Vil ikke på skole eller SFO.

[Gjest Anonym for anledningen]

Er det noen her som har vært borti at barn kaster opp og gråter fordi de ikke vil på skole eller SFO? Gjelder 1. trinnsbarn som har gått i barnehagen fra h*n var liten samt på SFO 3 uker før skolestart.

Jeg kjenner moren og barnet og lurer på om det er noe jeg kan gjøre for å hjelpe. Er dette så alvorlig at de bør søke profesjonell hjelp eller kontakte sosiallærer?

Føler veldig med dem.

[Gjest Margarites]

Har et barn selv som kan gråte endel når han blir levert i barnehagen. Ikke fordi han ikke har det bra der, men fordi det er så trist å ikke få være med mamma og pappa. Er nok et "rop om oppmerksomhet". 5 år gammel.

Ikke vært borti det samme i skolealder. Synes foreldrene bør ta kontakt med skolen. Må jo finne ut hvordan barnet har det der. Om det kan være noen grunn til at det ikke trives. Høres forferdelig vanskelig ut... Må være fortvilende å ha det sånn.

[Velouria]

Kanskje barnet kan gå sammen med en kompis i klassen? En som han kjenner godt? Broren min avtalte med en engstelig nabogutt om at de kunne ta følge til skolen, de første ukene skal broren min følge dem, altså ikke foreldrene til den engstelige gutten. Kanskje det kan hjelpe? Det går i alle fall bra hittil.

[Mandolaika]

Har et barn selv som kan gråte endel når han blir levert i barnehagen. Ikke fordi han ikke har det bra der, men fordi det er så trist å ikke få være med mamma og pappa. Er nok et "rop om oppmerksomhet". 5 år gammel.

Ikke vært borti det samme i skolealder. Synes foreldrene bør ta kontakt med skolen. Må jo finne ut hvordan barnet har det der. Om det kan være noen grunn til at det ikke trives. Høres forferdelig vanskelig ut... Må være fortvilende å ha det sånn.

Barnet er veldig knyttet til moren. Det er jo bra det, men ikke så mye at det ikke kan løsrive seg for å gå på skole/SFO.

Jeg håper for deres del at det er en eller annen fase eller noen fakter som bare går over snart.

[Lillemus]

Vi hadde en sånn runde etter jul. Det hadde gått helt fint hele høsten og så kom jula, den første jula som skillsmissebarn og greier, men masse familiesamvær og til og med samvær med begge foreldrene og stemor og full pakke.

Så da skolen begynte igjen ble det litt mye for en liten, følsom pjokk og han gråt sårt hver morgen den første uka og ville ikke at vi skulle gå. Vi snakket en del med ham om det, forsikret ham om at vi var glade i ham og sa at vi også var triste for at mamma og pappa ikke kunne være kjærester lengre, men at han og søstra var et viktigste for oss. Og etter noen dager gikk det seg til og det var deilig den dagen han igjen tok sekken på skuldra, ga meg en kjapp klem i garderoben og løp glad og fornøyd inn på sfo!

Så det kan godt bare være en reaksjon på at mye forandres på kort tid.

[Mandolaika]

Vi hadde en sånn runde etter jul. Det hadde gått helt fint hele høsten og så kom jula, den første jula som skillsmissebarn og greier, men masse familiesamvær og til og med samvær med begge foreldrene og stemor og full pakke.

Så da skolen begynte igjen ble det litt mye for en liten, følsom pjokk og han gråt sårt hver morgen den første uka og ville ikke at vi skulle gå. Vi snakket en del med ham om det, forsikret ham om at vi var glade i ham og sa at vi også var triste for at mamma og pappa ikke kunne være kjærester lengre, men at han og søstra var et viktigste for oss. Og etter noen dager gikk det seg til og det var deilig den dagen han igjen tok sekken på skuldra, ga meg en kjapp klem i garderoben og løp glad og fornøyd inn på sfo!

Så det kan godt bare være en reaksjon på at mye forandres på kort tid.

Dette har vart i en måned nå, fra SFO starta, og pågår fremdeles. Men så har jo skolen nettopp startet da og det er mye nytt igjen.

[avidi]

Vi hadde litt av det der ifjor da gutten vår begynte på skolen, han hadde vært størst i bhg. og den son alle så opp til. Når han kom på skolen var han en av mange små og ble litt"usynlig". Han reagerte med voldsomt sinne og magesmerter.

Jeg løste det på den måten at jeg tok litt redusert arbeidstid og fulgte ham til skolen hver dag, var stort sett aldri på SFO om morgenen. Vi pratet mye om skolen og jeg ble kjent med kontaktlæreren og alle elvene i gruppa. Dette tror jeg gjorde utslaget for gutten vår. Men det tok sin tid, det var ikke før etter høstferien at han slo seg til ro og synes at skolen var ok. SFO hadde vært ok fra dag 1, vel og merke etter skoletid.

Rådet må være å snakke mye med barna og gjerne være med på skolen om morgenen dersom det lar seg gjøre.