Rettssaken og taushetsplikt...

[Gjest Persille]

(Kort oppsummering;

Jeg har gitt en assistent sparken, fordi h*n ikke gjorde jobben sin, og blant annet opptrådte svært uforsvarlig i en del episoder. Denne har nå stevnet meg for retten og krever erstatning for tapt inntekt og "tort & svie".)

------

H*n har nå kommet med et krav til;

I forbindelse med at jeg har sagt at foreldre har klaget, har en far stilt opp som vitne for å bekrefte dette. Han stiller som foreldrekontakt, og representerer dermed alle foreldrene.

Men; advokaten (motpartens) krever nå å få vite hvem de andre foreldrene er, slik at han evnt. kan inkalle dem som vitner.

Jeg mener jeg har taushetsplikt, og ikke kan opplyse om det. Ikke har jeg lyst til å si det heller, fordi jeg mener foreldrene skal få ha tillit til at de kan komme til meg med alt det måtte være, uten at jeg utleverer dem videre.

Jeg har informert min advokat om hvem det er - slik at han vet at jeg snakker sant, og at han kan kontrollere min historie med dem, men jeg ønsker virkelig ikke at motparten skal få vite dette.

Dersom du var forelder i denne situasjonen - hva ville vært ditt standpunkt?

[Jentene2]

Hvis dette hadde vært barnehagen mine jenter går i, hadde jeg greit stilt opp som vitne hvis det trengtes og jeg da også sto bak dette. Så lenge du forklarer til foreldrene hele situasjonen tror jeg de fleste skjønner hvordan det stiller seg.

Men i realiteten burde det jo ikke være nødvendig. Grunnen til at man har Foreldreutvalg og Samarbeidsutvalg, er jo nettopp at en person skal kunne representere hele gruppen foreldre - det burde kanskje assistentens forsvarer få opplyst...

[annegunn]

Jeg ville stilt opp og gjort det du og advokaten din mente ville gangne saken. Og jeg ville ikke mistet noe tillit om jeg hadde blitt spurt på forhånd om det var greit.

Men jeg kan heller ikke skjønne at motpartens advokat skal kunne kreve det...

[mariaflyfly]

Jeg ville stilt opp og gjort det du og advokaten din mente ville gangne saken. Og jeg ville ikke mistet noe tillit om jeg hadde blitt spurt på forhånd om det var greit.

Men jeg kan heller ikke skjønne at motpartens advokat skal kunne kreve det...

Helt enig.

[PieLill]

Prøver å leve meg inn i dette. Et lite stykke fra min hverdag...

Om jeg uten forvarsel hadde blitt innkallt som vitne av din motparts advokat hadde jeg blitt ganske så frustrert. Spesielt om henvendelsen hadde gjelt: "Da og da uttalte du at..." Om det juridisk sett er et brudd på taushetsplikten, vet advokaten din bedre enn meg. Men jeg ville opplevd det som et grovt tillitsbrudd.

Jeg tør ikke tenke tanken på at jeg plutselig skulle holdes ansvarlig for et eller annet jeg har lirt av meg til barnehagepersonell i årenes løp. ;-)

Om du derimot tok kontakt med meg på forhånd, ikke din advokat - du først, og spurte meg om jeg kunne stå for det i retten, ville jeg vurdert dette og hatt høy terskel for å si nei.

I forhold til å fortelle om konkrete episoder ville jeg ikke hatt spesielle sperrer ut over at jeg måtte forsøke å snakke sant. Å ikke tro at jeg visste noe, men vite at jeg visste.

Jeg ville nok forsøkt å sette grenser i forhold til å utlevere mine barn, meg selv eller øvrige familie.

Generelt er det å vitne i retten noe som står på listen over ting jeg ønsker å slippe her i livet. Det er et stort ansvar og et betydelig press. Men om jeg oppriktig mente at denne oppsigelsen var saklig og i mitt/mine barn(s) interesse ville jeg selvsagt stillt opp, om jeg hadde noe å komme med.

Lykke til med rettsaken!

mvh

[Maggi]

I en oppsigelsessak er det nødvendig med vitner. Annenhånds vitner har ikke samme vekt som førstehånds vitne. Har du førstehånds vitner som ikke vil stille som vitner, så har du etter min vurdering et problem.

[Gjest ogsåher]

Vi hadde en lignende sak i vår barnehage der jeg har barn. Den kom ikke så langt som til retten, men begge advokater var til stede på flere møter. Problemet var at de andre ansatte hadde masse følelser omkring den andre, men ikke kunne vise til noen konkrete situasjoner. Er nok lurt å skrive ting ned i slike tilfeller.

[Lillemus]

Jeg ville blitt spurt av deg på forhånd, om det var greit at du oppga mitt navn til den andres advoktat. Og jeg ville sannsynligvis sagt ja.

[Gjest Persille]

I en oppsigelsessak er det nødvendig med vitner. Annenhånds vitner har ikke samme vekt som førstehånds vitne. Har du førstehånds vitner som ikke vil stille som vitner, så har du etter min vurdering et problem.

Faren som skal vitne er førstehåndsvitne. Han har klaget til meg, og kommer til å si det samme i retten.

Det samme gjelder ped.leder, og den andre assistenten.

Men; motpartens advokat vil nå vite navnet på alle foreldrene som har klaget, og evnt. innkalle dem som vitner. Jeg mener at foreldre må ha lov til å klage til meg på de ansatte - uten å risikere å måtte vitne om det i en rettssak.

Jeg har ingenting å skjule - men jeg mener prinsipielt at de som melder seg frivillig kan vitne, de andre kan få være anonyme.

[Gjest Persille]

Prøver å leve meg inn i dette. Et lite stykke fra min hverdag...

Om jeg uten forvarsel hadde blitt innkallt som vitne av din motparts advokat hadde jeg blitt ganske så frustrert. Spesielt om henvendelsen hadde gjelt: "Da og da uttalte du at..." Om det juridisk sett er et brudd på taushetsplikten, vet advokaten din bedre enn meg. Men jeg ville opplevd det som et grovt tillitsbrudd.

Jeg tør ikke tenke tanken på at jeg plutselig skulle holdes ansvarlig for et eller annet jeg har lirt av meg til barnehagepersonell i årenes løp. ;-)

Om du derimot tok kontakt med meg på forhånd, ikke din advokat - du først, og spurte meg om jeg kunne stå for det i retten, ville jeg vurdert dette og hatt høy terskel for å si nei.

I forhold til å fortelle om konkrete episoder ville jeg ikke hatt spesielle sperrer ut over at jeg måtte forsøke å snakke sant. Å ikke tro at jeg visste noe, men vite at jeg visste.

Jeg ville nok forsøkt å sette grenser i forhold til å utlevere mine barn, meg selv eller øvrige familie.

Generelt er det å vitne i retten noe som står på listen over ting jeg ønsker å slippe her i livet. Det er et stort ansvar og et betydelig press. Men om jeg oppriktig mente at denne oppsigelsen var saklig og i mitt/mine barn(s) interesse ville jeg selvsagt stillt opp, om jeg hadde noe å komme med.

Lykke til med rettsaken!

mvh

Enig med deg.

Men jeg vil unngå å legge press på foreldrene ved å ringe de som har klaget til meg, forklare historien og be dem om å gjøre dette for meg.

For det første må jeg tildels utlevere den ansatte, for det andre meg selv og mine vurderinger, og for det tredje krever det at de må sitte overfor en person og fortelle alt det negative de har sagt til meg - og det er vanskelig.

Så om jeg kan unngå dette - skal jeg forsøke å gjøre det.

[Gjest Persille]

Jeg ville stilt opp og gjort det du og advokaten din mente ville gangne saken. Og jeg ville ikke mistet noe tillit om jeg hadde blitt spurt på forhånd om det var greit.

Men jeg kan heller ikke skjønne at motpartens advokat skal kunne kreve det...

Det er det jeg mener også.

Må jeg kalle inn alle foreldrene så skal jeg gjøre det - men jeg mener også at de ikke kan kreve det.

Jeg hadde ikke likt det om det var meg, selv om jeg er flink til å si fra om de tingene jeg ikke er fornøyd med. Det blir noe annet å sitte i retten...

[Gjest Persille]

Hvis dette hadde vært barnehagen mine jenter går i, hadde jeg greit stilt opp som vitne hvis det trengtes og jeg da også sto bak dette. Så lenge du forklarer til foreldrene hele situasjonen tror jeg de fleste skjønner hvordan det stiller seg.

Men i realiteten burde det jo ikke være nødvendig. Grunnen til at man har Foreldreutvalg og Samarbeidsutvalg, er jo nettopp at en person skal kunne representere hele gruppen foreldre - det burde kanskje assistentens forsvarer få opplyst...

Han er ikke særlig mottakelig for informasjon, han er verdensmester skjønner du.

Han mener f.eks at det ikke er grovt brudd på arbeidskontrakten at klienten hans gikk fra små barn (under 2 år) alene for å snakke i telefonen. Med moren sin...

Heller ikke at det er uansvarlig. Eller at jeg ikke kan forvente at h*n skulle følge det ped. opplegget og veiledningen gitt av pedagogen.

Så vi har nok litt forskjellig syn på barnehagedrift

[PieLill]

Enig med deg.

Men jeg vil unngå å legge press på foreldrene ved å ringe de som har klaget til meg, forklare historien og be dem om å gjøre dette for meg.

For det første må jeg tildels utlevere den ansatte, for det andre meg selv og mine vurderinger, og for det tredje krever det at de må sitte overfor en person og fortelle alt det negative de har sagt til meg - og det er vanskelig.

Så om jeg kan unngå dette - skal jeg forsøke å gjøre det.

Om du trenger flere vitner for å styrke din troverdighet er det kanskje mulig å skrive et generelt brev til de aktuelle. Skriv på en slik måte at det tydelig går frem at brevet er stilet til flere.

Skriv at du forstår det er noe man kvier seg for, men du håper de ikke tar det ille opp om du ber dem vurdere det. Du trenger N antall. Da oppleves det ikke som et så direkte press på den enkelte. Kan hende er det noen som er glade for å bli spurt.

For øvrig ville jeg som forelder satt stor pris på at du ikke skjøv meg i fremste rekke. Flått at du har valgt å skåne "dine" foreldre så langt som mulig. Samtidig må man som voksne mennesker (i dette tilfellet foreldre) akseptere at man iblant blir uforskyldt viklet inn i situasjoner der man må ta det ansvaret det er å vitne i retten. Var jeg vitne til en ulykke eller et ran, ville jeg også måttet vitne.

For en situasjon du har havnet i. Du ville jo bare ha en barnehage. Føler med deg.

Alt godt.

mvh

[Gjest Atene]

Faren som skal vitne er førstehåndsvitne. Han har klaget til meg, og kommer til å si det samme i retten.

Det samme gjelder ped.leder, og den andre assistenten.

Men; motpartens advokat vil nå vite navnet på alle foreldrene som har klaget, og evnt. innkalle dem som vitner. Jeg mener at foreldre må ha lov til å klage til meg på de ansatte - uten å risikere å måtte vitne om det i en rettssak.

Jeg har ingenting å skjule - men jeg mener prinsipielt at de som melder seg frivillig kan vitne, de andre kan få være anonyme.

Ja, de andre kan være anonyme. Men da kan det være du får en svakere sak. Det må du vel bare akseptere.

[Gjest Atene]

Det er det jeg mener også.

Må jeg kalle inn alle foreldrene så skal jeg gjøre det - men jeg mener også at de ikke kan kreve det.

Jeg hadde ikke likt det om det var meg, selv om jeg er flink til å si fra om de tingene jeg ikke er fornøyd med. Det blir noe annet å sitte i retten...

Advokaten kan vel ikke _kreve_ det. Men han kan bruke det til sin fordel hvis det er bare en forelder som stiller som vitne. Da vil han nok så tvil om troverdigheten. Det er jobben hans.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg greier best å sette meg inn i tankegangen til motpartens advokat her.

Det nytter ikke komme å si at flere foreldre har klagd om man ikke har bevis.

Du skylder på at du har taushetsplikt, men det gjelder vel da like mye mye han som allerede er innkalt som vitne.

[Gjest Atene]

Han er ikke særlig mottakelig for informasjon, han er verdensmester skjønner du.

Han mener f.eks at det ikke er grovt brudd på arbeidskontrakten at klienten hans gikk fra små barn (under 2 år) alene for å snakke i telefonen. Med moren sin...

Heller ikke at det er uansvarlig. Eller at jeg ikke kan forvente at h*n skulle følge det ped. opplegget og veiledningen gitt av pedagogen.

Så vi har nok litt forskjellig syn på barnehagedrift

Du må ikke glemme at advokaten _gjør jobben sin_. Personlig er han nok sikkert enig med deg. Prøv å forholde deg så saklig som mulig.

Det virker ellers som en vanskelig situasjon du har kommet i. Du har helt sikkert gjort det rette, og da vinner du nok saken også. Lykke til!

[Gjest KariKruskakli]

Faren som skal vitne er førstehåndsvitne. Han har klaget til meg, og kommer til å si det samme i retten.

Det samme gjelder ped.leder, og den andre assistenten.

Men; motpartens advokat vil nå vite navnet på alle foreldrene som har klaget, og evnt. innkalle dem som vitner. Jeg mener at foreldre må ha lov til å klage til meg på de ansatte - uten å risikere å måtte vitne om det i en rettssak.

Jeg har ingenting å skjule - men jeg mener prinsipielt at de som melder seg frivillig kan vitne, de andre kan få være anonyme.

"Men; motpartens advokat vil nå vite navnet på alle foreldrene som har klaget, og evnt. innkalle dem som vitner. Jeg mener at foreldre må ha lov til å klage til meg på de ansatte - uten å risikere å måtte vitne om det i en rettssak"

Dette forstår jeg godt at han vil. Dette er jo et sentralt punkt, og en rettsak skal ikke avgjøres pga påstander som blir slengt ut.

[mumitrollet]

Hva om alle foreldrene signerer på at denne personen representerer dem, og at de stiller seg solidarisk til hans utsagn?

[Gjest glaice]

Hadde jeg vært mamma til et barn i din bhg, og klaget på en ansatt, som til slutt endte slik, ja da hadde jeg også støttet opp i en rettssak!

Så sant det jeg klagde på var så alvorlig at det kunne gått utover barnas sikkerhet.

Jeg hadde nok satt pris på at du spurte meg først om det var greit å oppgi mitt navn til advokaten, før jeg evnt ble kontaktet av denne advokaten til din motpart.