritert på den nye idiotiske pedagogikken at barn skal slippe å ha andre med i leken om de ikke vil. Dette synes jeg er skikkelig galt og et stort tilbakeskritt i det å forebygge mobbing.

Etter de begynte med den teorien ble miljøet i barnehagen der min sønn går mye dårligere.

Jeg synes du skal lære barna dine og inkludere. Da vil de også tenke på de barna som aldri får være med i lek og bursdager på andre steder som i barnehage og skole. Det er langt viktigere enn om barna blir litt forstyrret i leken med å inkludere flere. Der det er husrom er det hjerterom og det bør også gjelde i lek.

Så si gjerne også til denne gutten at du forventer også at dine unger får være med når han har besøk.

[favn]

Jeg synes det er kjenmpeviktig at barn lærer seg å inkludere.

Er ganske så irritert på den nye idiotiske pedagogikken at barn skal slippe å ha andre med i leken om de ikke vil. Dette synes jeg er skikkelig galt og et stort tilbakeskritt i det å forebygge mobbing.

Etter de begynte med den teorien ble miljøet i barnehagen der min sønn går mye dårligere.

Jeg synes du skal lære barna dine og inkludere. Da vil de også tenke på de barna som aldri får være med i lek og bursdager på andre steder som i barnehage og skole. Det er langt viktigere enn om barna blir litt forstyrret i leken med å inkludere flere. Der det er husrom er det hjerterom og det bør også gjelde i lek.

Så si gjerne også til denne gutten at du forventer også at dine unger får være med når han har besøk.

'Er ganske så irritert på den nye idiotiske pedagogikken at barn skal slippe å ha andre med i leken om de ikke vil.'

Tuller du? Hvor er dette, da? Barnehager, skoler?

Det viktigste man kan sosialisere ungene til, er jo nettopp å være inkluderende. Akkurat som du sier

[Gjest katten kathinka]

Jeg synes det er kjenmpeviktig at barn lærer seg å inkludere.

Er ganske så irritert på den nye idiotiske pedagogikken at barn skal slippe å ha andre med i leken om de ikke vil. Dette synes jeg er skikkelig galt og et stort tilbakeskritt i det å forebygge mobbing.

Etter de begynte med den teorien ble miljøet i barnehagen der min sønn går mye dårligere.

Jeg synes du skal lære barna dine og inkludere. Da vil de også tenke på de barna som aldri får være med i lek og bursdager på andre steder som i barnehage og skole. Det er langt viktigere enn om barna blir litt forstyrret i leken med å inkludere flere. Der det er husrom er det hjerterom og det bør også gjelde i lek.

Så si gjerne også til denne gutten at du forventer også at dine unger får være med når han har besøk.

Kan jeg det altså, snakke til han å si at alle skal leike sammen?

Føler at jeg blander meg litt mye jeg da....

[amtyst]

Skjønner godt dilemmaet ditt og er ikke ukjent med problemet... Jeg er enig med "en mors synspunkt" at man skal lære barna sine og inkludere og er selv veldig konsekvent og prinsippfast på dette området overfor mine barn.

Jeg oppfordrer aldri barna mine til å eksludere noen selv om de er blitt ekskludert selv, men sier at jeg

forstår godt at dem synes det er leit og forklarer at den andre parten handler feil ved å ekskludere.

Mitt dilemma har også dreid seg om lekekamerater som vil ha med mine barn på å ekskluderende leker. Min datter sier typisk:"Jeg sier at han kan være med, men venninna mi sier nei, og så vinner hun". Det er selvfølgelig umulig å vite hvor riktig dette er (jeg er ikke naiv), men jeg pleier å si at da får datteren min heller bli med den ekskluderte å leke, og nekte å bli med på den ekskluderende leken. Idealistisk, men temmelig tøft for en liten jente, er jeg redd. Likevel vet jeg ikke hvordan jeg ellers skal gripe det an, uten å tillate ekskludering....

[Åsemor]

'Er ganske så irritert på den nye idiotiske pedagogikken at barn skal slippe å ha andre med i leken om de ikke vil.'

Tuller du? Hvor er dette, da? Barnehager, skoler?

Det viktigste man kan sosialisere ungene til, er jo nettopp å være inkluderende. Akkurat som du sier

De sier det jo ikke på den måten i barnehagen da, men de lar ikke barn avbryte andre barns lek, da finner de heller på andre og spennende ting sammen med barnet.

[Maggi]

Jeg synes det er kjenmpeviktig at barn lærer seg å inkludere.

Er ganske så irritert på den nye idiotiske pedagogikken at barn skal slippe å ha andre med i leken om de ikke vil. Dette synes jeg er skikkelig galt og et stort tilbakeskritt i det å forebygge mobbing.

Etter de begynte med den teorien ble miljøet i barnehagen der min sønn går mye dårligere.

Jeg synes du skal lære barna dine og inkludere. Da vil de også tenke på de barna som aldri får være med i lek og bursdager på andre steder som i barnehage og skole. Det er langt viktigere enn om barna blir litt forstyrret i leken med å inkludere flere. Der det er husrom er det hjerterom og det bør også gjelde i lek.

Så si gjerne også til denne gutten at du forventer også at dine unger får være med når han har besøk.

Jeg har bestandig tenkt som deg, sikkert fordi jeg selv har gått i en slik skole og er av typen som alltid inkluderer og tenker på andre, gjerne før meg selv i en del sammenhenger. Jeg har lært meg som godt voksen å sette egne behov høyere enn jeg gjorde som barn, heldigvis! Jeg har tenkt mye over akkurat dette etter at jeg selv fikk barn, og synes nok dette er mer kompleks enn som så. Dette avspeiles i en annen variant i innlegget under med overskrift "Søsken".

Det er jo en vanskelig avveining, da, dette med at barna skal få velge selv lek og lekekamerater versus det å inkludere alle. Jeg synes det er viktig at barna skal få lov til å sette seg selv og leken i sentrum og få tid og rom til å bygge opp og holde på den gode leken med sine lekekamerater uten "alltid" å skulle tenke på "alle andre" og deres behov ved bl.a. å avbryte leken regelmessig for å inkludere andre. Leken blir jo ofte avbrutt, endret og tung å holde ved like hvis barn går inn og ut av den. Noen er rastløse og vil ut like fort som de kom inn, mens andre kan dvele ved leken i lengre tid, utvikle den osv. Det blir jo slik at enkelte alltid klarer å skape lek og moro rundt seg, tiltrekker seg andre i leken og er et slags midtpunkt. Er det da slik at disse barna alltid skal avbrytes og læres å inkludere andre? Det er en viss fare for at enkelte barn, gjerne dem med store sosiale ressurser, lærer å sette andres hensyn foran egne. De som da faller utenfor denne leken må selvfølgelig følges opp godt av de voksne slik at de blir aktivisert på en måte som gjør at de ikke føler seg utenfor eller eksludert. De må hjelpes til å finne sin gode lek, alene eller sammen med andre. Gruppene vil da naturlig ha ulike grupperinger, ikke klikker, ved god pedagogisk oppfølging.

Jeg synes selvfølgelig også det er svært viktig at barna lærer seg å inkludere andre, og all negativ eller systematisk eksludering bør imøtegås.

Dette er etter mitt skjønn to viktige hensyn som bør avveies for at alle barn utvikler seg på en fin måte, med god balanse mellom det å ta vare på seg selv og andre. Det er fint å lære seg å ta hensyn til andre, inkludere m.m., men ikke alltid på bekostning av egne behov. Dette fordi de menneskene som alltid lærer å inkludere, gjerne sliter litt med å sette egne behov i sentrum.

Mvh

[Gjest M.Angelica]

Jeg synes det er kjenmpeviktig at barn lærer seg å inkludere.

Er ganske så irritert på den nye idiotiske pedagogikken at barn skal slippe å ha andre med i leken om de ikke vil. Dette synes jeg er skikkelig galt og et stort tilbakeskritt i det å forebygge mobbing.

Etter de begynte med den teorien ble miljøet i barnehagen der min sønn går mye dårligere.

Jeg synes du skal lære barna dine og inkludere. Da vil de også tenke på de barna som aldri får være med i lek og bursdager på andre steder som i barnehage og skole. Det er langt viktigere enn om barna blir litt forstyrret i leken med å inkludere flere. Der det er husrom er det hjerterom og det bør også gjelde i lek.

Så si gjerne også til denne gutten at du forventer også at dine unger får være med når han har besøk.

"Etter de begynte med den teorien ble miljøet i barnehagen der min sønn går mye dårligere."

Det synes jeg sier mer om barnehagepersonalet enn den "nye teorien" som du kaller det..

[Gjest katten kathinka]

Skjønner godt dilemmaet ditt og er ikke ukjent med problemet... Jeg er enig med "en mors synspunkt" at man skal lære barna sine og inkludere og er selv veldig konsekvent og prinsippfast på dette området overfor mine barn.

Jeg oppfordrer aldri barna mine til å eksludere noen selv om de er blitt ekskludert selv, men sier at jeg

forstår godt at dem synes det er leit og forklarer at den andre parten handler feil ved å ekskludere.

Mitt dilemma har også dreid seg om lekekamerater som vil ha med mine barn på å ekskluderende leker. Min datter sier typisk:"Jeg sier at han kan være med, men venninna mi sier nei, og så vinner hun". Det er selvfølgelig umulig å vite hvor riktig dette er (jeg er ikke naiv), men jeg pleier å si at da får datteren min heller bli med den ekskluderte å leke, og nekte å bli med på den ekskluderende leken. Idealistisk, men temmelig tøft for en liten jente, er jeg redd. Likevel vet jeg ikke hvordan jeg ellers skal gripe det an, uten å tillate ekskludering....

Ja, er i prinsippet enig i at man alltid skal være inkluderende, men når de stadig "gir og gir" og opplever ekle ting tilbake er det ikke så lett og stå på krava. Og jeg synes det er vanskelig å kreve at de skal det også.

[Gjest En mors synspunkt]

De sier det jo ikke på den måten i barnehagen da, men de lar ikke barn avbryte andre barns lek, da finner de heller på andre og spennende ting sammen med barnet.

Jeg har snakket med andre foreldre om dette som har barn i andre barenehager. Det som gjentar seg er at barnehageansatte ikke følger opp det å hjelpe barn inn i lek hos andre. De har ikke tid til det. Flere av oss har sett at barn sitter alene uten noen å leke med og de ansatte forsvarer seg med den nye moderne pedagogikk at barna ikke trenger å innkludere. Huff jeg blir så sint at det koker innvendig. Lærer ikke barna empati som barn så lærer de det aldri. Jeg vil heller påstå at barn heller lærer å tenke alt for mye på seg selv og sine egne beov i dag.

[Gjest katten kathinka]

Jeg har snakket med andre foreldre om dette som har barn i andre barenehager. Det som gjentar seg er at barnehageansatte ikke følger opp det å hjelpe barn inn i lek hos andre. De har ikke tid til det. Flere av oss har sett at barn sitter alene uten noen å leke med og de ansatte forsvarer seg med den nye moderne pedagogikk at barna ikke trenger å innkludere. Huff jeg blir så sint at det koker innvendig. Lærer ikke barna empati som barn så lærer de det aldri. Jeg vil heller påstå at barn heller lærer å tenke alt for mye på seg selv og sine egne beov i dag.

Er enig, vi må jo alle være inkluderende.

Tenker på voksensituasjoner, f.eks. på jobben; vi sitter i kantina og en ny, enslig kollega kommer inn, selvfølgelig må man være imøtekommende og hyggelig.

Og om jeg og min venninne satt og hadde en hyggelig prat, og en 3 venninne kommer så ville jeg ikke stengt døra og sagt at det ikke passet.

Og dette skal jo barna lære seg....

[Gemini]

Ja, er i prinsippet enig i at man alltid skal være inkluderende, men når de stadig "gir og gir" og opplever ekle ting tilbake er det ikke så lett og stå på krava. Og jeg synes det er vanskelig å kreve at de skal det også.

Kan du ikke ta en prat med denne gutten på tomannshånd, eller evt. snakke litt generelt (med de andre tilstede) om disse tingene?

Og om det ikke funker, prøv å ta en prat med naboguttens foreldre, slik at dere kanskje kunne få en mer lik tilnærming.

[Gjest M.Angelica]

Er enig, vi må jo alle være inkluderende.

Tenker på voksensituasjoner, f.eks. på jobben; vi sitter i kantina og en ny, enslig kollega kommer inn, selvfølgelig må man være imøtekommende og hyggelig.

Og om jeg og min venninne satt og hadde en hyggelig prat, og en 3 venninne kommer så ville jeg ikke stengt døra og sagt at det ikke passet.

Og dette skal jo barna lære seg....

Men det fins jo tusen andre situasjoner der barn lærer seg å være inkluderende.

Liker du feks å bli avbrytt mens du feks løser kryssord (eller noe annet du sitter dypt konsentrert i) fordi noen andre sier at nå "Per" skal leke være med deg?

Jeg mener, hvis barna er inne i en fin og god lek, så skal ikke den avbrytes fordi alle andre skal være med. MEN, personalet må da sef. være flink til å finne en annen ting å gjør sammen med dette barnet.

Et eks:

Her en dag i b.hg så lekte noen gutter noe sjørøvergreier. De hadde lagd et slags skip som ingen fiender kunne komme ombord på.

Ei jente kommer bort til meg og sier hun ikke får være med å leke med de.

Jeg går bort til guttene sammen med henne og foreslår at hun kan feks være Sunniva (Kaptein Sabeltann står høyt i kurs) Det blir nærmest et ramaskrik uten like. Ingen jenter har adgang til skipet ders osv.

Da foreslår jeg til jenta at vi kan gå i sandkassa og leke.. Det vil hun gjerne. I sandkassa kommer det raskt flere barn til og de får en fin lek der.

Jeg synes da det hadde blitt feil og tvunget guttene til at hun jenta skulle vært med i leken. Da hadde nok den leken blitt avsluttet ganske fort. MEN hvis jeg da bare hadde sagt til jenta at hun skulle finne seg noe annet å gjøre, uten at jeg engasjerte meg, så blir jo det og helt feil.

Det gjelder jo å ha respekt for barna og leken. Men å bruke teorien som unnskyldning for at barn sitter alene og kjeder seg, blir galt!!

[Maggi]

Jeg har snakket med andre foreldre om dette som har barn i andre barenehager. Det som gjentar seg er at barnehageansatte ikke følger opp det å hjelpe barn inn i lek hos andre. De har ikke tid til det. Flere av oss har sett at barn sitter alene uten noen å leke med og de ansatte forsvarer seg med den nye moderne pedagogikk at barna ikke trenger å innkludere. Huff jeg blir så sint at det koker innvendig. Lærer ikke barna empati som barn så lærer de det aldri. Jeg vil heller påstå at barn heller lærer å tenke alt for mye på seg selv og sine egne beov i dag.

Det høres ut som de ikke klarer å gjennomføre en vesentlig del av den pedagogikk de forfekter. Det er jo helt avgjørende at de får gruppen til å fungere, sammen og hver for seg.

Man er ikke nødvendigvis en dyktig pedagog selv om man viser til en god pedagogisk teori.

[Gjest M.Angelica]

Det høres ut som de ikke klarer å gjennomføre en vesentlig del av den pedagogikk de forfekter. Det er jo helt avgjørende at de får gruppen til å fungere, sammen og hver for seg.

Man er ikke nødvendigvis en dyktig pedagog selv om man viser til en god pedagogisk teori.

"Man er ikke nødvendigvis en dyktig pedagog selv om man viser til en god pedagogisk teori."

Men, jeg er og enig at på noen avd. så trengs det flere voksne pr barn for å gi de den oppfølgingen de trenger =)

[Maggi]

"Man er ikke nødvendigvis en dyktig pedagog selv om man viser til en god pedagogisk teori."

Men, jeg er og enig at på noen avd. så trengs det flere voksne pr barn for å gi de den oppfølgingen de trenger =)

Ja, jeg er enig i at det kan skyldes det også. Det er jo ikke enten eller nødvendigvis. Det kommer jo litt an på både pedagogen og gruppen.

[Gjest M.Angelica]

Ja, jeg er enig i at det kan skyldes det også. Det er jo ikke enten eller nødvendigvis. Det kommer jo litt an på både pedagogen og gruppen.

Jepp! Vi er så enige vi to! hehe =)

[Maggi]

Jepp! Vi er så enige vi to! hehe =)

Det er godt at noen er enige en gang i blant! He he.

[tiliti]

Hm, når jeg var lita hadde jeg ei slik venninne.

Ettersom jeg hadde livssynsundervisning og mye fokus på den gyldne regel kom jeg frem til at det var en ok måte å gjøre det på.

Jenta ble vel stort sett utsatt for omsorgssvikt ved at hun hadde en mor som låste ungene ute og levde sitt eget liv med dem vandrende gatelangs, lite oppdragelse og oppfølging.

Tok sin tid, det gjorde det, men jeg kjente henne i mange år og etter en stund behandlet hun meg som jeg hadde behandlet henne - inkluderende, delte godteri etc etc.

Det kan jo hende det også kan lønne seg å ta en liten prat med denne gutten ja - men jeg ville ikke oppfordret ungene til å behandle ham "dårlig" tilbake.

[Gjest katten kathinka]

Men det fins jo tusen andre situasjoner der barn lærer seg å være inkluderende.

Liker du feks å bli avbrytt mens du feks løser kryssord (eller noe annet du sitter dypt konsentrert i) fordi noen andre sier at nå "Per" skal leke være med deg?

Jeg mener, hvis barna er inne i en fin og god lek, så skal ikke den avbrytes fordi alle andre skal være med. MEN, personalet må da sef. være flink til å finne en annen ting å gjør sammen med dette barnet.

Et eks:

Her en dag i b.hg så lekte noen gutter noe sjørøvergreier. De hadde lagd et slags skip som ingen fiender kunne komme ombord på.

Ei jente kommer bort til meg og sier hun ikke får være med å leke med de.

Jeg går bort til guttene sammen med henne og foreslår at hun kan feks være Sunniva (Kaptein Sabeltann står høyt i kurs) Det blir nærmest et ramaskrik uten like. Ingen jenter har adgang til skipet ders osv.

Da foreslår jeg til jenta at vi kan gå i sandkassa og leke.. Det vil hun gjerne. I sandkassa kommer det raskt flere barn til og de får en fin lek der.

Jeg synes da det hadde blitt feil og tvunget guttene til at hun jenta skulle vært med i leken. Da hadde nok den leken blitt avsluttet ganske fort. MEN hvis jeg da bare hadde sagt til jenta at hun skulle finne seg noe annet å gjøre, uten at jeg engasjerte meg, så blir jo det og helt feil.

Det gjelder jo å ha respekt for barna og leken. Men å bruke teorien som unnskyldning for at barn sitter alene og kjeder seg, blir galt!!

Forstår hva du mener, og det blir kanskje litt anderledes i barnehagen hvor det er mange barn og leike med. Jeg har jo ikke erfaring med det.

Men her hjemme praktiserer jeg strengere at alle skal få være med å leike. Er ikke morsomt å bli holdt utenfor, og kanskje det ikke er noen andre barn å leke med akkurat da.

Synes godt at de sabeltanngutta kunne tatt med Sunniva jeg da ;-)