Mamma til en adhd er...

[Gjest fæle mødre som ikke kan barneoppdragelse]

Overhørte en samtale på skolen her om dagen. To damer snakket om en mamma som var både sik og sånn, hadde ikke grenser på sin gutt, var for snill og gjorde feil både med detene og det andre. de nevnte bl.a. navnet på barnet og jeg skjønte hvem de snakket om. det var ikke måte på hvordan denne mammaen ble diskutert og kritisert fo sin barneoppdragelse av en 2drittunge".

jeg kjønte hvem de snakekt om og jeg vet at sønnen har adhd (vi har også en med adhd) og vi har snekket en del sammen.

det de to damene glemte var at denne mammaen har to barn til uten diagnose som er noen "praktunger". Så dersom denne mammaen var så håpløs, hvorfor har ikke alle ungee blitt noen drittunger.

Vi mammaer til adhd barn får ofte gjennomgå og vi blir diskutert og kritisert for hvordan vi oppdrar ungne våre.

Synd med så mye uvitenhet...

Neste gang bryter jeg nok inn og forklarer litt høflig.....

Tenk om adhd unger kunne hatt et kjennemerke for at de har adhd slik som epeleptikere har eller andre..

Bare noen tanker i dag

[laban]

Mens betegnelsen var MBD, var det en mor som ga ut en bok om emnet. Boka het Mor Bare Diller.

Jeg har ikke lest boka (har ingen diagnosebarn), men synes tittelen forteller en del om hvordan man blir møtt...

[Gjest mamma'n hans]

Hei! Så enig, så enig i innlegget ditt. På skolen der min sønn går, er det likedan - bare at det er lærere som, på foreldremøter!!!, kan finne på å omtale barn i klassen (foreldrene er ikke på møtet) og mene at oppførselen bunner i foreldrenes oppdragelse av barnet.

For tida får jeg altfor ofte høre at jeg stiller diagnosen adhd - men etter at mitt eget barn fikk diagnosen, har det gått mer og mer opp for meg at flere barn kanskje også sliter med det samme? Særlig tenker jeg på to jenter, som forårsaket masse bråk i 6.klasse - kan det være...? Ja, det tror jeg, faktisk - og på bakgrunn av egen erfaring, skulle jeg ønske noen spurte foreldrene om de har vurdert muligheten for adhd...

Uansett - jeg synes vi alltid bør være forsiktige med å anta at unger som oppfører seg annerledes eller ikke får til sosialt samspill (ikke minst jenter) bør bli tatt i beste mening. Og - aat lærere er mye mer flinke til å ta høyde for at det kan være adhd-problemer. Det skader jo ikke resten av klassen om man innretter seg som om det er noen med adhd i klassen - det har jo alle godt av! Akkurat som man - som lærer - må ta høyde for at det kan være noen homofile i klassen - og ikke snakker lettvint eller nedlatende om homofile som om det er noe som ikke finnes her!

Det er ett barn i hver klasse - minst - dersom det er 10 klasser på en skole, må man forvente at det er 10 unger i skolegården som ikke får til samspill slik de andre kanskje får til. Pluss så på med dem som sliter av andre grunner i tillegg - nei, jeg håper at vi i det skoleåret som ligger foran kan få adhd-problematikk på programmet, slik at voksne og lærere, ikke minst, slutter å være så fordømmende når uskyldige barn faktisk sliter!!