Over 8 år siden...

[lillhel1]

Har 2 nyyyydelige gutter på 4 og 6 år...men kunne hatt 3.

Jeg er trist...tankene surrer igjen. Min lille Adrian kunne blitt 9 år snart. Herregud tia flyr... Jeg savner han så...så altfor mye. Han var nesten 8 mnd da jeg fant han i senga, livløs og kald. Jeg husker det ennu, som om det var igår. Skyldsfølelsen er det fortsatt...hadde jeg bare stått opp en halv time før... Da hadde han kanskje levd nu.

Jeg er bitter på meg sjøl for tapet på Adrian... Jeg føler det er min skyld. Legen sa han døde for ca en halv time siden...og det må jeg leve med resten av livet. Det gjør meg trist.

[Gjest prust]

Den sorgen du har må være så ubeskrivelig tung og stor.

Vi har et vennepar som fant jenta si på 2 mnd død i senga emllom seg. Ufattelig trist.

Er så uendelig glad for de barna vi har. Jeg forstå at det alltid vil være en plass i hjertet ditt for eldstegutten din!

Klem fra

[lillhel1]

Den sorgen du har må være så ubeskrivelig tung og stor.

Vi har et vennepar som fant jenta si på 2 mnd død i senga emllom seg. Ufattelig trist.

Er så uendelig glad for de barna vi har. Jeg forstå at det alltid vil være en plass i hjertet ditt for eldstegutten din!

Klem fra

Adrian va bare 2 mnd første gang han holdt på å dø...1. juledag-97.

Etter det slutta han å puste flere gang i uka, men legan fant ike noe feil ved han.

Brukte alarm på han en stund, men legan ba meg kutte den ut pga at den noen gang peip uten grunn. Dem kalte meg og for en overhysterisk mor og sa han ikke kom til å dø...

Jeg kladrer meg sjøl for at jeg hadde så stor tillit til legene...dem løy bare til meg.

Og nu skulle jeg egentlig med min eldste gutt på det sykehuset pga astma, men nei!! Dit drar jeg ALDRI igjen!

[Hønemoren]

Det nytter ikke å gå rundt å ha dårlig samvittighet, men lettere sagt enn gjort. Jeg har hatt det selv.

Min sønn fikk akutt vondt i halsen og vi ringte legevakta siden han hadde pusteproblemer. Er han blå da? spurte de. Det var han ikke så da hastet det ikke med å komme.

Tok et par timer før legen kom og han hørte pusten helt ut i gangen. Trodde det var falsk krupp og dampet 3åringen over en kjele med kokende vann. Legen forandret mening, ikke falsk krupp. Er nok halsbetennelse sa han. La igjen en penecillintablett vi skulle løse opp i saft og resept på flere. Så dro han.

Gutten stakkar, slet med å få svelget denne safta, var tett i halsen.

Vi skulle bare få i han dette så ville det virke etter en stund sa legen,så legg dere og slapp av. Jotakk, det gjorde vi og da jeg våkna noen timer senere var temperaturen nede i 35gr. og øynene rulla i hodet hans. Vi skyndte oss å hente bilen i garasjen. Jeg lå fullt påkledd den natta, men skulle tulle guttungen inn i et pledd for var i mars og han var i pysjen. Idet jeg la han fra meg for å ta på meg kåpa ble det stille.....!

Han ble kvalt.

Vi kjørte i hundre til sykehuset, ikke så langt og ungen ble revet ut av armene våre på gårdsplassen på sykehuset.De fikk igang hjertet, men ikke blodtilførselen til hjernen.Etter en knapt døgn var han død. Fikk beskjed pr. telefon om natta om å komme og møtt i døra med: Beklager han døde for 20 min. siden.

Det var det, en kopp kaffe og dødsattesten og hans klær med oss, ingen videre oppfølging.

Diagnosen var epigliott: Akutt betennelse i strupehodet.

Så dette er min opplevelse med det å miste min kjære sønn.

[Gjest]

Det nytter ikke å gå rundt å ha dårlig samvittighet, men lettere sagt enn gjort. Jeg har hatt det selv.

Min sønn fikk akutt vondt i halsen og vi ringte legevakta siden han hadde pusteproblemer. Er han blå da? spurte de. Det var han ikke så da hastet det ikke med å komme.

Tok et par timer før legen kom og han hørte pusten helt ut i gangen. Trodde det var falsk krupp og dampet 3åringen over en kjele med kokende vann. Legen forandret mening, ikke falsk krupp. Er nok halsbetennelse sa han. La igjen en penecillintablett vi skulle løse opp i saft og resept på flere. Så dro han.

Gutten stakkar, slet med å få svelget denne safta, var tett i halsen.

Vi skulle bare få i han dette så ville det virke etter en stund sa legen,så legg dere og slapp av. Jotakk, det gjorde vi og da jeg våkna noen timer senere var temperaturen nede i 35gr. og øynene rulla i hodet hans. Vi skyndte oss å hente bilen i garasjen. Jeg lå fullt påkledd den natta, men skulle tulle guttungen inn i et pledd for var i mars og han var i pysjen. Idet jeg la han fra meg for å ta på meg kåpa ble det stille.....!

Han ble kvalt.

Vi kjørte i hundre til sykehuset, ikke så langt og ungen ble revet ut av armene våre på gårdsplassen på sykehuset.De fikk igang hjertet, men ikke blodtilførselen til hjernen.Etter en knapt døgn var han død. Fikk beskjed pr. telefon om natta om å komme og møtt i døra med: Beklager han døde for 20 min. siden.

Det var det, en kopp kaffe og dødsattesten og hans klær med oss, ingen videre oppfølging.

Diagnosen var epigliott: Akutt betennelse i strupehodet.

Så dette er min opplevelse med det å miste min kjære sønn.

Så grusomt...

Tårene mine renner når jeg leser dette...

Varme tanker til dere.

[Hønemoren]

Så grusomt...

Tårene mine renner når jeg leser dette...

Varme tanker til dere.

Takk for medfølelse.

Får vel si at jeg på en måte har lært meg å leve med savnet, men kommer jo over meg veldig innimellom og da må jeg prøve å tenke på noe annet. Slike sår man får etter slike opplevelser gror aldri, tider leger ikke alle sår...!

Å få bearbeidet slike opplevelser er kjempeviktig og heldigvis er det mere hjelp å få for slikt idag enn dengang. Veldig viktig for etteriden å bearbeide, få hjelp og å prate med andre som har opplevd det samme.

Er vel det verste som kan skje et menneske det å miste et barn, så sånn sett har jeg opplevd det verste som kan skje....om det er noen trøst, tenker jeg.

Etter slike opplevelser er det heller ikke bare bare å få nye barn. Jeg har hele tiden med mine neste barn måtte jobbe med meg selv så jeg ikke overbeskytter dem. Vet jo så altfor godt for kort det er mellom liv og død, selv for en 3 åring som har hele livet foran seg.

[lillhel1]

Det nytter ikke å gå rundt å ha dårlig samvittighet, men lettere sagt enn gjort. Jeg har hatt det selv.

Min sønn fikk akutt vondt i halsen og vi ringte legevakta siden han hadde pusteproblemer. Er han blå da? spurte de. Det var han ikke så da hastet det ikke med å komme.

Tok et par timer før legen kom og han hørte pusten helt ut i gangen. Trodde det var falsk krupp og dampet 3åringen over en kjele med kokende vann. Legen forandret mening, ikke falsk krupp. Er nok halsbetennelse sa han. La igjen en penecillintablett vi skulle løse opp i saft og resept på flere. Så dro han.

Gutten stakkar, slet med å få svelget denne safta, var tett i halsen.

Vi skulle bare få i han dette så ville det virke etter en stund sa legen,så legg dere og slapp av. Jotakk, det gjorde vi og da jeg våkna noen timer senere var temperaturen nede i 35gr. og øynene rulla i hodet hans. Vi skyndte oss å hente bilen i garasjen. Jeg lå fullt påkledd den natta, men skulle tulle guttungen inn i et pledd for var i mars og han var i pysjen. Idet jeg la han fra meg for å ta på meg kåpa ble det stille.....!

Han ble kvalt.

Vi kjørte i hundre til sykehuset, ikke så langt og ungen ble revet ut av armene våre på gårdsplassen på sykehuset.De fikk igang hjertet, men ikke blodtilførselen til hjernen.Etter en knapt døgn var han død. Fikk beskjed pr. telefon om natta om å komme og møtt i døra med: Beklager han døde for 20 min. siden.

Det var det, en kopp kaffe og dødsattesten og hans klær med oss, ingen videre oppfølging.

Diagnosen var epigliott: Akutt betennelse i strupehodet.

Så dette er min opplevelse med det å miste min kjære sønn.

Det er slitsomt...ikke sant?Jeg er deppe til tider...savner jo gutten min.Syns det er meningsløst at et barn ska dø!!Skulle ønske... Men det hjelper ikke. Har 2 sønner jeg elsker og forguder...men alltid er den tredje i mine tanker...

[Hønemoren]

Det er slitsomt...ikke sant?Jeg er deppe til tider...savner jo gutten min.Syns det er meningsløst at et barn ska dø!!Skulle ønske... Men det hjelper ikke. Har 2 sønner jeg elsker og forguder...men alltid er den tredje i mine tanker...

Slitsomt jo....det er sikkert og visst at det er. Bruker så mange krefter i ettertid på dette at i perioder er jeg helt utstlitt. Har også hørt at det er derfor jeg har pådratt meg fibromyalgi og angst. Hendelser tidligere i livet kan nok utløse dette selv om man har det bra.

Vi må jo ta vare på det vi har, være glad for at vi har flere barn og dem krever jo oss dem også.

[Gjest sandex]

Lillhel1 og hønemoren....

Gråter her jeg sitter.

Ønsker dere alt godt, og håper at dere klarer å leve med tapet..

Husk på det at så lenge dere har barna deres i hjertet, så har dere ikke mistet de helt!

Trøsteklem