Delt omsorg

[Gjest mange tanker]

Jeg leste en historie fra virkeligheten i et ukeblad i går og jeg må si det gjorde meg litt betenkt. Det var ei som fortalte om hvordan det var å bo en uke hos mor og en uke hos far, hvordan hun følte at hun ikke hadde noe hjem lenger, hvor mor og far fikk nye partnere med barn osv osv.

Det må i grunnen være grusomt å måtte bo en uke i ett hjem og neste uke i et annet hjem. Så glemmer man noe på den ene plassen som man trenger. For et stress og for et slit.

Hvor mange voksne ville funnet seg i å ha det sånn i årevis?

Mine barn er hos sin far annenhver helg, og selv om de nok trives der er det tydelig at de gruer seg til pakking og det å reise hjemmefra, pakke sammen det de vil ha med, forholde seg til pappas samboer, nye og annerledes regler osv.

Jeg tror ikke de tar skade av det men jeg ser at de helst ville blitt hjemme.

Men de barna som altså bor halvparten av tiden hos mor og halvparten hos far, det kan da umulig være bra?

Denne jenta som skrev inn sa også at moren hadde skrytt av hvor fint de hadde innordnet seg, det var ingen som spurte henne hva hun ville. Lojalitet til begge foreldre gjorde deg nok også vanskelig å si ifra og ikke minst, være nødt til å velge.

[laban]

Jeg har ingen personlige erfaringer og vil ikke gi noen råd.

Derimot vil jeg fraråde - helt generelt, uansett tema - å bruke historier fra "virkeligheten" i ukeblader som annet enn tidsfordriv. Trenger man "solid bakgrunn for egne meninger", anbefaler jeg andre kilder.

[Gjest kommer an på foreldrene]

Jeg leste også denne historien. Å tenkte da automatisk på min niese (13 år) som bor annenhver uke hos mor og far.

Hos dem fungerer det veldig bra igjen. Alfa/omega er vel at foreldrene til barnet samarbeider godt.

Foreldrene til min niese bor ikke langt fra hverandre (5 min. å gå), når hun "bytter" hus så flytter hun ikke med seg noe da hun har det hun trenger på hvert sted, så det er kun skolesekken hun kommer med.

[Lillemus]

Selvfølgelig er slike ordninger avhengig av at foreldre (og evt. steforeldre) samarbeider godt om barnet og lytter til det barnet har å si.

Vi har ganske oppdelt samværsturnus på grunn av turnusjobbing, men foreløbig takler ungene det veldig greit og er harmoniske og greie barn. Men skulle de etterhvert komme selv med ønsker om andre samværs-hyppigheter så må vi selvfølgelig se om det er en mulighet for å få til det.

[Gjest mange tanker]

Jeg har ingen personlige erfaringer og vil ikke gi noen råd.

Derimot vil jeg fraråde - helt generelt, uansett tema - å bruke historier fra "virkeligheten" i ukeblader som annet enn tidsfordriv. Trenger man "solid bakgrunn for egne meninger", anbefaler jeg andre kilder.

Derimot vil jeg fraråde - helt generelt, uansett tema - å bruke historier fra "virkeligheten" i ukeblader som annet enn tidsfordriv. Trenger man "solid bakgrunn for egne meninger", anbefaler jeg andre kilder.

Du verden så ovenpå og intellektuell du var da... høres faen meg ut som en jævla kvasipsykolog.

Ingen som har sagt at det hverken var solid bakgrunn eller pålitelig kilde, hovedessensen var at det fikk tankene i gang hos meg, og selv ikke du kan bortforklare at det faktisk kan være mange barn som lider under en sånn ordning.

gå og puss den snørrhovne nesa di!

[Gjest en tilhenger]

Jeg synes delt omsorg er en flott ordning. På den måten får barna mulighet til å opprettholde god kontakt i hverdagen med begge foreldrene, og ikke bare være på besøk hos den ene annenhver helg. Delt omsorg fofuserer på de mennesklige relasjonene, og mindre på rammene rundt.

Men det ideelle for barna, hadde sikkert vært at de bodde fast et sted, og at mor og far var der annenhver uke. Men det er nok en heller uvanlig løsning, tror jeg.

[Gjest teatrika]

Derimot vil jeg fraråde - helt generelt, uansett tema - å bruke historier fra "virkeligheten" i ukeblader som annet enn tidsfordriv. Trenger man "solid bakgrunn for egne meninger", anbefaler jeg andre kilder.

Du verden så ovenpå og intellektuell du var da... høres faen meg ut som en jævla kvasipsykolog.

Ingen som har sagt at det hverken var solid bakgrunn eller pålitelig kilde, hovedessensen var at det fikk tankene i gang hos meg, og selv ikke du kan bortforklare at det faktisk kan være mange barn som lider under en sånn ordning.

gå og puss den snørrhovne nesa di!

Du verden for en reaksjon! Lighten up:-)

[linko]

Jeg har vært lærer for en 10.klasse hvor en jente "tømte seg" i en samtale en gang. Hun måtte også flytte mellom, og var _virkelig_ lei av situasjonen... så jeg ser også problemet for barnet i en slik situasjon ja...

[Gjest mange tanker]

Du verden for en reaksjon! Lighten up:-)

Så lenge det ikke var en hovedoppgave men et innlegg på DOL synes jeg faktisk jeg har grunn til å hisse meg opp over snørrhovne folk som svarer på den måten pga min referanse til et ukeblad. Åndssnobberi.

[Gjest teatrika]

Så lenge det ikke var en hovedoppgave men et innlegg på DOL synes jeg faktisk jeg har grunn til å hisse meg opp over snørrhovne folk som svarer på den måten pga min referanse til et ukeblad. Åndssnobberi.

Jeg synes det var et godt råd jeg, siden jeg selv ikke klarer å ta disse "leserhistoriene" i ukeblader seriøst...hvem er det vel som vil brette ut om sine mest traumatiske opplevelser? Synes det er viktig at folk som leser dette, er klar over at det ikke nødvendigvis er slik verden er...

(Og før du hisser deg opp: Dette er IKKE kritikk av deg:-) )

[Gjest lurulf]

Da min datter gikk i første klasse, fikk hun en "kusine" som var et par år eldre. "Kusinen" er stedatteren til tanten hennes.

Kusinen bodde en uke hos mor, en uke hos far. Foreldrene samarbeidet godt og påstod at hun hadde det veldig bra. Men kusinen åpnet seg for min datter og fortalte om hvor fælt hun hadde det.

Resultet ble at min datter ble veldig utrygg og redd for at vi skulle skille oss slik at hun skulle bli et "frem og tilbake barn". (Dette er ikke mitt uttrykk, men det kusinen omtalte seg selv som overfor min datter.)

I dag bor "kusinen" fast hos sin mor og er hos sin far annenhver helg + når hun måtte ønske. Det trives hun mye bedre med.

[laban]

Jeg mener på ingen måte at noen litteratur - verken tegneserier, ukeblader, romaner eller annet - er verdiløs eller uegnet til å få tankene i gang. Og jeg beklager at det virket ovenfra-og-ned, jeg ser at det kan virke slik.

Det jeg reagerte på, var at historien hadde gjort deg "betenkt" og fikk deg til å tenke "grusomt" og "for et stress" om ordningen. Alle uttrykkene her er hentet fra ditt eget innlegg, og det så ut for meg som om dette var noe mer enn å tenke litt - mer typen dårlig samvittighet (selv om du vel selv ikke har barn med en slik ordning) og i hvert fall ganske sterk meningsdannelse.

Du ser jo av tråden at det finnes mange typer erfaringer med dette. Og for ordens skyld - jeg kan tenke meg opptil flere negative sider ved den ordningen, men det kommer an på så veldig mye, og det er ikke min sak.

[laban]

Innlegget rett nedenfor her skulle selvsagt stått under din kommentar / oppfordring til meg i trådens nederste del.

[Gjest Persille]

Derimot vil jeg fraråde - helt generelt, uansett tema - å bruke historier fra "virkeligheten" i ukeblader som annet enn tidsfordriv. Trenger man "solid bakgrunn for egne meninger", anbefaler jeg andre kilder.

Du verden så ovenpå og intellektuell du var da... høres faen meg ut som en jævla kvasipsykolog.

Ingen som har sagt at det hverken var solid bakgrunn eller pålitelig kilde, hovedessensen var at det fikk tankene i gang hos meg, og selv ikke du kan bortforklare at det faktisk kan være mange barn som lider under en sånn ordning.

gå og puss den snørrhovne nesa di!

Du burde vurdere å begrense den språkbruken noe...

[Gjest Elextra]

Er enig i at ordningen kan synes slitsom for barn. Men jeg kjenner til flere eksempler hvor det fungerer godt. I den ene familien er eldstemann nå 15 år, og hun har aldri gitt inntrykk av annet enn at også hun synes det var den beste løsningen. Hun hadde hele tiden muligheten til å si sin mening og ville antakelig få bo mer hos den ene eller den andre, om hun hadde ønsket.

Tror det er en forutsetning at foreldrene bor i nærheten av hverandre, helst i gangavstand, og at barna således kan gå til skole og venner fra begge hjemmene.

[Mrs. Wallace]

Sønnen til en venninne av meg bodde i utgangspunktet hos moren og hadde standars samvær med faren (annehver helg, hver onsdag).

Da han var 8 år, ba han selv om å få en uke hos hver av foreldrene. De gikk med på å prøve det, med full angrerett for barnet.

Det har nå fungert utmerket i flere år. Så det finnes flere varianter.