taushetsplikt og barnehagen

[Gjest ny barnehagemamma]

Bestefar hentet i barnehagen i dag, og spurte nok om hvordan det gikk med poden. Han fikk svar av avd.leder at lillegutt var obsternasig, og at bhg ønsket et møte med oss for å høre hvordan vi skulle gripe an situasjonen og hva vi hjemme gjorde. Var ikke dette et klart brudd på taushetsplikten?

Når det gjelder problemet, kan jeg jo informere om at lillegutt har gått vært to år hos dagmamma, og er nå tre år. Han virker utrygg på de voksne i barnehagen, og har bare vært i barnehagen i litt over to uker. Hjemme er han en sta gutt med masse meninger, men det går alltid lett og greit å snakke med ham om vi tar ham ut av situasjonen. Mener også at vi er tilnærmet alltid konsekvente, og han vet veldig godt at det er vi voksne som bestemmer. Er dette unormalt for en treåring?

Litt usikker på hvordan jeg skal gripe denne situasjonen, og tar gjerne imot synspunkter.

[Gjest M.Angelica]

Vet ikke om de har brutt taushetsplikten, men uansett; for en ting å si!!

HVIS de mener barnet har atferdsproblemer så kan dette sies på en helt annen måte. -Og til foreldrene!

[fei1365380229]

Vet ikke om de har brutt taushetsplikten, men uansett; for en ting å si!!

HVIS de mener barnet har atferdsproblemer så kan dette sies på en helt annen måte. -Og til foreldrene!

Helt enig med deg!

[Gjest Persille]

Nja - gråsone...

Om det er klart brudd på taushetsplikten vet jeg ikke, tviler på det.

Men; det var en upassende og unødvendig ting å si. Slik skal formidles "hovedforeldren" - altså den som har mest kontakt med barnehagen, og i private og rolige former. Mener ikke at en forelder er bedre eller dårligere enn den andre, men det er gjerne en som engasjerer seg litt mer i barnehageting enn den andre

Uansett - å si at man mener et barn er slik eller slik er også veldig lite pedagogisk. Man kan godt si "vi oppfatter sønnen din..." osv, men å si at "sønnen din er sånn!" - det går ikke.

[tuss&troll]

Vet ikke om de har brutt taushetsplikten .....

MEN dette er jo noe de burde tatt med dere da, og absolutt ikke bestefar !

[Lillemus]

Jeg hadde blitt forbannet og tatt opp dette med avdelingsleder med en gang.

Slike ting skal sies til foreldrene, ikke til en som tilfeldigvis henter ungen en dag - og ikke minst skal det sies utenfor hørevidde for ungen!!!

Heldigvis opplever vi ikke slike ting i barnehagen vår. Selv om jeg en og annen gangen nok har fått mer info enn det jeg strengt tatt burde fått i forhold til andre barn, riktignok info jeg selv utmerket godt klarte å tenke meg frem til, men å få det fortalt i rene ord var alikevel litt på kanten.

[Knotten]

Helt upassende, både å legge det på Bestefar og måten det ble sagt på.

Har opplevd noe liknende, faktisk. Bestemor skulle hente i barnehagen på Lillebrors bursdag. En vikar vreket ut av seg at Storebror ikke hadde fått noe kake i dag, altså! For han hadde vært så vanskelig, ville ikke synge for lillebroren sin og sånn! Så han ble sendt ut. ---alt i et litt frekt tonefall og over hodet på Storebror.

Bestemor opplevde det hele som svært ubehagelig.

Dagen etter kom ped.leder og fortalte det samme, og jeg sa jeg hadde fått beskjed. Hun ble himmelfallen over at dette var blitt sagt til Bestemor og beklaget på det sterkeste.

[Gjest GA]

Helt upassende, både å legge det på Bestefar og måten det ble sagt på.

Har opplevd noe liknende, faktisk. Bestemor skulle hente i barnehagen på Lillebrors bursdag. En vikar vreket ut av seg at Storebror ikke hadde fått noe kake i dag, altså! For han hadde vært så vanskelig, ville ikke synge for lillebroren sin og sånn! Så han ble sendt ut. ---alt i et litt frekt tonefall og over hodet på Storebror.

Bestemor opplevde det hele som svært ubehagelig.

Dagen etter kom ped.leder og fortalte det samme, og jeg sa jeg hadde fått beskjed. Hun ble himmelfallen over at dette var blitt sagt til Bestemor og beklaget på det sterkeste.

Himmel, av og til lurer jeg på iq'n til folk som jobber med unger.

Det er jo ikke alltid like lett å se at lillebror har fullt fokus, da kan noen og enhver bli "vanskelig"!

-også tømme det på bestemora mens ungen hørte på , -hallo!

-uff, den historien gjorde meg sint!

[Gjest GA]

Hun skulle ikke sagt det til bestefar. Dette er foreldre-sak, ikke besteforeldre-sak. Til besteforeldre skal man skryte av barna, ikke kritisere...

Håper virkelig gutten slapp å høre dette.

3-åringer er obsternasige hundre ganger om dagen, det er jobben deres! (i hvertfall min 3-åring)

Håper gutten din finner seg tilrette i bhg, og at du får en god dialog med personalet etterhvert. Snakk med ped. leder om det som skjedde, men ikke gå for hardt ut, da går folk gjerne i forsvar...

[Knotten]

Himmel, av og til lurer jeg på iq'n til folk som jobber med unger.

Det er jo ikke alltid like lett å se at lillebror har fullt fokus, da kan noen og enhver bli "vanskelig"!

-også tømme det på bestemora mens ungen hørte på , -hallo!

-uff, den historien gjorde meg sint!

Ja, jeg var sint også, for den som egentlig ble straffet oppe i det hele, var jo Lillebror! Jeg er rimelig sikker på at det var stusslig at storebroren ikke fikk være med.

Dessuten var det bare at han ikke ville synge, sa ped.lederen, og de mente at den som ikke sang, den fikk ikke være med på bursdag.

Dessuten regnet de med at han fikk kaker hjemme, så det gjorde vel ikke så mye?

[Gjest sommerfugler]

Jeg har og et tillfelle. Da ungen var litt over 1 1/2 hadde han en periode der han kneip og slo litt i barnehagen. En dag bestemoren og bestefaren skulle hente han, la en barnehageansatt ut om hvordan han hadde knepe de andre ungene. Og så sa hun(!!): Han virker nesten litt ond.

Min mor og far holdt var helt sjokkert. De bare stod der og måpet. En 1 1/2 åring er ikke ond!!!

[Gjest GA]

Ja, jeg var sint også, for den som egentlig ble straffet oppe i det hele, var jo Lillebror! Jeg er rimelig sikker på at det var stusslig at storebroren ikke fikk være med.

Dessuten var det bare at han ikke ville synge, sa ped.lederen, og de mente at den som ikke sang, den fikk ikke være med på bursdag.

Dessuten regnet de med at han fikk kaker hjemme, så det gjorde vel ikke så mye?

Var det bare derfor! Det er jo helt sprøtt. Trodde det var helt vanlig at bare halvparten av ungene sang når det skulle synges. Sånn er det ihvertfall i bursdager jeg har vært i.

Det er jo mange voksne som nekter å synge i selskaper også! Det skal være likt for alle!

Skjønte de at de var teite, eller?

[Knotten]

Var det bare derfor! Det er jo helt sprøtt. Trodde det var helt vanlig at bare halvparten av ungene sang når det skulle synges. Sånn er det ihvertfall i bursdager jeg har vært i.

Det er jo mange voksne som nekter å synge i selskaper også! Det skal være likt for alle!

Skjønte de at de var teite, eller?

Ja, jeg tror faktisk det Ped.lederen rødmet i allefall...

[Maggi]

Jeg har mange ganger hevdet her inne at barnehagene hevder de har taushetsplikt for ofte. Her mener jeg imidlertid at de brøt taushetsplikten. Det at bestefar har lov til å hente barnet, innebærer at han kan få med seg informasjon om dagens hendelser med til foreldrene. det kan i prinspippet også innebære ubehagelig info, som at barnet har slått seg vrang, sagt stygge ting eller bitt/slått m.m.

Generelle problemstillinger kan de ikke ta opp med andre enn foreldrene. Det er ikke gitt at foreldrene ønsker at bestefar skal få denne kunnskapen, hverken fra dem selv eller barnehagen. Da mener jeg de har brutt taushetsplikten.

[PieLill]

Var det bare derfor! Det er jo helt sprøtt. Trodde det var helt vanlig at bare halvparten av ungene sang når det skulle synges. Sånn er det ihvertfall i bursdager jeg har vært i.

Det er jo mange voksne som nekter å synge i selskaper også! Det skal være likt for alle!

Skjønte de at de var teite, eller?

Det er forskjell på å la være å synge og på å demonstrativt erklære at "Jeg nekter å synge!!!" Det kan hende det var det siste som var tilfellet her.

Uansett synes jeg måten å håndtere det på slik den har blitt beskrevet er totalt på tryne.

Om et barn ved en eller annen anledning erklærer at h*n nekter å synge er det jo bare å si "Greit, men vær så snill å ikke forstyrre oss andre." Aldri i verden om en unge skal få lokket meg ut i storkonflikt over en sang. Det blir for dumt. Jeg NEKTER! ;-)

Generelt synes jeg å fjerne et barn fra brorens bursdagsfeiring, er alt for strengt. Det må i så fall være om ungen hadde provosert alle til vanvidd de fire siste dagene og dette var dråpen.

Uansett, ingen sak for bestemor.

Barnas bragder i løpet av dagen vil jeg gjerne ha fortal høyt og tydelig i barnas påhør. Deres forseelser, om jeg trenger å vite det, får fortelles diskret uten at barnet hører det. Skal barnet høre på skal h*n også være en del av samtalen.

mvh

[Maggi]

Jeg har mange ganger hevdet her inne at barnehagene hevder de har taushetsplikt for ofte. Her mener jeg imidlertid at de brøt taushetsplikten. Det at bestefar har lov til å hente barnet, innebærer at han kan få med seg informasjon om dagens hendelser med til foreldrene. det kan i prinspippet også innebære ubehagelig info, som at barnet har slått seg vrang, sagt stygge ting eller bitt/slått m.m.

Generelle problemstillinger kan de ikke ta opp med andre enn foreldrene. Det er ikke gitt at foreldrene ønsker at bestefar skal få denne kunnskapen, hverken fra dem selv eller barnehagen. Da mener jeg de har brutt taushetsplikten.

Men jeg ville _aldri_ argumentert med dette, altså. Jeg ville kanskje nevnt at du foretrakk at den type informasjon gikk til dere som foreldre, ikke besteforeldre. Det å kverrulere/kritisere med jussen i hånden er en måte å aksellerere en situasjon på og i verste fall starte en konflikt.

[PieLill]

Hun skulle ikke sagt det til bestefar. Dette er foreldre-sak, ikke besteforeldre-sak. Til besteforeldre skal man skryte av barna, ikke kritisere...

Håper virkelig gutten slapp å høre dette.

3-åringer er obsternasige hundre ganger om dagen, det er jobben deres! (i hvertfall min 3-åring)

Håper gutten din finner seg tilrette i bhg, og at du får en god dialog med personalet etterhvert. Snakk med ped. leder om det som skjedde, men ikke gå for hardt ut, da går folk gjerne i forsvar...

"3-åringer er obsternasige hundre ganger om dagen, det er jobben deres! (i hvertfall min 3-åring)"

LOL! ;-)

[Gjest GA]

Det er forskjell på å la være å synge og på å demonstrativt erklære at "Jeg nekter å synge!!!" Det kan hende det var det siste som var tilfellet her.

Uansett synes jeg måten å håndtere det på slik den har blitt beskrevet er totalt på tryne.

Om et barn ved en eller annen anledning erklærer at h*n nekter å synge er det jo bare å si "Greit, men vær så snill å ikke forstyrre oss andre." Aldri i verden om en unge skal få lokket meg ut i storkonflikt over en sang. Det blir for dumt. Jeg NEKTER! ;-)

Generelt synes jeg å fjerne et barn fra brorens bursdagsfeiring, er alt for strengt. Det må i så fall være om ungen hadde provosert alle til vanvidd de fire siste dagene og dette var dråpen.

Uansett, ingen sak for bestemor.

Barnas bragder i løpet av dagen vil jeg gjerne ha fortal høyt og tydelig i barnas påhør. Deres forseelser, om jeg trenger å vite det, får fortelles diskret uten at barnet hører det. Skal barnet høre på skal h*n også være en del av samtalen.

mvh

Ja, det kan jo godt hende at det var litt mer høylytt enn å nekte å åpne munnen. Allikevel burde de sett _hvorfor_ han nektet å synge. Jeg kjenner flere unger som blir helt uspiselige når søsken får oppmerksomhet fordi de er sjalu. Da hjelper det jo ikke akkurat å nekte ungen kake!

Helt enig med deg i måten du hadde løst det på.

[PieLill]

Jeg mener dette er et klart brudd på taushetsplikten. Men med min særdeles begrensede juridiske kompetanse jeg tror ikke det ville gitt alvorlige konsekvenser om det ikke kom som en del av en serie forseelser.

I en familie der ting kan være noe anstrengte mellom generasjonene kan en slik uttalelse faktisk få svært negative konsekvenser.

Uansett må det være svært utrivelig for både besteforeldre og barnebarn at personalet lirer ut av seg slikt.

Om det ble sagt slik du siterer det, er det en helt på tryne måte å si det på uansett hvem man sier det til. Man får prøve å beskrive adferd i stede for å dele ut merkelapper.

Tror jeg ville skrevet et brev, jeg blir mer veloverveid slik.

Prøv å ha en positiv, ikke bebreidende tone. En la oss rydde opp tone, i stedet for en la oss henge noen tone. Dere har et felles mål. Dere vil alle ditt barns beste.

Rett brevet til avdelingsleder eller den som kom med uttalelsen om det er mer naturlig.

Aller først kan du nevne et eller annet du setter pris på ved barnehagen, eller at gutten har begynt der. La brevet ha en tone av at du ser det positive, men her er det en ting som trenger å rettes på.

Begynn gjerne med å ta tak i det problemet som frustrete personalet. "Jeg forstår at xxx har oppført seg..." Skriv litt hva du tenker om dette og vær imøtekommende i forhold til å diskutere det.

Skriv videre at du er glad for alle tilbakemeldinger fra barnehage, både positive og negative, men du (eller faren) vil høre dette selv. De må ikke gå via tredieperson selv om disse er betrodd å hente barnet og ser ut til å være knyttet til barnet.

Fortell ærlig, helst uten bebreidelse - men også uten å sukre eller bortforklare, hvordan det opplevdes for alle, både små og store, impliserte at barnehagen nå gikk via bestefaren. Vær forsiktig med adjektivene.

Skriv at du ønsker å være helt sikker på at i fremtiden ønsker å være helt sikker på at noe slikt ikke skjer igjen.

Be eventuelt om at de for framtiden betrakter opplysninger om ditt barns eventuelle negative adferd og feiltrinn som taushetsbelakte opplysninger som kun tas opp med foresatte.

Si noe om at du ser frem til et lite møte med dem der dere kan diskutere de beste løsningene både i forhold til din sønn og i forhold til kommunikasjonen mellom hjem og barnehage.

Avslutt med et eller annet positivt.

Det er ofte vanskeligere å forsvare seg mot vennlig kritikk, enn surmaget kritikk. Og selvsagt er det enklere å takle.

Det var bare mitt forslag.

mvh

[PieLill]

Ja, det kan jo godt hende at det var litt mer høylytt enn å nekte å åpne munnen. Allikevel burde de sett _hvorfor_ han nektet å synge. Jeg kjenner flere unger som blir helt uspiselige når søsken får oppmerksomhet fordi de er sjalu. Da hjelper det jo ikke akkurat å nekte ungen kake!

Helt enig med deg i måten du hadde løst det på.

Ja, de burde absolutt sett på hvorfor. (Nå vet vi strengt talt ikke hva de forsøkte.)

Iblant kan et "Har du så lyst til at det var du som hadde bursdag?" i en vennlig tone, være nok til å smelte isen.

Men terskelen for å fjerne et barn fra en så spesiell begivenhet, bør være svært høy. Terskelen for å komme inn i fellesskapet igjen ved spesielle begivenheter bør være lav.

Man kan heller statuere eksempler under vanlig samlingsstund.

Slik dette ble beskrevet får jeg følelsen av at både barnet og personalet gikk i vranglås. Da får ikke barnet en utvei. Full konfrontasjon blir resultatet. Full konfrontasjon bør legges til andre anledninger.

Men nå bedriver jeg spekulasjoner. Jeg var jo ikke til stedet.

mvh