Trenger råd om dikt ved minnestund!

[Gjest tullehøna]

Trenger så sårt tips til dikt som jeg skal lese ved minnestunden for en 17-årig gutt som døde i en trafikkulykke. Kanskje helst en yngre forfatter? -

svært takknemmelig for svar!

[Gjest kondolerer]

En liten spire vokser frem

og strekker seg varsomt mot lyset.

Forsiktig drar den fra jord og vann

næringen som gir livet.

***

Den vokser seg sterk til en frodig knopp

som leker og ler i solen.

Snart skal knoppen få springe ut

Og danse og dufte på jorden.

***

Men da så brått blir den revet bort

og stedet den sto på skjelver.

Den etterlot bare et minne av håp

om livet som skulle ha seiret.

***

Men selv om dens livstid ble alt for kort.

Selv om den aldri fikk blomstre.

Selv om den aldri ble mer enn en knopp,

så er den for alltid en rose.

[org]

En liten spire vokser frem

og strekker seg varsomt mot lyset.

Forsiktig drar den fra jord og vann

næringen som gir livet.

***

Den vokser seg sterk til en frodig knopp

som leker og ler i solen.

Snart skal knoppen få springe ut

Og danse og dufte på jorden.

***

Men da så brått blir den revet bort

og stedet den sto på skjelver.

Den etterlot bare et minne av håp

om livet som skulle ha seiret.

***

Men selv om dens livstid ble alt for kort.

Selv om den aldri fikk blomstre.

Selv om den aldri ble mer enn en knopp,

så er den for alltid en rose.

Nydelig dikt!

*kondolanser til "tullehøna"*