Venninner som ikke kan snakke om noe annet enn barn..

[fuji1365380447]

Jeg er glad i barn, og jeg håper på å bli gravid selv snart. Men jeg håper da ved gud at jeg kommer til å klare å snakke om noe annet med venninnene mine!

Når vi møtes nå (venninnegjen på ca 32) så er det umulig å holde i gang en samtale om noe annet enn søte små.

Og hvis man sier noe feil, så blir det straks noen som blir fornærmet på vegne av sitt barn. Eks; hvis jeg sier at lille Anna er et så usedvanlig vakkert barn, så kan en av de andre bli litt snurt og si at pene spebarn ikke alltid bli så pene når de bli større..

Og så er det en stadig sammenlikning av hvilke barn som kunne hva i hvilken alder. Eks. Oscar kunne snu seg rundt allerede når han var fire mnd - min datter er utrolig tidlig motorisk utviklet.. Og da bli moren til en gutt som er litt sen fornærmet og sier at det ikke er bra for spebarn og bli for tidlig utviklet...

Herregud - kan man ikke bare kose seg med ungene uten å drive å sammenlikne hele tiden?

Og man mister da ikke evnen til vanlig høflig konversasjon og interesse for andres liv bare fordi man har fått barn.

Makan. Jeg blir helt oppgitt jeg - vil det være helt dødfødt av meg å prøve å ta dette opp med mine venninner som er så lykkelige med sine barn?

[Gjest Elextra]

Tror mange har samme erfaring som du. Har selv hatt venninner som har virket "blåst" for annet enn barn, og var derfor veldig oppmerksom på dette selv, da det var min tur.

Generelt unngår jeg å snakke om barna når det er venner uten barn til stede, om de ikke selv tar opp temaet. Forsøker også generelt å finne andre ting å snakke med venner om.

Nettopp derfor var det fint med barselgruppe første tiden. Der hadde jeg noen å snakke om alle tenkelige og utenkelige små detaljer om babyene om. Så kunne jeg spare mine andre venner for slike temaer :-)

[Katt-ja]

"vil det være helt dødfødt av meg å prøve å ta dette opp med mine venninner som er så lykkelige med sine barn?"

Sannsynligvis

Jeg er en av dem som syntes det var OK å snakke om nettopp noe annet enn barn når jeg en gang i blant hadde en kveld med andre voksne... Nå er ungene store,- og det blir mer og mer uutholdelig med babypjatting

[fuji1365380447]

Tror mange har samme erfaring som du. Har selv hatt venninner som har virket "blåst" for annet enn barn, og var derfor veldig oppmerksom på dette selv, da det var min tur.

Generelt unngår jeg å snakke om barna når det er venner uten barn til stede, om de ikke selv tar opp temaet. Forsøker også generelt å finne andre ting å snakke med venner om.

Nettopp derfor var det fint med barselgruppe første tiden. Der hadde jeg noen å snakke om alle tenkelige og utenkelige små detaljer om babyene om. Så kunne jeg spare mine andre venner for slike temaer :-)

Ja, nettopp! Det er ikke det at jeg ikke har forståelse for at dette er nytt og spennende, og at man har interesse for å snakke om det nye store i livet.

Men man behøver da ikke å miste alle sosiale antenner og bable i vei foran venninner som ikke en gang har fått seg kjæreste ennå.. Det er faktisk litt ufølsomt.

Man snakker da ikke bare om seg selv og sitt til vanlig heller?

[fuji1365380447]

"vil det være helt dødfødt av meg å prøve å ta dette opp med mine venninner som er så lykkelige med sine barn?"

Sannsynligvis

Jeg er en av dem som syntes det var OK å snakke om nettopp noe annet enn barn når jeg en gang i blant hadde en kveld med andre voksne... Nå er ungene store,- og det blir mer og mer uutholdelig med babypjatting

Netopp - alle barn er søte, og alle syntes naturligvis at det er fantastisk med sine barns utvikling.

Men alle detaljer om utviklingen er IKKE så interessant for resten av verden..

Ja, de læerer å krype og gå og snakke. Og de er søte mens det skjer. Men det er jo ikke noe helt utenom skjema. Det ville jo heller vært noe å snakke om dersom de IKKE utviklet seg...

[Gjest Halling]

Hvorfor tror du menn ikke gidder være til stede i slike sammenkomster?

[kakki1365380609]

Jeg snakker om barn med de venninnene som også har barn og har stort utbytte av det, både som oppmuntring og for å lære.

Med de som ikke har barn prøver jeg å styre mye unna emnet dersom de ikke spør. Men...det er heller ikke så gruelig festelig å sitte en hel kveld å høre på venninner fortelle om de ørti gangene de har vært ute på byen den siste mnd og hvem de traff og hva de sa og "hva tror dere han mente med det" bla bla.

Vi har kort og godt forskjellige interesser og er på helt forskjellige steder i livet, og da blir det lett krøll på kommunikasjonen.

[Gemini]

Netopp - alle barn er søte, og alle syntes naturligvis at det er fantastisk med sine barns utvikling.

Men alle detaljer om utviklingen er IKKE så interessant for resten av verden..

Ja, de læerer å krype og gå og snakke. Og de er søte mens det skjer. Men det er jo ikke noe helt utenom skjema. Det ville jo heller vært noe å snakke om dersom de IKKE utviklet seg...

Ja, det kan du tro. Om barnet ikke utvikler seg som normalt så trekker folk seg som oftest vekk, eller unngår temaet fordi de ikke helt vet hva de skal si og ikke. Det er et ganske "touchy" tema...

[Åsemor]

Vi prater stadig vekk om andre ting. Fyllenerver, gutter som klyper jentene i rompa på byen, billig røyk på svenskeferja, samboere som nekter damene å prate med eks-kjærester, hårfrisyrer, fittefrisyrer og blekemiddel.

Som den nybakte moren jeg er så holder jeg ut disse totalt idiotiske samtaleemnene, og venter å snakke om babyen min til noen spør. Heldigvis syns venninna mi (ei annen enn de jeg refererer til over) at det er kult å se hvor mye babyen min kan i forhold til hennes som er like gammel, hun blir ikke fornærmet, sur eller gretten, men gleder seg til sin egen baby kommer til å gjøre det samme.

Det går an å si fra til venninnene sine om ting og tang, vi har sikkert godt av å høre at barna våre ikke er det eneste i hele verden som er interessant.

[Åsemor]

Jeg snakker om barn med de venninnene som også har barn og har stort utbytte av det, både som oppmuntring og for å lære.

Med de som ikke har barn prøver jeg å styre mye unna emnet dersom de ikke spør. Men...det er heller ikke så gruelig festelig å sitte en hel kveld å høre på venninner fortelle om de ørti gangene de har vært ute på byen den siste mnd og hvem de traff og hva de sa og "hva tror dere han mente med det" bla bla.

Vi har kort og godt forskjellige interesser og er på helt forskjellige steder i livet, og da blir det lett krøll på kommunikasjonen.

Ja, tolking av sms-meldinger glemte jeg i innlegget mitt.

[smekka]

He he. Kjenner igjen det der. Jeg tenkte akkurat som deg før jeg fikk barn, men har nok tatt meg i å bare snakke "unger" etter at jeg ble mor selv. Ihvertfall med førstemann. Da er man så til de grader opptatt av det barnet og jeg tror rett og slett ikke hjernen klarer å tenke på noe annet. Det må man nok bare ha tålmodighet med en stund. Det blir nok bedre..

Denne gangen (har fått barn nr to for 6 uker siden) har jeg ikke det samme behovet for å prate om slikt som sist. Been there done that.

Hold ut!!

[Gjest GA]

Det er derfor vi er her på dette forumet.

Barn er det viktigste man har i livet, og da er det naturlig å være opptatt av dem. Særlig nybakte førstegangsforeldre blir vanvittig oppslukte av babyen sin og snakker nesten ikke om annet.

Du kan jo bytte samtaleemne hvis det blir for mye?

[Gjest snikkesnakke]

Blir ofte VELDIG mye babyprat også med meg og mine venner. Men prøver (men ikke alltid jeg får det til...) å snakke om andre ting også, særlig hvis ikke alle som er til stede har barn. Med noen personer har man da heller ikke noe annet felles enn barn, men så lenge det er snakk om venner så bør det kunne gå an å snakke om andre ting også...

[PieLill]

Vi prater stadig vekk om andre ting. Fyllenerver, gutter som klyper jentene i rompa på byen, billig røyk på svenskeferja, samboere som nekter damene å prate med eks-kjærester, hårfrisyrer, fittefrisyrer og blekemiddel.

Som den nybakte moren jeg er så holder jeg ut disse totalt idiotiske samtaleemnene, og venter å snakke om babyen min til noen spør. Heldigvis syns venninna mi (ei annen enn de jeg refererer til over) at det er kult å se hvor mye babyen min kan i forhold til hennes som er like gammel, hun blir ikke fornærmet, sur eller gretten, men gleder seg til sin egen baby kommer til å gjøre det samme.

Det går an å si fra til venninnene sine om ting og tang, vi har sikkert godt av å høre at barna våre ikke er det eneste i hele verden som er interessant.

Er det noe annet enn ungene som er interessant?

;-)

[Åsemor]

Er det noe annet enn ungene som er interessant?

;-)

Jada, men jeg kan ikke komme på noe akkurat nå.

[Gjest dudass]

Åh, jeg er så enig så enig!!! Jeg liker å snakke om noe annet enn barna når jeg er endelig er ute blandt mennesker på min egen alder.

Jeg syns du skal vise disse mødrene innlegget ditt jeg! De trenger et lite spark bak!!

[Gjest dudass]

Har en venninne som snakket ustanselig om barna. HUn kunne fortelle slike interressante ting som at: "I dag sa "oluf" glææ! er det ikke utrolig?"

Spennende....!

[Gjest KariKruskakli]

Nettopp pga dette, gadd jeg aldri å dra på barseltreff med noen av mine 3 barn. Jeg prøvde, men gurimalla noe så kjedelig!

[sheba]

Helt enig med deg... har selv en venninnde som snakket om dette ustanselig + vaskemidler og orden i klesskap:-)

jeg har selv 3 barn, men har ikke følt noe behov for å snakke folk i senk med mine hverdagslige ting hele tiden:-)

[Gjest synsjeg....]

Når man får barn så fyller det nesten hele livet....

Du vet, det hjertet er fullt av, renner munnen over med.

Jeg har barn selv og mener at man må skjerpe seg og ikke tute ørene til alle man kjenner full av barneprat!

Skjerp dere damer!!! Det er såå kjedelig med folk som helt ukritisk bare kjapper i vei om det man selv er mest opptatt av for øyeblikket. ( samme om det er unger, ens egen jobb eller en eller annen sær interesse...)