Når barn blir forbigått

[Gjest katten kathinka]

Et litt annet tema som er beslektet med innlegget "Når andre barn er ekskluderende".

Hvor mye skal man kreve at barna tar hensyn til andre.

Jeg prøver og lære opp mine til dette, men jeg ser at de ofte kommer "bakerst i køen". Det så mange barn som kommer seg frem uten og ta hensyn til andre.

Jeg pleier å si til barna at det lønner seg å være grei mot andre og ta hensyn, men jeg lurer på om jeg rett og slett skal lære de å bli tøffere?

Er vondt å se at de ikke rakk å være med på leiker ol. før det blir slutt, når andre barn som presser seg frem får være med både 2 og 3 ganger.

Er ikke lett å finne middelveien her.

[bb71]

Enig med deg, sliter med det samme. Alltid noen frekke unger som går foran og brøyter seg vei. Litt vanskelig å si til egne unger at de skal vente når andre gjør som de vil. Jeg sier ifra til andre barn jeg, har fått noen sure foreldre på nakken da... Det værste er at noen foreldre dytter unga foran for å komme først til ting, og dytter andre barn unna.

[Gjest en mors synspunkt]

Enig med deg, sliter med det samme. Alltid noen frekke unger som går foran og brøyter seg vei. Litt vanskelig å si til egne unger at de skal vente når andre gjør som de vil. Jeg sier ifra til andre barn jeg, har fått noen sure foreldre på nakken da... Det værste er at noen foreldre dytter unga foran for å komme først til ting, og dytter andre barn unna.

Jeg synes synd på unger som ikke lærer seg å ta hensyn til andre. Det som skjer er at de kanskje ikke vil få venner eller jobb p.g.a dårlig rykte. Jeg vet om et eksempel.

[Maggi]

Jeg synes det er et svært interessant - og vanskelig - tema du tar opp. Jeg får selv tilbakemeldinger fra barnehagen på at barna mine er svært opptatt av å inkludere andre, og at ped. leder merker at vi har fokus på samspill og relasjoner her hjemme. Men hvor langt skal jeg utvikle den sosiale samvittigheten uten at det går på bekostning av selvhevdelsen? Jeg forestiller meg at det kan gå på selvfølelsen løs å fokusere for mye på spillereglene. Jeg er redd for at det blir litt for mye fokus på adferd, og jeg er redd for at de skal utvikle seg til litt usikre barn som har for mye fokus på egen adferd og lett ser sine egne svakheter (for alle kjenner jo på lysten til å hevde seg selv i større eller mindre grad, men man lærer seg å legge bånd på seg selv). Det å lære seg å hevde seg, like seg selv og stråle av livsglede er også en flott fokus, og det er ikke gitt at begge deler utvikles samtidig.

Mine barn (særlig hun på seks, da) har stor omsorg for andre barn, og har lært seg å stå i kø osv. Det var sårt da treåringen sto fint i kø på et karneval hvor de lekte katta i sekken, og så var det tomt for godteposer da han kom frem. Da voknet løvinnen i meg. Men da lærte de seg jo å dele godteposen, og det er da også en lærdom. Men stort sett synes jeg de hevder seg greit, og de er ikke bare mønsterbarn når det gjelder kø, inkludere andre osv. Men jeg utfordrer dem stadig på det å ta vare på andre rundt seg, lære å tenke at alle mennesker er flotte selv om de ikke liker dem osv.

Hmm, ikke lett å svare på, dette her. Jeg får vel gi meg her.

[Maggi]

Enig med deg, sliter med det samme. Alltid noen frekke unger som går foran og brøyter seg vei. Litt vanskelig å si til egne unger at de skal vente når andre gjør som de vil. Jeg sier ifra til andre barn jeg, har fått noen sure foreldre på nakken da... Det værste er at noen foreldre dytter unga foran for å komme først til ting, og dytter andre barn unna.

Da datteren min var tre år skulle vi til Lindgrens verden. Hun satt hele veien og snakket om hva hun skulle si til Pippi. Det var jo venninnen hennes. Hun ble nok både betuttet og skuffet da hun så hundrevis av andre barn som skulle ha en bit av hennes venninne, Pippi. Hun sto nesten en hel dag uten å brøyte seg vei, og jeg håpet og trodde at Pippi skulle se henne. Men det var mange spisse albuer der, ja. Da vi hadde reist, satte hun ord på skuffelsen over at hun ikke hadde hilst på Pippi. Da la vi veien om Lindgrens verden på tilbaketuren, og da tok jeg ungen under armen og bar henne frem. Og da snakket hun litt med Pippi. Og nå har vi noen flotte bilder av dem sammen. Da sa hun så tøft etterpå: Nå har jeg besøkt Pippi. Nå må Pippi komme og besøke meg!

[bb71]

Da datteren min var tre år skulle vi til Lindgrens verden. Hun satt hele veien og snakket om hva hun skulle si til Pippi. Det var jo venninnen hennes. Hun ble nok både betuttet og skuffet da hun så hundrevis av andre barn som skulle ha en bit av hennes venninne, Pippi. Hun sto nesten en hel dag uten å brøyte seg vei, og jeg håpet og trodde at Pippi skulle se henne. Men det var mange spisse albuer der, ja. Da vi hadde reist, satte hun ord på skuffelsen over at hun ikke hadde hilst på Pippi. Da la vi veien om Lindgrens verden på tilbaketuren, og da tok jeg ungen under armen og bar henne frem. Og da snakket hun litt med Pippi. Og nå har vi noen flotte bilder av dem sammen. Da sa hun så tøft etterpå: Nå har jeg besøkt Pippi. Nå må Pippi komme og besøke meg!

Jeg har begynt å ordne litt for unga jeg også! Passer på at de kommer fremover i køen og at frekkisene ender bakerst. Hva en ikke gjør for barna!

[Maggi]

Jeg har begynt å ordne litt for unga jeg også! Passer på at de kommer fremover i køen og at frekkisene ender bakerst. Hva en ikke gjør for barna!

Dersom frekkisene ender sist i køen, har du jo gjort en real innsats, da, ikke bare for barna dine!

[Gjest katten kathinka]

Jeg har begynt å ordne litt for unga jeg også! Passer på at de kommer fremover i køen og at frekkisene ender bakerst. Hva en ikke gjør for barna!

Ja, det hender jeg gjør det jeg også.

I en park i sommer tok jeg på meg ansvaret som "kø-ordner" i lange tider ved et ubetjent leikeapperat :-)

[Gjest katten kathinka]

Jeg synes det er et svært interessant - og vanskelig - tema du tar opp. Jeg får selv tilbakemeldinger fra barnehagen på at barna mine er svært opptatt av å inkludere andre, og at ped. leder merker at vi har fokus på samspill og relasjoner her hjemme. Men hvor langt skal jeg utvikle den sosiale samvittigheten uten at det går på bekostning av selvhevdelsen? Jeg forestiller meg at det kan gå på selvfølelsen løs å fokusere for mye på spillereglene. Jeg er redd for at det blir litt for mye fokus på adferd, og jeg er redd for at de skal utvikle seg til litt usikre barn som har for mye fokus på egen adferd og lett ser sine egne svakheter (for alle kjenner jo på lysten til å hevde seg selv i større eller mindre grad, men man lærer seg å legge bånd på seg selv). Det å lære seg å hevde seg, like seg selv og stråle av livsglede er også en flott fokus, og det er ikke gitt at begge deler utvikles samtidig.

Mine barn (særlig hun på seks, da) har stor omsorg for andre barn, og har lært seg å stå i kø osv. Det var sårt da treåringen sto fint i kø på et karneval hvor de lekte katta i sekken, og så var det tomt for godteposer da han kom frem. Da voknet løvinnen i meg. Men da lærte de seg jo å dele godteposen, og det er da også en lærdom. Men stort sett synes jeg de hevder seg greit, og de er ikke bare mønsterbarn når det gjelder kø, inkludere andre osv. Men jeg utfordrer dem stadig på det å ta vare på andre rundt seg, lære å tenke at alle mennesker er flotte selv om de ikke liker dem osv.

Hmm, ikke lett å svare på, dette her. Jeg får vel gi meg her.

Mange kloke tanker.

Jeg ser ihverfall at jeg fokuserer mer enn mange andre på at barna mine skal ta hensyn og oppføre seg etter reglene.

Lurer derfor på om jeg må slakke av litt på dette. Men det blir liksom feil det også, å lære de å "trenge seg frem".

[Gjest noen må gå foran med et godt eksempel mener jeg]

Jeg har begynt å ordne litt for unga jeg også! Passer på at de kommer fremover i køen og at frekkisene ender bakerst. Hva en ikke gjør for barna!

Men da er jo ikke du noe bedre enn "frekkisene" da jo?

Synes det er flott å lære barna å inkludere og å følge uskrevne regler. Det er god lærdom til senere i livet. Så får man heller forklare at ikke alle barn har lært dette av sine foreldre...dessverre!!

[Maggi]

Mange kloke tanker.

Jeg ser ihverfall at jeg fokuserer mer enn mange andre på at barna mine skal ta hensyn og oppføre seg etter reglene.

Lurer derfor på om jeg må slakke av litt på dette. Men det blir liksom feil det også, å lære de å "trenge seg frem".

Du skriver at du vurderer å slakke av litt på dette, men at det blir feil å lære dem å "trenge seg frem". Det å slakke av på kravene er etter min mening ikke det samme som å lære dem å "trenge seg frem". Du kan kanskje forvente noe mindre av dem i en del situasjon enn du spontant ville gjort ellers? Jeg har valgt å overse noe mer negativ adferd enn tidligere, men tenker jo at det må komme på plass etterhvert. Men det er jo vanskelig å skulle sette så mye høyere standard enn andre.

Vel, noen ganger synes jeg at jeg har kjempegreie barn, andre ganger virker det som de finner på tull når jeg snur meg (og de tror jeg ikke ser). Noen ganger er de masete, andre ganger rolige, greie og empatiske. Jeg synes det er vanskelig å finne nivået det skal ligge på. Jeg ønsker jo å unngå at de hakkes for mye på eller stadig korrigeres, jeg ønsker å unngå at jeg lager så mange regler som de ikke selv opplever er viktige (fordi de er "de eneste" som må gjøre slik og sånn), for jeg er redd for at de skal bli øyentjenere som bare følger mine "regler" når jeg er der. Samtidig ønsker jeg at de skal lære å vente på tur, ta vare på andre, inkludere andre barn i deres lek, være åpne og omsorgsfulle osv. Ja ja. Noen ganger er jeg høyt oppe, andre ganger .. ikke fullt så høyt oppe. I dag har den mellomste sparket søsteren i ansiktet to tre ganger. Ikke hardt, riktignok, men sånn ålete og i kjedsomhet. Han har ikke vært sånn på lange tider, og nå som han begynte i barnehage igjen, kom altså dette. Den siste gangen han sparket henne sa jeg at han ikke fikk lov til å spille på PC i dag (som han ofte får på kvelden i stedet for barnetv). Han ble veldig fortvilet, og spurte pent om en ny sjanse. I morgen, svarte jeg. Han hylgråt. Og da jeg så han begynte å småplage søsteren igjen, sa jeg at han heller ikke fikk se på barnetv dersom han fortsatte. Han fikk en sjanse til. Han har vært grei etter dette. Jeg synes det er leit at jeg må bruke slike metoder innimellom for å vise ham hva jeg ikke godtar. Vel, nå er han ute og koser seg med andre barn, og i morgen tror jeg ikke han sparker lillesøster igjen. Så som du skjønner, så har ikke jeg noen fasitsvar.. jeg har ikke noen englebarn (rett som det er, men så blir det akk så store rakkerunger av dem igjen). Må du av og til ty til slike metoder, eller hører de på din milde stemme?

Veldig engasjerende tema, synes nå jeg. ;o)

[Maggi]

Men da er jo ikke du noe bedre enn "frekkisene" da jo?

Synes det er flott å lære barna å inkludere og å følge uskrevne regler. Det er god lærdom til senere i livet. Så får man heller forklare at ikke alle barn har lært dette av sine foreldre...dessverre!!

Det er jo mang emåter å lære barna å gå en annen vei på. Det at barna alltid skal oppleve å komme til sist, er vel neppe det neste utgangspunktet. Jeg ser ikke for meg at bb71 bruker albuene når hun hjelper barna frem.

[Gjest katten kathinka]

Du skriver at du vurderer å slakke av litt på dette, men at det blir feil å lære dem å "trenge seg frem". Det å slakke av på kravene er etter min mening ikke det samme som å lære dem å "trenge seg frem". Du kan kanskje forvente noe mindre av dem i en del situasjon enn du spontant ville gjort ellers? Jeg har valgt å overse noe mer negativ adferd enn tidligere, men tenker jo at det må komme på plass etterhvert. Men det er jo vanskelig å skulle sette så mye høyere standard enn andre.

Vel, noen ganger synes jeg at jeg har kjempegreie barn, andre ganger virker det som de finner på tull når jeg snur meg (og de tror jeg ikke ser). Noen ganger er de masete, andre ganger rolige, greie og empatiske. Jeg synes det er vanskelig å finne nivået det skal ligge på. Jeg ønsker jo å unngå at de hakkes for mye på eller stadig korrigeres, jeg ønsker å unngå at jeg lager så mange regler som de ikke selv opplever er viktige (fordi de er "de eneste" som må gjøre slik og sånn), for jeg er redd for at de skal bli øyentjenere som bare følger mine "regler" når jeg er der. Samtidig ønsker jeg at de skal lære å vente på tur, ta vare på andre, inkludere andre barn i deres lek, være åpne og omsorgsfulle osv. Ja ja. Noen ganger er jeg høyt oppe, andre ganger .. ikke fullt så høyt oppe. I dag har den mellomste sparket søsteren i ansiktet to tre ganger. Ikke hardt, riktignok, men sånn ålete og i kjedsomhet. Han har ikke vært sånn på lange tider, og nå som han begynte i barnehage igjen, kom altså dette. Den siste gangen han sparket henne sa jeg at han ikke fikk lov til å spille på PC i dag (som han ofte får på kvelden i stedet for barnetv). Han ble veldig fortvilet, og spurte pent om en ny sjanse. I morgen, svarte jeg. Han hylgråt. Og da jeg så han begynte å småplage søsteren igjen, sa jeg at han heller ikke fikk se på barnetv dersom han fortsatte. Han fikk en sjanse til. Han har vært grei etter dette. Jeg synes det er leit at jeg må bruke slike metoder innimellom for å vise ham hva jeg ikke godtar. Vel, nå er han ute og koser seg med andre barn, og i morgen tror jeg ikke han sparker lillesøster igjen. Så som du skjønner, så har ikke jeg noen fasitsvar.. jeg har ikke noen englebarn (rett som det er, men så blir det akk så store rakkerunger av dem igjen). Må du av og til ty til slike metoder, eller hører de på din milde stemme?

Veldig engasjerende tema, synes nå jeg. ;o)

Veit ikke om jeg har så mild stemme når jeg skal ha de til å høre. Jeg hever ikke stemmen så veldig, men de har respekt når jeg blir alvorlig. Spesielt eldstemann. Han tar også ting altfor tungt og alvorlig mange ganger, og prøver som regel å gjøre hva han kan for at ting skal bli riktige.

F.eks. om jeg fokuserer mye på at han skal takke for maten, kan han bli helt oppsatt på dette og bli veldig lei seg om han glemmer det. Samme når jeg ber han ha det ryddig på rommet, eller at han må vise køkultur.

Men det er nok noe i det du sier at en behøver ikke lære de å "trenge seg frem", bare forkusere litt mindre på at alt skal gjøres riktig.

Yngstemann er litt mere "normal" mht. og ikke alltid ville høre ;-)