Trass 4 år

[chanti]

Hei

Jeg har tvilloinger , de er nå straks tre år , de SKAL gjøre alt selv , også åpne dører . Det vil i praksis si at alle dører blir åpnet og stengt to ganger , Først den ene , så den andre. Det tar litt tid , men det er jo en lære /selvstendighets-prosess her som en må igjennom :-)

[Gjest prust]

Har gutt på seks og jenter på 4 og halvannet.

Gutten har ikke hatt noe særlig trass, men han var veldig sutrete og litt slapp i 3-5 års alderen. Nå er han stort sett veldig godt humør og aktiv og spretten som andre seksåringer.

Storesøster begynte med trass i toårsalderen. Hun har vært veldig trassig og humørsyk, og særlig det siste året, da hun var tre og vi hadde baby, har vært slitsomt. SYntes det har blitt bedre nå i sommer etter hun ble fire.

Lillesøster på halvannet er bare snill og grei - foreløpig :-)

[Gjest mammaen til Jeckyll & Hyde]

Hehe, les innlegget mitt fra 12.august!

MEN hun har begynt å roe seg. Vi har blitt mer konsekvente når den negative delen av hennes personlighet trer frem.

De tre siste dagene har ikke vært preget av sinneanfall og jeg er såååå glad.

Er ikke sikkert at det varer. Men jeg gleder meg for hvert sekund hun er prinsesse )

Hvis hun begynte å skrike, så tok vi og løftet henne ut av situasjonen. Ikke som straff men vi fortalte henne at det bråket sånn at vi ikke kunne være i stuen osv.

Vi skrøt hemningsløst av henne når hun bare var blid og god. Dette funker bra.

Jeg ga etter på de små ting slik at hun får noen situasjoner som hun "vant" også.

Mao. du har også en helt vanlig fireåring!!

[Knotten]

Ja, viktig å velge kampene sine med omhu.

Barnet kan jo godt bestemme om det vil ha de grønne eller røde støvlene - men støvler må det ha, hvis det regner.

Helt enig! Det er jo gjerne en del kamper å velge mellom i denne alderen

Lillebror får det også for seg at det er han som skal skru av TV'en, låse opp døra og slike ting. Jeg tror det henger på at han har en storebror som har fått "delegert" slike oppgaver, og nå vil lillebror gjerne få vise at han også kan!

Da blir det helt greit, som KariK sier, å lukke døra, låse den på nytt og så la ham få prøve seg.

[Gjest Dørfantast]

Hei

Jeg har tvilloinger , de er nå straks tre år , de SKAL gjøre alt selv , også åpne dører . Det vil i praksis si at alle dører blir åpnet og stengt to ganger , Først den ene , så den andre. Det tar litt tid , men det er jo en lære /selvstendighets-prosess her som en må igjennom :-)

Ha ha ha, synes jeg ser dem ja. Tenker du får strukket tålmodigheten din ganske bra!

Min eldste var helt oppslukt av dører i maaange måneder da han var mindre (åpne, lukke, åpne, lukke, åpne, lukke, åpne, lukke). SÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ fascinerende og spennende for ham tydeligvis.

Nå er han 6 og holder opp døra for mamma slik at jeg kommer inn med barnevogna til minstemann ))

[Gjest Vestlendingen]

Helt enig! Det er jo gjerne en del kamper å velge mellom i denne alderen

Lillebror får det også for seg at det er han som skal skru av TV'en, låse opp døra og slike ting. Jeg tror det henger på at han har en storebror som har fått "delegert" slike oppgaver, og nå vil lillebror gjerne få vise at han også kan!

Da blir det helt greit, som KariK sier, å lukke døra, låse den på nytt og så la ham få prøve seg.

Hvordan ser du på det med å ta telefonen?

Vi er i utg.pkt. i mot å la små barn få svare i telefonen når den ringer, også å åpne døra når det ringer på. Det med at små barn svarer i telefonen, vet jeg selv kan være veldig irriterende, iallefall hvis de er så små at de ikke kan svare eller skjønner noen ting.

Jeg liker også å se ut gjennom kikkehullet (vi bor i blokk i stor by) før døra blir åpnet når det ringer på. Derfor vil jeg at vi voksne skal gjøre dette.

[Knotten]

Hvordan ser du på det med å ta telefonen?

Vi er i utg.pkt. i mot å la små barn få svare i telefonen når den ringer, også å åpne døra når det ringer på. Det med at små barn svarer i telefonen, vet jeg selv kan være veldig irriterende, iallefall hvis de er så små at de ikke kan svare eller skjønner noen ting.

Jeg liker også å se ut gjennom kikkehullet (vi bor i blokk i stor by) før døra blir åpnet når det ringer på. Derfor vil jeg at vi voksne skal gjøre dette.

Det har vi egentlig ikke hatt noen debatter om, ingen av dem har vært spesielt ivrige på å ta telefon. Når det ringer på døra, så kan jeg se hvem det er gjennom vinduet før jeg åpner. Er det besteforeldrene, for eksempel, så ber jeg ofte ungene om å åpne, og da er Lillebror superrask. Omtrent like rask som hunden

Nettopp pga. hunden, vil jeg forsikre meg om hvem det er før de åpner, og det har det aldri vært noen disputter om.

Ellers opplever jeg også at jeg må stramme inn litt innimellom for å unngå at (Lillebror særlig) spiser meg oppover armen. Han er sta som et esel, og bruker seg fryktelig om han ikke får viljen sin. Enkelte ganger er det SÅ mye lettere å la han få viljen sin enn å stå på sitt, men du vet, det er som å bite seg selv i rompa

Vi har som regel at vi spiser middag sammen, de av oss som er hjemme. Plutselig får han det for seg at han skal spise et annet sted i huset og det er ikke greit. Det blir det levenet, han legger seg ned og hyler. Om jeg gir meg da er det kjørt, så vi står på at han enten sitter sammen med oss, eller takker for maten og går i fra.

Når det til slutt går opp for han at det ikke er noe håp, blir han sååå søt, setter seg ned og forteller masse fra barnehagen eller annet han har opplevd

[Gjest Vestlendingen]

Det har vi egentlig ikke hatt noen debatter om, ingen av dem har vært spesielt ivrige på å ta telefon. Når det ringer på døra, så kan jeg se hvem det er gjennom vinduet før jeg åpner. Er det besteforeldrene, for eksempel, så ber jeg ofte ungene om å åpne, og da er Lillebror superrask. Omtrent like rask som hunden

Nettopp pga. hunden, vil jeg forsikre meg om hvem det er før de åpner, og det har det aldri vært noen disputter om.

Ellers opplever jeg også at jeg må stramme inn litt innimellom for å unngå at (Lillebror særlig) spiser meg oppover armen. Han er sta som et esel, og bruker seg fryktelig om han ikke får viljen sin. Enkelte ganger er det SÅ mye lettere å la han få viljen sin enn å stå på sitt, men du vet, det er som å bite seg selv i rompa

Vi har som regel at vi spiser middag sammen, de av oss som er hjemme. Plutselig får han det for seg at han skal spise et annet sted i huset og det er ikke greit. Det blir det levenet, han legger seg ned og hyler. Om jeg gir meg da er det kjørt, så vi står på at han enten sitter sammen med oss, eller takker for maten og går i fra.

Når det til slutt går opp for han at det ikke er noe håp, blir han sååå søt, setter seg ned og forteller masse fra barnehagen eller annet han har opplevd

"Når det til slutt går opp for han at det ikke er noe håp, blir han sååå søt, setter seg ned og forteller masse fra barnehagen eller annet han har opplevd :)"

Sånn er våre også. Det er så deilig å se at de tydeligvis har skjønt hvorfor vi sa nei og at de har funnet ut at det var riktig av oss.

[Knotten]

"Når det til slutt går opp for han at det ikke er noe håp, blir han sååå søt, setter seg ned og forteller masse fra barnehagen eller annet han har opplevd :)"

Sånn er våre også. Det er så deilig å se at de tydeligvis har skjønt hvorfor vi sa nei og at de har funnet ut at det var riktig av oss.

Og på det tidspunktet er de så innmari åpne for hva vi har å si, at det er et glimrende utgangspunkt for å snakke litt ordentlig om saken

[kaffepiken]

Jaa! Gratulerer! *lol*

For en milepæl!

Gleder meg til mine kommer over det der, nå er det en kamp hver gang vi kjører heis, for begge vil trykke!

-alt det går an å hisse seg opp over når man er 3-4 år...

Ja, det er utrolig deilig faktisk, tror kanskje naboene også syns det ;o)