Mimre, mimre...

[Mamta]

I morgen fyller minsten tre år, og det blir behørig feiret hele helga pluss i barnehagen til uka. Tida flyr så altfor fort nå da vi har fått de tre barna våre.... Syns ikke det er så lenge siden august 2003, da vi gikk og lurte på om vi fikk hente minsten hjem før jul eller ikke. Men vi rakk altså akkurat hjem før jul. Nå er denne lille jenta vår blitt stor (selv sier hun at hun er 6 år, he-he), har begynt i ny barnehage og sluttet med bleier. Hun prater som en foss og er oppfinnsom så det holder. Alt går som en drøm...

Storesøster på snart 6 fikk endelig begynne på skolen onsdag i uka som gikk, forsinket pga. byggearbeider. Det var stor stas, og foreløpig går alt veldig fint også der.

Storebror på 9 er virkelig stor, atleten og fotballspilleren i familien og en veldig god praktisk hjelp for en travel yrkesmamma.

For ti år siden var vi så vidt igang med første adopsjon og hadde ingen aning om at vi skulle bli en familie på fem noen år senere... Så takknemlige som vi er til livet!

Lykke til dere som er i prosess, det blir så bra til slutt!

[ban]

Enig mamta. For 9 år siden var vi ikke engang godkjent av SAK for førstemann.

Nå sitter vi her med to vakre barn. Jeg er så stolt og glad at hjertet nesten renner over.

Minstejenta feirer 4-årsdagen sin denne helgen. Eldstemann skulle vært på fotballturnering men er syk.

Han er 8 1/2 men liker ennå å få kos og sitte på fanget, spesielt når han ikke er helt frisk.

Rike liv har vi med masse kjærlighet, glede, og selvfølgelig konfrontasjoner og sinne.

Tenk å kunne si at man har fått det akkkurat så flott som man kunne ønske her i livet da!

Det kan vi. (Ikke spør meg under sinneanfallene til lille snuppa da!)Men ellers.

mimre mimre jeg også.

[Gjest alegre]

ååå, det er deilig å mimre!

Tror ikke det går en dag uten at vi i vår familie snakker om "Husker du det..?" "Tenk at nå er det 1 år, 2 år siden..."o.s.v.

Minnene fra ventingen, tildeligene, hentereisene,og den første, deilige tiden hjemme er så tydelige atvi har problemer med å skjønne hvor tiden har blitt av.

Minsten vår blir 3 i neste mnd, og jeg må jo innse at babytiden er over ;-) Men heldigvis så er han en skikkelig kosegutt som mer enn gjerne sitter på fanget eller deler ut kyss og klem til oss foreldre og storesøster.

Og så er det så utrolig spennende å følge barna når det vokser opp; personligheten kommer tydeligere fram, hva interesserer de seg for, se dem få venner. Vår eldste er 7, trygg, sosial og selvstendig.

Så heldige vi er, Mamta!!!

Mvh

[Mamta]

Takk for koselig hilsener, ban og alegre! Visst er vi vel heldige! Nå er bursdagsfeiringen definitivt over, selv om minsten insiterer på at vi skal synge bursdagssangen for henne ved middagsbordet hver dag...