Om faddere

[kizmiaz]

Meg igjen:-), og ja, vi skal snart ha dåp.

Har noen av dere opplevd at noen dere ønsker som fadder faktisk har takket nei til vervet ? For noen er det kanskje en belastning å være fadder, særlig hvis man ikke er i statskirken osv. Bør man hensynta slike forhold når man spør ? Har lyst til å spørre en venninne, men hun er definitivt ikke kristen, og jeg tror hun vil bli veldig overrasket.Ikke sikker på om hun blir glad, egentlig...

[Gjest noen prester har sin mening]

Om fadderen står eller ikke står i statskirken, spiller nok ingen rolle for oss.

Men her hos oss hadde presten nektet deg å ha en som ikke står i statskirken som fadder. Vi skulle ha et samboerpar vi, t.o.m. det reagerte presten på .....

Da vi døpte vår førstefødte var vi ikke gift, da fikk ikke jeg lov å bli med opp til døpefonten (papsen bar dåpsbarnet) engang ....

Så her kommer det an på presten her.

[....AV]

Jeg har takket nei til å bli fadder. Det var min søsters barn, og jeg ble veldig overrasket over å bli spurt fordi hun vet at jeg ikke er kristen. Hun ble nok litt skuffet, men respekterte selvfølgelig at jeg ikke ville og tok det helt fint.

For meg var det litt ubehagelig å bli spurt, fordi jeg ikke likte å si nei. Men for min egen del synes jeg det ble helt feil å stå i kirken og love å bidra til å oppdra barnet til å bli kristent. Jeg har ingen forutsetninger for det, og jeg har heller ingen ønsker om det.

[....AV]

Jeg har takket nei til å bli fadder. Det var min søsters barn, og jeg ble veldig overrasket over å bli spurt fordi hun vet at jeg ikke er kristen. Hun ble nok litt skuffet, men respekterte selvfølgelig at jeg ikke ville og tok det helt fint.

For meg var det litt ubehagelig å bli spurt, fordi jeg ikke likte å si nei. Men for min egen del synes jeg det ble helt feil å stå i kirken og love å bidra til å oppdra barnet til å bli kristent. Jeg har ingen forutsetninger for det, og jeg har heller ingen ønsker om det.

Det var jo selvfølgelig hyggelig også å bli spurt om å være fadder, så det var litt blandede følelser.

[Gjest Elextra]

Om fadderen står eller ikke står i statskirken, spiller nok ingen rolle for oss.

Men her hos oss hadde presten nektet deg å ha en som ikke står i statskirken som fadder. Vi skulle ha et samboerpar vi, t.o.m. det reagerte presten på .....

Da vi døpte vår førstefødte var vi ikke gift, da fikk ikke jeg lov å bli med opp til døpefonten (papsen bar dåpsbarnet) engang ....

Så her kommer det an på presten her.

Må si jeg ble litt sjokkert av at du ikke fikk være med opp til døpefonten!

Ville nok ikke latt barnet mitt døpe av en prest med slike holdninger, nei.

[linko]

Om fadderen står eller ikke står i statskirken, spiller nok ingen rolle for oss.

Men her hos oss hadde presten nektet deg å ha en som ikke står i statskirken som fadder. Vi skulle ha et samboerpar vi, t.o.m. det reagerte presten på .....

Da vi døpte vår førstefødte var vi ikke gift, da fikk ikke jeg lov å bli med opp til døpefonten (papsen bar dåpsbarnet) engang ....

Så her kommer det an på presten her.

Jøss...

(nå er jeg enda mer sikker på at vi tok riktig valg ved å velge navnefest istedet for dåp)

[Gjest ville jeg trodd]

Det skal vel være en som er kristen?

[Åsemor]

Fadderens oppgave er jo å se til at barnet blir oppdratt i kristen tro og hjelpe til med det, så da ville jeg nok ikke valgt en som ikke var kristen dersom jeg skulle døpt barnet mitt.

[lex]

Jeg har blitt spurt, men fordi jeg verken er kristen, ønsker at barn skal oppdras til å bli kristne eller ønsker å lyve takket jeg nei.

Må si jeg ble overrasket over å bli spurt, men følte det absolutt ikke ubehagelig. Det er jo en tillitserklæring.

Hadde det vært snakk om en ikke-religiøs markering hadde jeg med glede takket ja.

[caprice]

Søsteren min er fadder til minst to barn (bla mitt) selvom hun ikke står i statskirken. Det er ikke noe krav at man må stå i statskirken, og jeg kan aldri tro at en prests personlige holdninger til dette kan nekte en som ikke står i statskirken å være fadder dersom både fadder og foreldre ønsker det.

Det som derimot er et krav er at fadderen ikke kan ha en tro eller tilhøre et trossamfund som er konflikterende med statskirkens. Jeg husker ikke ordlyden korrekt, men det var noe i den duren.

En venninne av meg takket nei til å være fadder for en annen venninnes barn fordi hun syntes det var et for stort ansvar. Jeg tror likevel hun syntes det var hyggelig å bli spurt. Det er jo en tillitserklæring.

[laban]

Søsteren min er fadder til minst to barn (bla mitt) selvom hun ikke står i statskirken. Det er ikke noe krav at man må stå i statskirken, og jeg kan aldri tro at en prests personlige holdninger til dette kan nekte en som ikke står i statskirken å være fadder dersom både fadder og foreldre ønsker det.

Det som derimot er et krav er at fadderen ikke kan ha en tro eller tilhøre et trossamfund som er konflikterende med statskirkens. Jeg husker ikke ordlyden korrekt, men det var noe i den duren.

En venninne av meg takket nei til å være fadder for en annen venninnes barn fordi hun syntes det var et for stort ansvar. Jeg tror likevel hun syntes det var hyggelig å bli spurt. Det er jo en tillitserklæring.

Hovedpoenget er at et evt. annet kirkesamfunn ikke må være negativ til barnedåp. Det finnes kristne samfunn som forkaster barnedåp.

http://www.kirken.no/bakgrunn/fadder.cfm

[MsSophie]

Fadderens oppgave er jo å se til at barnet blir oppdratt i kristen tro og hjelpe til med det, så da ville jeg nok ikke valgt en som ikke var kristen dersom jeg skulle døpt barnet mitt.

Jeg er fadder og ikke kristen.

Men jeg ville jeg ikke hatt noen problem om å fortelle min lille nevø om både Gud, Jesus, be bordbønn, synge aftenbønn følge på søndagsskole etc. hvis det var det min søster ønsket.

Hva jeg tror eller ikke tror er totalt irrelevant i denne sammenhengen.

Men det er meg da:)

[Gjest noen prester har sin mening]

Må si jeg ble litt sjokkert av at du ikke fikk være med opp til døpefonten!

Ville nok ikke latt barnet mitt døpe av en prest med slike holdninger, nei.

Ja, han er skikkelig "gammeldags" (. Men vi har ingen prester å velge mellom, og siden vi valgte dåp, så måtte vi bare godta det.

[snø]

Jeg er fadder og ikke kristen.

Men jeg ville jeg ikke hatt noen problem om å fortelle min lille nevø om både Gud, Jesus, be bordbønn, synge aftenbønn følge på søndagsskole etc. hvis det var det min søster ønsket.

Hva jeg tror eller ikke tror er totalt irrelevant i denne sammenhengen.

Men det er meg da:)

og meg :-))

Jeg definerer meg ikke som kristen, men jeg er fadder til to - snart tre.

Jeg har et ganske avslappa forhold til religion, og er flink til å fortelle eventyr, om det skulle være et behov for det ;o)

For meg handler i grunnen kristen oppdragelse mer om kultur enn om religion når jeg tenker meg om.

Beste hilsen fra

[Gjest kristen/ikke-kristen]

Hva legger dere i ordet kristen og en ikke-kristen ?

Er en kristen i deres øyne, en som går i kirken på søndagene, ikke synder, ikke tar seg en fest osv osv. ?

Vel da er jeg/vi en ikke-kristen.

Allikevel har vi døpt barna våre i kirken. Ja, vi gjorde det mye pga tradisjonen, vi gjorde det for vi syns det er enklere for barnet den dagen det er stort nok til å ta sitt valg å melde seg ut av statskirken enn inn.

Fadderene til barna våre må vi da også beskrive som ikke-kristne.

Jeg er fadder til flere barn, ja jeg vet at jeg har stått i kirken å løyet, men så lenge de fleste døper barna sine pga tradisjoner, så gjør det meg ikke noe.

[Lillemus]

Ja, han er skikkelig "gammeldags" (. Men vi har ingen prester å velge mellom, og siden vi valgte dåp, så måtte vi bare godta det.

Da hadde jeg faktisk ikke valgt dåp og gitt presten klar beskjed om hvorfor.

[Gjest Tror på Gud]

Hovedpoenget er at et evt. annet kirkesamfunn ikke må være negativ til barnedåp. Det finnes kristne samfunn som forkaster barnedåp.

http://www.kirken.no/bakgrunn/fadder.cfm

Jeg har stått fadder for noen og samtidig stått i et kirkesamfunn som praktiserte kun voksendåp. Det var ikke noe problem hverken for meg eller presten.

Jeg synes det er et større problem at folk som overhode ikke tror på Gud er faddere.

[Gjest Tror på Gud]

Hva legger dere i ordet kristen og en ikke-kristen ?

Er en kristen i deres øyne, en som går i kirken på søndagene, ikke synder, ikke tar seg en fest osv osv. ?

Vel da er jeg/vi en ikke-kristen.

Allikevel har vi døpt barna våre i kirken. Ja, vi gjorde det mye pga tradisjonen, vi gjorde det for vi syns det er enklere for barnet den dagen det er stort nok til å ta sitt valg å melde seg ut av statskirken enn inn.

Fadderene til barna våre må vi da også beskrive som ikke-kristne.

Jeg er fadder til flere barn, ja jeg vet at jeg har stått i kirken å løyet, men så lenge de fleste døper barna sine pga tradisjoner, så gjør det meg ikke noe.

Kristen kommer av ordet Kristus.

En kristen er altså en person som tilkjennegir at vedkommende tror på Jesus Kristus.

Jeg har aldri truffet noen mennesker som aldri synder, kristne eller ikke. Kristne er ikke ufeilbarlige, de har bare erkjent at de trenger Guds tilgivelse og hjelp.

mvh

[Gjest Tror på Gud]

og meg :-))

Jeg definerer meg ikke som kristen, men jeg er fadder til to - snart tre.

Jeg har et ganske avslappa forhold til religion, og er flink til å fortelle eventyr, om det skulle være et behov for det ;o)

For meg handler i grunnen kristen oppdragelse mer om kultur enn om religion når jeg tenker meg om.

Beste hilsen fra

Nettopp det at du her ser ut til å sidestille eventyr og å fortelle om Gud gjør deg etter mitt syn lite egnet til å formidle en tro på Jesus til barn.

Vanskelig å gi noe man ikke har selv.

Derimot tror jeg du kan være en støttespiller for et barn god som noen.

Så utvannet som kirkelig dåp har blitt er det vel egentlig det det ofte dreier seg om.

mvh

[fuji1365380447]

Jeg ble bedt om å være fadder for min nevø- og sa ja fordi jeg syntes at det var hyggelig å bli spurt.

Men da jeg sto der i kirken og hørte hva jeg faktisk skulle si ja til, så fikk jeg en vond klump i magen.

Jeg er overhodet ikke troende, og følte meg svært ille til mote nå jeg måtte stå der å høre presten si:

"se i nåde til meg, syndige mennske"

Ærlig talt, jeg føler meg ikke spesielt syndig og jeg følte at det ble helt feil å skulle love at jeg skulle hjelpe til med å oppdra min nevø

" i den kristne forsakelse og tro"

Jeg syntes ikke at noen skal oppdras til forsakelse jeg! Jeg har lyst til å lære nevøen min å ta for seg av alt livet har å by på!

Så jeg kommer ikke til å si ja til å være fadder i kirken igjen.