"Vet du at du er abortert?"

[snø]

Det spørsmålet fikk Bella av bestevenninen i går, da vi skulle følge henne hjem. Jeg måtte jo rette på henne og si at det heter "adoptert", hihihi. Og Bella vet jo det, så hun svarer selvfølgelig ja til det.

Så kommer oppfølgerspørsmålet: "Vet du at mammaen din ikke er den ordentlige moren din?". Jeg måtte jo svare at jo jeg er Bella sin ordentlige mor.

"Jo, men hun har jo ikke ligget i magen din?" og "Den ordentlige moren din ville ikke ha deg!?", var de neste spørsmålene. Og jeg forklarte at nei, hun har ikke ligget i magen min, men jeg er likevel den ordentlige moren hennes, fordi den damen hun lå i magen til var veldig glad i henne, men at hun dessverre ikke kunne være mammaen hennes, og derfor ville la henne vokse opp hos noen andre som kunne elske henne og passe på henne. At hun ikke vokste i magen min, men i hjertet mitt.

Så snakket vi litt om hvorfor barn blir adoptert bort (og at det IKKE er fordi den mammaen som har født dem ikke vil ha dem...). Bella tok alle spørsmålene på strak arm - vi har tydeligvis igjen for at vi har snakket om dette før - hun vet jo veldig godt at hun ikke har ligget i magen min, og at vi har hentet henne i Colombia :-)

På veien hjem igjen spurte hun "hvordan fikk jeg plass i hjertet ditt da mamma, er det plass til en baby der?!" Og så tenkte hun seg om og sa - aha! "Nå forstår jeg hva du mener!"

Hihihi...

Og i dag snakket pappa med henne om at hun ikke trenger å svare på spørsmål hun ikke vil, og at hvis hun får spørsmål hun ikke liker, så skal hun bare begynne å snakke om noe annet. Og at hun må komme til oss om hun lurer på noe, og trenger hjelp til å gi svar.

Jeg får litt vondt på hennes vegne, som skal få masse "dumme" spørsmål, men det var tydelig i går at hun var trygg på situasjonen og visste svarene på spørsmålene. Og det bli sikkert enda lettere for henne å svare når vi har vært i Colombia og hentet Lillebror-søster, og hun virkelig får se hva en adopsjon er.

Jeg ble faktisk mye mindre svett av situasjonen enn jeg hadde trodd jeg skulle bli, men det var nok fordi Bella ikke virket som om hun tok seg nær av det.

Beste hilsen fra

[sommerbarnmamma]

Takk for at du deler dette snø! Jeg går egentlig bare og venter på at de samme spørsmålene skal komme, og det er så fint å lese om hvordan andre håndterer/opplever dette.

Hilsen fra

[Q&K]

Vår datter har nettopp begynt i barnehagen. Hun er ikke alene om å værer adopter der. PÅ vei hjem fortalte hun meg at " du og pappa har kjøpt meg!". Mammen ble litt perpleks og fortalte at vi var heldige som hadde fått henne. Da begynte hun å gråte, " jo, du og pappa har kjøpt meg!".Hva sier man da????. Jeg tok dette opp med barnehagen dagen etter, men at noen foreldre kan være så tankeløse å formidle til sine barna sine at adopsjon henger sammen med kjøp og salg synes jeg vitner om stor uvitenhet. Kostnad ja, men saksomkostninger og en deilig "ferie"tur til et spennende land.....

[Gjest kinamamsen]

Fint innlegg snø. Godt at Bella er så trygg og er så fortrolig med sin situasjon som adoptert. Mine jenter har også fått lignende spørsmål/påstander fra sine venner og har taklet det bra; synes vi; selv om de noen ganger blir litt såret. Vi er også helt åpne om adopsjon så jentene vet at de kan komme til oss hvis noe er vanskelig og vi prøver å svare/hjelpe dem så godt vi kan.

[sabel]

Hei snø. Så fint du svarer Bella. Vi har to Colombiabarn hvor den ene er ganske mørk. Venter også på slike spørsmål og da skal jeg prøve å svare sånn som du har gjort.

For vi ER de ekte mammane. Det er vi som plastrer knær og det er vi som elsker dem.

Men det er mange der ute som svarer barna sine rart og det er synd.

[tidløs]

Blir rørt,jeg. Syntes det var så godt svart. Takk for at du deler dette med oss -godt å ha i bakhodet når spørsmålene kommer.