Erfaringer etter hjemkomst

[Jan Ove B]

Hei,

Vi er fremdeles i "startfasen" med adopsjon fra Colombia.

Har lest en del om at man selvsagt må bruke tid på å knytte kontakt med barnet mellom mor og far, før man innlemmer kontakt med andre.

Hva er erfaringene til dere som har adoptert? Har dere "skjermet" barnet den første tiden? Vet at dette kan være forskjellig, men nyttig og interessant å høre deres erfaringer :-)

Vennlig hilsen Jan Ove

--------------------------

Følg med oss på veien mot det fantastiske målet: www.adopsjon.janovebrenden.no

[Wibecke]

Hei på deg.

Vi har adoptert 2 barn fra Colombia eldstemann var 17 mnd når vi kom hjem med henne så hun skjermet vi de første 2 ukene etter hjemkomst. Da skulle hun få tid til å bli kjent med mamma og pappa hjemme og bli kjent med både det nye rommet sitt og hjemmet sitt. Det gikk veldig greit. Men nesten hele familien og noen venner møtte oss på Gardermoen når vi kom ut av flyet. En helt herlig følelse ;-) Kjenner følelsen enda!! Den vil leve for alltid.

I og med at dere også er noen uker i Colombia før dere kommer hjem gjør jo at både barn og foreldre blir litt tryggere på hverandre før dere kommer hjem i hverdagen.

Vi skjermet henne også i Colombia, og "stengte" oss selv inn på rommet i 2/3 dager, vi bestilte all mat til rommet sånn at hun skulle vite at vi var der sammen med henne og at hun skulle vite at vi var mamma og pappa.

Når vi hentet yngstemann tok vi ikke så mye hensyn til det for han var 11 uker når vi kom hjem. Også denne gangen ble vi møtt på Gardermoen av familie. Veldig stort.

Vi er jo alle forskjellige, men dette var riktig måte for oss. Det føles også riktig i etterkant.

Lykke til med ventingen og håper at proppen snart spretter både i BUFETAT og i Colombia....

[Jan Ove B]

Hei på deg.

Vi har adoptert 2 barn fra Colombia eldstemann var 17 mnd når vi kom hjem med henne så hun skjermet vi de første 2 ukene etter hjemkomst. Da skulle hun få tid til å bli kjent med mamma og pappa hjemme og bli kjent med både det nye rommet sitt og hjemmet sitt. Det gikk veldig greit. Men nesten hele familien og noen venner møtte oss på Gardermoen når vi kom ut av flyet. En helt herlig følelse ;-) Kjenner følelsen enda!! Den vil leve for alltid.

I og med at dere også er noen uker i Colombia før dere kommer hjem gjør jo at både barn og foreldre blir litt tryggere på hverandre før dere kommer hjem i hverdagen.

Vi skjermet henne også i Colombia, og "stengte" oss selv inn på rommet i 2/3 dager, vi bestilte all mat til rommet sånn at hun skulle vite at vi var der sammen med henne og at hun skulle vite at vi var mamma og pappa.

Når vi hentet yngstemann tok vi ikke så mye hensyn til det for han var 11 uker når vi kom hjem. Også denne gangen ble vi møtt på Gardermoen av familie. Veldig stort.

Vi er jo alle forskjellige, men dette var riktig måte for oss. Det føles også riktig i etterkant.

Lykke til med ventingen og håper at proppen snart spretter både i BUFETAT og i Colombia....

Hei Wibecke!

Tusen takk for svar og at du ville dele dine erfaringer. Er klar over at det ikke finnes noe fasitsvar på dette, da alle er forskjellige, men flott å høre litt om andres erfaringer på dette.

[Gjest Selly]

Hei!

Vi har også to søte små fra Colombia som begge var 2 år da de kom til Norge. Begge to var veldig bevisst på hvem som var far og mor allerede første dagen i Colombia og kjente oss igjen fra bilder. Yngstejenta snakket mye og kalte oss "mami og papi" første dagen. Begge to knyttet seg fint til oss i Colombia og vi var nært knyttet til hverandre i Colombia. Vi skjermet oss ikke noe særlig da vi kom hjem, men har med begge vært bevisst på at andre ikke fikk ta dem opp den første tiden. Storebror gikk ikke til noen andre før etter flere måneder mens besteforeldre fikk holde lillejenta etter noen uker. Barna som kommer er veldig forskjellige så føl dere frem. Jeg tror det er viktig at man har blitt en "familie" før man slipper andre til. For noen går denne prosessen veldig raskt, mens andre trenger mer tid. Lykke til videre i prosessen; dere har virkelig noe å glede dere til!

[Jan Ove B]

Hei!

Vi har også to søte små fra Colombia som begge var 2 år da de kom til Norge. Begge to var veldig bevisst på hvem som var far og mor allerede første dagen i Colombia og kjente oss igjen fra bilder. Yngstejenta snakket mye og kalte oss "mami og papi" første dagen. Begge to knyttet seg fint til oss i Colombia og vi var nært knyttet til hverandre i Colombia. Vi skjermet oss ikke noe særlig da vi kom hjem, men har med begge vært bevisst på at andre ikke fikk ta dem opp den første tiden. Storebror gikk ikke til noen andre før etter flere måneder mens besteforeldre fikk holde lillejenta etter noen uker. Barna som kommer er veldig forskjellige så føl dere frem. Jeg tror det er viktig at man har blitt en "familie" før man slipper andre til. For noen går denne prosessen veldig raskt, mens andre trenger mer tid. Lykke til videre i prosessen; dere har virkelig noe å glede dere til!

Tusen takk for svar Selly :-)

[trk1365380645]

Jeg tror som de andre som skriver her det er viktig å "ta det som det kommer", utfra hvordan det går med barnet og dere som familie. Vi hentet en 2 år gammel gutt i Etiopia og han har alltid vært veldig sosial og utadvendt, og det har ikke alltid vært like lett å vite hva som er personligheten hans og hva som har med tilknytning å gjøre. I ettertid kan jeg se mer forskjellen på det, men underveis var det vanskelig, og jeg tror uansett ikke vi kunne gjøre så mye annet, for sosialt liv måtte vi alle ha!

Når det er sagt hadde vi 9 dager sammen i Etiopia, og da vi kom hjem ble vi møtt av familie og venner på flyplassen, og de ble med hjem på kaffi, men bare bestemor fikk være litt lenger. Ellers prøvde vi å begrense besøket litt i starten (Jeg pleier å si at Gullets første inntrykk av livet her besto av hjemme og lekeplassen, det lokale kjøpesenteret og IKEA...), men da vi hadde vært hjemme rett under 2 uker var hele familien bare utrolig klar for å komme oss ut på besøk! Etter det hadde vi et relativt normalt sosialt liv, men vi var strenge på rutiner som legging og måltider, og opplevde at vi på den måten skapte trygghet og forutsigbarhet uten at det ble kjedelig for hverken voksne eller barn!

Vi har vært usedvanlig heldige med Gullet, og er veldig spente på hvordan det vil gå med nestemann!

Lykke til videre!

Mvh

[Gjest girasol]

Hei! Har du blitt dol'er du og :-) Her inne kan du boltre deg i sprøsmål og svar av alle varianter!! Vi får holde kontakten, blir spennende å høre mer om dere.

Hilsen vi som har felles kjente i Valdres - skjønner du hvem jeg er? :-)

[Jan Ove B]

Hei! Har du blitt dol'er du og :-) Her inne kan du boltre deg i sprøsmål og svar av alle varianter!! Vi får holde kontakten, blir spennende å høre mer om dere.

Hilsen vi som har felles kjente i Valdres - skjønner du hvem jeg er? :-)

Hei girasol,

Ja, har blitt dol'er jeg også

Nå er det mulig jeg ikke er helt våken enda, men klarer uansett ikke å tenke etter hvem du er, så du får enten gi meg flere hint eller sende meg en mail

[Gjest girasol]

Hei girasol,

Ja, har blitt dol'er jeg også

Nå er det mulig jeg ikke er helt våken enda, men klarer uansett ikke å tenke etter hvem du er, så du får enten gi meg flere hint eller sende meg en mail

Ja, he,he, vi kjenner hverandre jo ikke akkurat, men har altså felles kjente fra en bygd i Valdres, og jeg og min mann bodde i samme bygda i to år for en del år tilbake. Dere bor ikke der, men gjennom min venninne tok du kontakt med meg for en måneds tid siden. Vil ikke røpe din eller min identitet med å si noe mer. Vi har en gutt på 1 1/2 år fra Colombia og skal til med prosess nr.2 nå ganske snart!

Ringer det bjeller nå?

Hvis ikke skal jeg sende deg en mail!

M.v.h.

[Jan Ove B]

Ja, he,he, vi kjenner hverandre jo ikke akkurat, men har altså felles kjente fra en bygd i Valdres, og jeg og min mann bodde i samme bygda i to år for en del år tilbake. Dere bor ikke der, men gjennom min venninne tok du kontakt med meg for en måneds tid siden. Vil ikke røpe din eller min identitet med å si noe mer. Vi har en gutt på 1 1/2 år fra Colombia og skal til med prosess nr.2 nå ganske snart!

Ringer det bjeller nå?

Hvis ikke skal jeg sende deg en mail!

M.v.h.

Hei igjen girasol,

Ja nå har jeg våknet og det ringer for fullt her :-)

Hyggelig å "se" deg. Det hadde vært artig å hilst på dere en gang om vi tilfeldigvis skulle befinne oss i samme område..

:-)

[Gjest girasol]

Hei igjen girasol,

Ja nå har jeg våknet og det ringer for fullt her :-)

Hyggelig å "se" deg. Det hadde vært artig å hilst på dere en gang om vi tilfeldigvis skulle befinne oss i samme område..

:-)

Jepp, det må vi prøve å få til! Hvis dere er på denne kanten av landet er dere hjertelig velkommen hjem til oss, og skulle vi karre oss sørover igjen om ikke så lenge så skal vi ta kontakt. Har dere begynt med hjemmebesøk ennå?

M.v.h.

[Jan Ove B]

Jepp, det må vi prøve å få til! Hvis dere er på denne kanten av landet er dere hjertelig velkommen hjem til oss, og skulle vi karre oss sørover igjen om ikke så lenge så skal vi ta kontakt. Har dere begynt med hjemmebesøk ennå?

M.v.h.

Ja, hyggelig om vi får til et treff, enten det er på deres kant av landet, eller om dere skulle ta turen til sydligere strøk i landet

Ja, er nylig ferdig med hjemmebesøkene, så nå venter vi spent.

Sender deg en mail etterpå i stedet jeg

[Tuttelutt]

Vårt barn var 23 måneder da vi hentet h*m.

Vi skjermet oss i den første tiden, og i de første 6 månedene hadde ingen andre lov til å ta barnet vårt på fanget, trøste eller gjøre andre ting slik som mate osv. Det var vi som foreldre som skulle etableres som primær-omsorgspersoner.

I ettertid kan man si at vi burde fastholdt dette lenger, da det viser seg at h*n har middels grad av reaktiv tilknytningsforstyrrelse (RTF). Les mer om det her: http://www.haarklou.no/artikkel.htm

Før vi hentet barnet sendte vi en artikkel til venner og familie slik at de hadde større forståelse for at vi var restrektive med fysisk kontakt mellom dem og vårt nye barn. Det ble svært godt mottatt (http://www.adoptera.nu/anknyt.jsp)

Som andre har nevnt er alle forskjellige og det et barn opplever trenger ikke å gi noen problemer, mens et annet barn kan oppleve akkurat det samme og få problemer.

Jeg har sittet og sett nyadopterte babyer bli sendt fra fang til fang, og jeg vet at jeg i alle fall ikke ville gjort det. Men som sagt er vi alle forskjellige.

Lykke til.