spisekonkurranse

[Gjest sansara]

i min svigerfamilie har de nesten uten stans en eller slags bisarr sammennlikningskonkurranse på hvor mye barna våre spiser. Vår kommer da selvsagt alltid dårligst ut, da han ikke klarer å spise mat når han er hos andre. Godteri og snacks går rett ned, men han finner ikke roen til å spise vanlig mat.

Sånn har han vært siden han ble født, og nå er han to.

Hjemme spiser han vanligvis godt, han vokser og er flink til både spise selv og sammen med oss andre.

Når jeg forteller de andre i svigerfamilien min at guttungen kan spise alt fra halvannen brødskive til tre både frokost og kvelds, så ser de bra skevt på meg.

Jeg er så lei av det der. Det er jo sånn med barn at noen dager spiser de godt, andre mindre. Hvorfor skal noen legge seg opp i det!

he he, og nå slo deg meg akkurat, så var jeg også en del av spisekonkurransen etter å ha skrevet dette innlegget. så er jeg vel ikke bedre enn de andre likevel da...

[jubalong70]

Slik er det til tider i min svigerfamilie også. Særlig bestemoren til mannen min - hun er fæl. Vi er ofte hos svigers på søndag og spiser middag der. Da er det oss, også familien til min manns søster - de har også 2 barn.

Særlig nevøen min, som nå er 7 år, har til tider vært veldig småspist de søndagene. Han er naturlig lang og tynn også (faren er en flaggstang, nesten i alle fall). Noen søndager har han spist 3-4 biter av middagen. Oldemoren har da sammenlignet med mine barn som stort sett spiser veldig godt. "Se på x og x, de spiser godt de. Du må spise du også, så du blir stor og sterk." Nei, nå må dere se å få sjekket ut den gutten. Han kan jo ikke spise så lite" Osv, osv. osv. Saken er at gutten spiser helt normalt. Han spiser godt til noen måltider og noen dager, og andre dager og til andre måltider spiser han lite. Han vokser normalt, og legger på seg normalt for seg.

Og så det utrolig teite. De kjempefå gangene mine barn har spist lite, så er det de som må sjekkes ut fordi de ikke spiser.

Sukk... Jeg blir litt sliten av det, men heldigvis er det ikke hver gang oldemor er med!

Men rent bortsett fra det så pleier jeg å overhøre det hele. Lar bare være å kommentere så lenge jeg klarer. Noen ganger gir hun seg

Det viktigste er at du vet at barna spiser når de føler seg trygge og er sultne, og at de vokser og trives.

[Gjest sansara]

Slik er det til tider i min svigerfamilie også. Særlig bestemoren til mannen min - hun er fæl. Vi er ofte hos svigers på søndag og spiser middag der. Da er det oss, også familien til min manns søster - de har også 2 barn.

Særlig nevøen min, som nå er 7 år, har til tider vært veldig småspist de søndagene. Han er naturlig lang og tynn også (faren er en flaggstang, nesten i alle fall). Noen søndager har han spist 3-4 biter av middagen. Oldemoren har da sammenlignet med mine barn som stort sett spiser veldig godt. "Se på x og x, de spiser godt de. Du må spise du også, så du blir stor og sterk." Nei, nå må dere se å få sjekket ut den gutten. Han kan jo ikke spise så lite" Osv, osv. osv. Saken er at gutten spiser helt normalt. Han spiser godt til noen måltider og noen dager, og andre dager og til andre måltider spiser han lite. Han vokser normalt, og legger på seg normalt for seg.

Og så det utrolig teite. De kjempefå gangene mine barn har spist lite, så er det de som må sjekkes ut fordi de ikke spiser.

Sukk... Jeg blir litt sliten av det, men heldigvis er det ikke hver gang oldemor er med!

Men rent bortsett fra det så pleier jeg å overhøre det hele. Lar bare være å kommentere så lenge jeg klarer. Noen ganger gir hun seg

Det viktigste er at du vet at barna spiser når de føler seg trygge og er sultne, og at de vokser og trives.

uff, det høres nesten akkurat ut som hos oss.

Gutten min hadde 3 dager med høy feber som han ikke spiste noe som helst. Når han da var frisk igjen spiste han som en hest.

Det er jo sånn det er! ?

Når svigermor begynner med at han er så tynn, pleier jeg å svare at : når han ikke har spist ordentlig på to år, må man jo regne med at han er tynn. Ser du ikke at han ikke har vokst heller de siste to årene?

Jeg blir så forbanna, som om det var noe galt med både oss og ham...

Vel, han er helt normal, ikke for tykk, ikke for tynn og helt seg selv.

Og veldig glad i druer.

[jubalong70]

uff, det høres nesten akkurat ut som hos oss.

Gutten min hadde 3 dager med høy feber som han ikke spiste noe som helst. Når han da var frisk igjen spiste han som en hest.

Det er jo sånn det er! ?

Når svigermor begynner med at han er så tynn, pleier jeg å svare at : når han ikke har spist ordentlig på to år, må man jo regne med at han er tynn. Ser du ikke at han ikke har vokst heller de siste to årene?

Jeg blir så forbanna, som om det var noe galt med både oss og ham...

Vel, han er helt normal, ikke for tykk, ikke for tynn og helt seg selv.

Og veldig glad i druer.

He, he, ja jeg husker så godt da nevøen min var 1 år gammel. Da bodde svogers langt unna, og de var på besøk. Gutten var lubben og god, men ville ikke ha mat akkurat den dagen oldemor var på besøk. Hun akket og ojet seg, og til slutt klarte jeg ikke å holde meg, men måtte si at det jo var tydelig at gutten ikke spiste og at det var tydelig at foreldrene ikke klarte å ta vare på ham. Han som var så svak og i dårlig form. (Da hadde han akkurat lært å gå, og gikk, og gikk, og gikk hele tiden. Han var som sagt, lubben og god og i kjempeform. Lo og smilte og var tydelig veldig veltilpass - men ikke sulten akkurat da vi skulle spise middag.)

Det e'kke så greit med de gamle som alltid vet best...

[PieLill]

Slik er det til tider i min svigerfamilie også. Særlig bestemoren til mannen min - hun er fæl. Vi er ofte hos svigers på søndag og spiser middag der. Da er det oss, også familien til min manns søster - de har også 2 barn.

Særlig nevøen min, som nå er 7 år, har til tider vært veldig småspist de søndagene. Han er naturlig lang og tynn også (faren er en flaggstang, nesten i alle fall). Noen søndager har han spist 3-4 biter av middagen. Oldemoren har da sammenlignet med mine barn som stort sett spiser veldig godt. "Se på x og x, de spiser godt de. Du må spise du også, så du blir stor og sterk." Nei, nå må dere se å få sjekket ut den gutten. Han kan jo ikke spise så lite" Osv, osv. osv. Saken er at gutten spiser helt normalt. Han spiser godt til noen måltider og noen dager, og andre dager og til andre måltider spiser han lite. Han vokser normalt, og legger på seg normalt for seg.

Og så det utrolig teite. De kjempefå gangene mine barn har spist lite, så er det de som må sjekkes ut fordi de ikke spiser.

Sukk... Jeg blir litt sliten av det, men heldigvis er det ikke hver gang oldemor er med!

Men rent bortsett fra det så pleier jeg å overhøre det hele. Lar bare være å kommentere så lenge jeg klarer. Noen ganger gir hun seg

Det viktigste er at du vet at barna spiser når de føler seg trygge og er sultne, og at de vokser og trives.

Hva med å si:

"Hjemme spiser de alltid bra, for da tvangsforer vi med trakt. Skal vi kjøpe en slik til deg?"

Så kan dere videre fremover halvt reise dere og si: "Jeg får vel gå å hente trakten."

Evt. kan dere begynne med å snakke med ungene om hva, hvor mye og hvordan besteforeldrene spiser, som en respons.

Gjør det pinlig. Det er ikke riktig å telle tuggene i hverken store eller små. Det er faktsik veldig uhøflig.

Har du hørt Prøysens "Hutte tutte tei"?

mvh

[jubalong70]

Hva med å si:

"Hjemme spiser de alltid bra, for da tvangsforer vi med trakt. Skal vi kjøpe en slik til deg?"

Så kan dere videre fremover halvt reise dere og si: "Jeg får vel gå å hente trakten."

Evt. kan dere begynne med å snakke med ungene om hva, hvor mye og hvordan besteforeldrene spiser, som en respons.

Gjør det pinlig. Det er ikke riktig å telle tuggene i hverken store eller små. Det er faktsik veldig uhøflig.

Har du hørt Prøysens "Hutte tutte tei"?

mvh

He, he - gode ideer. Ja, jeg kjenner til Huttetuttetei - veldig bra sang! Det med trakt var heller ingen dårlig ide!

[Dorthe]

Faren til minstemann driver også med det spisekonkurransetullet. Unger skal spise til de er mette og ikke trenge å stappe i seg for å tilfredsstille dumme voksne mennesker.