Ekspertsvar Sliten/deprimert - klarer ikke leve opp til meg selv lenger

[butterfly72]

Hei! Jeg skal ikke gå i detaljer, men komme med noen faktaopplysninger før jeg forklarer problemet. Er 33 år, har vært alenemor i 15. Datter innlagt på psykiatrisk langtidspost i 1 1/2 år uten klar diagnose. Jeg er i full jobb. Mobbet gjennom grunnskolen, usynlige foreldre, men har prøvd å bygge opp selvtillit/respekt. Diagnose PTSS hos psykolog 10 år tilbake pga. alltid angst, alltid på vakt. Levd for min datter med all min styrke og kjærlighet, og det har gått bra med meg. Men ikke med henne lenger! Hun skader seg selv, og meget farlige episoder har oppstått, bl.a. pumping pga. tabletter. Etter å ha stått på nå i over ett år for å oppmuntre/støtte min datter, klarer jeg ikke å fungere helt lenger. Kroppen dirrer, konsentrasjonen er dårlig, all gledesfølelse er borte, og det kjennes ut som jeg har vondt overalt. Kanskje fordi har vært så redd/anspent lenge? Klarer ikke roe meg ned, gråter for alt og ingenting. Jeg skriver nå fordi sjefen min har beordret meg ut i tre dagers egenmelding for å finne meg sjøl igjen :-) Men jeg vet jo ikke hvordan? Orker ikke snakke med noen. Prøver hele tiden å planlegge framover, finne ut hva jeg MÅ gjøre, hvordan jeg skal oppføre meg slik at min datter får best mulig sjanse til å takle livet. Vet at jeg gjør mitt beste hele tiden, er der for henne alltid. Men nå ser det ut til at jeg holder på å gå i oppløsning selv. Skyldfølelse, skam, maktesløshet - jeg er så FORTVILET! Er det noe jeg kan gjøre, noen jeg kan snakke med? Klarer ikke ringe legen, forklare alt, bli henvist til psykolog som ikke skjønner at du har prøvd det meste allerede... Vet at jeg må fokusere på kjærligheten til min datter, se det vakre og gode i ting, se hennes muligheter osv. men er alt for sliten. Jeg klarer ikke være den jeg vil være lenger.

[Gjest Nickgirl]

Jeg ble så lei meg når jeg leste innlegget ditt!! Jeg har ingen gode råd til deg, vil bare si at det sitter ei her ute å tenker på deg og sender masse gode tanker!!!

Kanskje du trenger en sykemelding noen mnd'er så du kan hvile skikkelig ut og prøve å gjøre noe for deg selv?

Vet ikke hvor god økonomi du har men....Noen aromaterapitimer eller lignende, betal noen for å stelle med deg for det trenger du for å kunne lade batteriene dine!!! Ingen kan være bare for andre vet du!!!!

Ønsker deg ALT godt!!!

[butterfly72]

Jeg ble så lei meg når jeg leste innlegget ditt!! Jeg har ingen gode råd til deg, vil bare si at det sitter ei her ute å tenker på deg og sender masse gode tanker!!!

Kanskje du trenger en sykemelding noen mnd'er så du kan hvile skikkelig ut og prøve å gjøre noe for deg selv?

Vet ikke hvor god økonomi du har men....Noen aromaterapitimer eller lignende, betal noen for å stelle med deg for det trenger du for å kunne lade batteriene dine!!! Ingen kan være bare for andre vet du!!!!

Ønsker deg ALT godt!!!

Du må være et nydelig menneske! Som du sikkert kan gjette, trillet tårene straks jeg leste svaret ditt, men bare fordi det var så fullt av omsorg, og det trengte jeg! Tusen takk! At du hører og bryr deg hjelper mer enn jeg kan si.... Jeg skal prøve å ta meg selv i nakken og gjøre noe med situasjonen - snart. Når jeg ikke er så sliten. Akkurat nå får ingen se meg. Takk igjen :-) Hilsen wannabe overmenneske...

[mamma til ni]

Forstår du er fortvila - så vondt når barna våre lider.

Ikkje gi opp å få hjelp! Eg bad om hjelp i mange år før det var ein psykiater som forstod kva eg sleit med - og hjalp meg.

Det er god avlastning i at nokon forstår.

[butterfly72]

Forstår du er fortvila - så vondt når barna våre lider.

Ikkje gi opp å få hjelp! Eg bad om hjelp i mange år før det var ein psykiater som forstod kva eg sleit med - og hjalp meg.

Det er god avlastning i at nokon forstår.

Tusen takk til deg også! Er du virkelig mamma til ni? Da vet jeg at du kan forstå hvor vanskelig det er å be om hjelp til seg selv når det er barna dine som har det vondt - det føles så egoistisk og selvopptatt. Særlig når man får høre av de "proffe" at man må være sterk! Jeg er så utrolig takknemlig for å få svar, det gir meg tilbake troen på at det finnes gode mennesker som deg, og at jeg kanskje tør å be om hjelp.

[Gjest Atene]

Nå skal du stoppe opp og fokusere på deg selv. For at du skal kunne gi noe til datteren din, MÅ du først og fremst ta vare på deg selv.

Prøv å finne krefter til å ta kontakt med legen. Du bør uten tvil sykemeldes slik jeg ser det. Helt eller delvis, alt etter hva som er best for deg.

Den situasjonen du er i er vanskelig å fatte for oss som ikke har vært der selv. Du har litt av en historie bak deg og jeg er mektig imponert over at du har "overlevd" så langt.

Det finnes hjelp å få der ute. Du trenger å komme i kontakt med en behandler som kan hjelpe deg å "finne deg selv" oppi alt dette.

Du skal ikke prøve å være et overmenneske. Det er det ingen av oss som er. De som fremstår slik skjuler seg bak en fasade. Vi har alle våre ting å stri med, men få har så mye som deg.

Prøv å fylle livet ditt med glede. Ta deg tid til å kjenne etter hva du virkelig trenger nå. Du må pleie deg selv for å kunne opparbeide overskudd.

Lykke til og alt godt,

[butterfly72]

Nå skal du stoppe opp og fokusere på deg selv. For at du skal kunne gi noe til datteren din, MÅ du først og fremst ta vare på deg selv.

Prøv å finne krefter til å ta kontakt med legen. Du bør uten tvil sykemeldes slik jeg ser det. Helt eller delvis, alt etter hva som er best for deg.

Den situasjonen du er i er vanskelig å fatte for oss som ikke har vært der selv. Du har litt av en historie bak deg og jeg er mektig imponert over at du har "overlevd" så langt.

Det finnes hjelp å få der ute. Du trenger å komme i kontakt med en behandler som kan hjelpe deg å "finne deg selv" oppi alt dette.

Du skal ikke prøve å være et overmenneske. Det er det ingen av oss som er. De som fremstår slik skjuler seg bak en fasade. Vi har alle våre ting å stri med, men få har så mye som deg.

Prøv å fylle livet ditt med glede. Ta deg tid til å kjenne etter hva du virkelig trenger nå. Du må pleie deg selv for å kunne opparbeide overskudd.

Lykke til og alt godt,

Takk! Er bare så redd for hva som vil skje hvis jeg slipper løs det vonde inni meg (det er faktisk nesten lettere å framstå som et overmenneske...man tror man kan overleve alt da) Er redd for at legen skal se på meg og si: Men du er jo så sterk, du klarer nok dette også, skal du se :-) Det har skjedd før. Og da nikker jeg enig, smiler og går! Og gråter når jeg kommer hjem. Lurer på hvor mange som har gjort det samme! Men takk, jeg skal prøve. Fordi jeg møter så mye forståelse fra dere :-)

[Gjest Atene]

Takk! Er bare så redd for hva som vil skje hvis jeg slipper løs det vonde inni meg (det er faktisk nesten lettere å framstå som et overmenneske...man tror man kan overleve alt da) Er redd for at legen skal se på meg og si: Men du er jo så sterk, du klarer nok dette også, skal du se :-) Det har skjedd før. Og da nikker jeg enig, smiler og går! Og gråter når jeg kommer hjem. Lurer på hvor mange som har gjort det samme! Men takk, jeg skal prøve. Fordi jeg møter så mye forståelse fra dere :-)

Skjønner hva du mener.

Men det vonde inni deg må bearbeides. Det du lukker inne vil plage deg resten av livet. Den eneste løsningen er å ta konfrontasjonen med følelsene dine nå.

Det er vanskelig, vondt og krever mye mot. Men gjør du det kan du se frem til et bedre liv i ettertid. Det er jeg helt sikker på.

Det er _ikke_ styrke å holde en fasade utad. Styrke er å vise sin sårbarhet og sine problemer. Det finnes få mennesker som har en slik styrke, men du kan bli en av dem!

[butterfly72]

Skjønner hva du mener.

Men det vonde inni deg må bearbeides. Det du lukker inne vil plage deg resten av livet. Den eneste løsningen er å ta konfrontasjonen med følelsene dine nå.

Det er vanskelig, vondt og krever mye mot. Men gjør du det kan du se frem til et bedre liv i ettertid. Det er jeg helt sikker på.

Det er _ikke_ styrke å holde en fasade utad. Styrke er å vise sin sårbarhet og sine problemer. Det finnes få mennesker som har en slik styrke, men du kan bli en av dem!

Takk igjen! Jeg tok mot til meg, ringte og fikk time hos lege i morgen, takket være at dere har tatt meg på alvor :-)

[Gjest Atene]

Takk igjen! Jeg tok mot til meg, ringte og fikk time hos lege i morgen, takket være at dere har tatt meg på alvor :-)

Så fantastisk!!!

lykke til i morgen:)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg kjenner ikke din totale historie, men jeg har en ide som du kan tenke over:

Vil det være best for din datter og deg at du lar psykiatrien være de som hjelper henne, og at du fokuserer mer på å ta vare på deg selv?

[butterfly72]

Jeg kjenner ikke din totale historie, men jeg har en ide som du kan tenke over:

Vil det være best for din datter og deg at du lar psykiatrien være de som hjelper henne, og at du fokuserer mer på å ta vare på deg selv?

Hei! Takk for at du svarer! Jeg har prøvd dette under hele oppholdet hennes. Ikke blandet meg uten at det var ønsket. Bare beskyttet, støttet og oppmuntret, gjort alt jeg har fått beskjed om. Og det skal jeg fortsette med. Men det er så sårt å se på at hun blir stadig mer nedbrutt, uten at hun har symtomer på noe. Diagnoser tilbaketrukket hele tiden pga. bygd på symptomer hun har "lært" av de andre ungdommene. Når er det greit å bli tatt på alvor fordi man har det vondt inni seg og er forvirret? Er ikke det nok? Men du har rett, nå skal jeg bli sterk igjen selv. Så ser jeg kanskje klarere. Men jeg elsker henne så mye at jeg kan ikke la være å engasjere meg (inni meg)!Tusen takk.

[Gjest Nickgirl]

Du må være et nydelig menneske! Som du sikkert kan gjette, trillet tårene straks jeg leste svaret ditt, men bare fordi det var så fullt av omsorg, og det trengte jeg! Tusen takk! At du hører og bryr deg hjelper mer enn jeg kan si.... Jeg skal prøve å ta meg selv i nakken og gjøre noe med situasjonen - snart. Når jeg ikke er så sliten. Akkurat nå får ingen se meg. Takk igjen :-) Hilsen wannabe overmenneske...

Hei igjen.

Jeg er ikke innpå her hver dag så det blir jo litt sent kanskje....?

Flott at du tok mot til deg å ringte legen.

Og jeg vet akkurat hvordan det føles å gjemme seg hjemme og ikk engang våge å tenke tanken på å begynne å gråte av utmattelse, fordi man er redd for at man aldri kommer til å klare å stoppe igjen!!!

Og derfor vil jeg gjerne si, slipp løs!!! Finn ei pute å SKRIK den full, gråt ut utmattelsen og frustrasjonen. Ta det gjerne i flere omganger, du vet at det begynner å hjelpe når du tilslutt får latterkrampe inn i den samme puta!!!

Ja, jeg vet at jeg ikke høres helt nornmal ut når jeg skriver dette, men jeg VET at det funker!!

Som informasjon kan jeg fortelle at jeg regnes som et i aller høyeste grad oppegående og ressurssterkt menneske sånn ellers. Ha,ha,ha.. Kanskje nettopp pga. "puteavreageringen"??

Uansett håper jeg du finner en måte å få utløp for både gråten og frustrasjonen samt finner en måte å få omsorg og stell på, om du så må betale for det.

Må man så må man, vet du...

Gode tanker er sendt deg!!

[butterfly72]

Hei igjen.

Jeg er ikke innpå her hver dag så det blir jo litt sent kanskje....?

Flott at du tok mot til deg å ringte legen.

Og jeg vet akkurat hvordan det føles å gjemme seg hjemme og ikk engang våge å tenke tanken på å begynne å gråte av utmattelse, fordi man er redd for at man aldri kommer til å klare å stoppe igjen!!!

Og derfor vil jeg gjerne si, slipp løs!!! Finn ei pute å SKRIK den full, gråt ut utmattelsen og frustrasjonen. Ta det gjerne i flere omganger, du vet at det begynner å hjelpe når du tilslutt får latterkrampe inn i den samme puta!!!

Ja, jeg vet at jeg ikke høres helt nornmal ut når jeg skriver dette, men jeg VET at det funker!!

Som informasjon kan jeg fortelle at jeg regnes som et i aller høyeste grad oppegående og ressurssterkt menneske sånn ellers. Ha,ha,ha.. Kanskje nettopp pga. "puteavreageringen"??

Uansett håper jeg du finner en måte å få utløp for både gråten og frustrasjonen samt finner en måte å få omsorg og stell på, om du så må betale for det.

Må man så må man, vet du...

Gode tanker er sendt deg!!

Bare til orientering :-) Etter mange gode svar fra alle dere, begynte jeg å tro at det er "lov" å få hjelp når man "bare" er redd og utslitt! Så nå har jeg full sykemelding noen dager (til å avreagere, Nickgirl!), deretter 20% noen uker + henvisning til psykolog. Nå prøver jeg å stole på at min datter får best hjelp der hun er, og "slippe taket litt", det er sikkert bra for oss begge to. Evig takknemlig for de oppmuntrende svarene dere tok dere tid til å gi! Ofte klarer jeg ikke å stole på egen dømmekraft.