Hva kan jeg gjøre.........?

[kajsaemma1]

Har nettopp fått høre at en nabo har mistet en gutte baby i 26 uke. De skal ha begravelse på onsdag.

Er det galt eller feil av meg å sende nnoen ord på ett kort og si at hvis de har behov for å prate så er jeg her. Tenker ikke på nå med en gang men når begravelsen er overstått.

Vil ikke være innpåslitenede men føler bare for å være der for de........hvis de har behov da. Er jo godt å kunne prate med noen som har gått gjennom det samme. Er jo 6 år siden jeg mistet min prinsesse da men likevel.

Kjenner de ikke men vet hvem de er. Den elsdte sønnen har løpt inn i hagen vår noen ganger så har vekslet noen ord med de.

[mamma10]

Det er flott at du bryr deg!

Klart du kan sende den et kort - og der kan du for eksempel også skrive at du vil ta kontakt om en liten stund for å snakke med dem. Om de ikke vil ha kontakt skal du respektere og tåle det.

Husk at det viktigste er å lytte - egne gamle smerter er ikke viktige for de som nettopp har mistet.

Fint at du bryr deg!

[Gjest Loth_73]

Det syns jeg fint du kan gjøre.

Jeg ville satt pris på det om noen som hadde vært gjennom det hadde tatt kontakt med meg og stilt seg til rådighet for spørsmål og slike ting.

Ikke benytt sjansen til å fortelle om ditt barn, men vær tilgjengelig for deres spørsmål og behov. Spør de, kan du svare, men svar kort.

Hvis noen jeg kjente mistet sitt barn, ville jeg gått på besøk til dem med en gang jeg hørte det.

Husk bare tilbake, hva om en nabo som hadde vært gjennom det hadde kontaktet DEG?

Vi må stå sammen og hjelpe hverandre, for det er absolutt tungt nok om vi ikke i tillegg skal gå veien helt alene.

[Hønemoren]

Du er ikke innpåsliten om du sender et kort. Vi trenger folk som viser omsorg og vil ha kontakt med oss etter en slik hendelse. Send noen trøstende ord og si du er til rådighet om dem trenger noen å snakke med etterhvert. Det hjelper å snakke med folk som har opplevd det samme vet du.

Jeg har også vært gjennom det å miste et barn (han ble 3 år og døde under tragiske omstendigheter) og husker jeg satte pris på alle som viste meg omsorg, om ikke annet enn et brev. Man merker hvem som er ens venner og hvem som viser omsorg i slike hendelser.

Det er så vondt alt etterpå, men det kan hjelpe å ha kontakt med folk som har gjennomgått det samme, se at livet tross alt går videre....!

Kanskje du allerede er på vei til kontakt her? Lykke til da!