Når barna gråter ved levering i barnehagen

[Gjest mamma til to gullunger]

Er ikke lenge siden det var en tråd her inne om akkurat det, basert på en artikkel som sier at barn som gråter ved levering er mer knyttet til foreldrene og at gråtingen derfor ikke er negativt.

Men... I dag (igjen) leverte jeg to gråtende unger i barnehagen. Først leverte jeg storebror på sin avdeling, han begynte å gråte allerede før vi var kommet i barnehagen, fortalte at han vil være hjemme, han hadde vondt i magen, han ville spise frokost i bilen, osv. Og det samme gjentok han bare igjen og igjen i barnehagen også. Ingen grunn bare: "Jeg vil hjem!" Han gråt og klaget, hostet og bar seg.

Etter litt om og men og forsøk på å roe han ned (når han sier han har vondt i magen så syns jeg i allefall jeg skylder han å prøve finne ut om det er tilfelle og i såfall hvorfor), så endte det med at jeg tok med meg lillesøster og forlot storebror storgråtende fastholdt av en ansatt på avdelingen.

Vel inne på lillesøsters avdeling gjentar scenariet seg. "Jeg vil hjem!" Hun sa hun var trøtt og hadde vondt i magen. Ville ikke være der. En av de ansatte tok henne fra meg, vi måtte rive fingrene løs fra jakka mi. Og så kunne jeg komme meg avsted.

Joda, de er sikkert knyttet til meg. Men er det særlig bra, at ungene opplever dette til stadighet? At de gråter og sier "Mamma bli hos meg", men mamma bare går og overlater dem til de ansatte. De må jo føle seg sviktet av meg når jeg bare går??!!? Det blir de ansatte i barnehagen som trøster og roer, mens mamma blir den slemme som må på jobben.

Jeg tenker mye på det. Hva gjør det med små barn, å bli forlatt i barnehagen når de gråter så sårt og bare ikke vil at mamma skal gå? De er 3 og 4,5 år. Hva i all verden skal vi gjøre for å få orden på dette? Vi hadde en periode med skriking i fjor høst også, men så gikk det stort sett bra utover i barnehageåret.

Er det vanlig at ungene blir så slitne av å være i barnehagen at de bare vil gråte?

Gode råd mottas med takk!

[Gjest Mom33]

Mulig dere allerede gjør det, men jeg ville i alle fall snakket mye og veldig positivt om barnehagen når de er hjemme.

Prate om alt det morsomme de gjør, og hvor heldige de er som får være der mens du må på jobb. Snakke om at mammaer og pappaer må jobbe og tjene penger, slik at hele familien kan ha det morsomt sammen.

Vi har gjort det med våre (samme alder som dine), men om det er det som er årsaken til at de aldri gråter vet jeg ikke. De gleder seg veldig til hver barnehagedag, og særlig hvis det skal skje noe spesielt.

Tror det er veldig viktig å ikke vise at man blir lei seg på barnas vegne, hvertfall, over at de må i barnehagen. Barnehagen er et morsomt sted å være, med hyggelige mennesker både blant de ansatte og ungene.

Håper dere finner ut av det, skjønner godt at det må rive i mamma-hjertet om morgenen...

[Gjest mamma til to gullunger]

Mulig dere allerede gjør det, men jeg ville i alle fall snakket mye og veldig positivt om barnehagen når de er hjemme.

Prate om alt det morsomme de gjør, og hvor heldige de er som får være der mens du må på jobb. Snakke om at mammaer og pappaer må jobbe og tjene penger, slik at hele familien kan ha det morsomt sammen.

Vi har gjort det med våre (samme alder som dine), men om det er det som er årsaken til at de aldri gråter vet jeg ikke. De gleder seg veldig til hver barnehagedag, og særlig hvis det skal skje noe spesielt.

Tror det er veldig viktig å ikke vise at man blir lei seg på barnas vegne, hvertfall, over at de må i barnehagen. Barnehagen er et morsomt sted å være, med hyggelige mennesker både blant de ansatte og ungene.

Håper dere finner ut av det, skjønner godt at det må rive i mamma-hjertet om morgenen...

Takk for svaret! Ja, det river i hjertet.

Jeg tror vi er flinke til å snakke positivt om barnehagen, men spesielt sønnen vår vil ikke ha snakk om barnehagen. Han blir bare irritert og sur. Jeg vet at han egentlig har det greit der når han først er kommet dit, men avskjeden om morgenen er i perioder vanskelig.

Vi foreldre er veldig positive til barnehagen, og vi er også veldig fornøyde med barnehagen. Ingenting å klage på, verken opplegg, ansatte eller noe som helst. Likevel så blir det mye gråting.

Har dere vært igjennom sånne perioder eller har det stort sett alltid gått greit? Jeg forventet oppstart-problemer, men ikke at problemene vedvarer i måned etter måned og enda ett helt år etter at de begynte i barnehagen.

[Kjersti S]

Jeg kjenner igjen situasjonen, både som mamma og fra praksis i barnehagen. Det som gjør at jeg greier å gå fra barnehagen uten forferdelig dårlig samvittighet, er det at jeg vet at det som regel går over så fort jeg er utenfor døra. Om det er bevisst eller ikke vet jeg ikke, men barn har en egen evne til å gi foreldrene dårlig samvittighet - det er på en måte som om de vil markere at "selv om jeg har det veldig greit her, så må jeg demonstrere at jeg greier å gi mamma dårlig samvittighet" (kommer selvsagt an på alder og dagsform også, selvfølgelig).

Minstejenta mi begynte i barnehagen for litt over to uker iden, og jeg har flere ganger opplevd at hun gråter akkurat når jeg går, og klamrer seg til meg når jeg begynner å gjøre meg klar til å gå, men jeg hører at allerede før jeg har fått på meg skoene, så er alt greit (og det er det som regel resten av dagen).

Dessuten har vi det vel sånn de fleste av oss, at akkurat det å si hadet ikke er særlig moro (jeg er i alle fall av den sorten som alltid har klump i halsen når jeg reiser hjem fra ferie hos slektninger og venner som jeg ikke ser så ofte..). Tror egentlig at det beste ofte er å bare sette igjen ungen etter å ha sagt hadet, uten å drøye mer enn nødvendig - jo lenger tid selve "avskjedsøyeblikket" varer, jo verre er det for ungene.

Tror egentlig dette er nesten verre for oss foreldre jeg...

[PieLill]

Vi hadde en periode med ville vræl både ved levering _og_ henting.

;-)

Jeg hadde vondt for å rive meg løs, men fikk beskje om at ungen roet seg ikke før jeg var gått. Jeg gjorde det bare verre ved å hale det ut. Så var det jo kult å hente en unge som gjemte seg når jeg kom. Som måtte slepes sprellende ut porten. Som vrælte og var så stiv som en pinne at det kunne ta 15 minutter å feste den forbaskede 5-punktsselen.

Ungen hadde vel bra tilknyttning til både oss og barnehagen. ;-)

Min hjemmesnekrede teori:

Ungen har for øyeblikket mest lyst til at mamma skal være der. Kan mamma holdes igjen med hjerteskjærende gråt brukes det virkemiddelet. Når barn øser seg så til de grader opp har de det selvsagt ikke godt for øyeblikket. Når mamma forlater åstedet og kampen fra barnets side er tapt, klarer barnet å roe seg ned og finne ut at dette ikke er så verst alikevel. Så lenge mamma er der og det fortsatt er håp, er det hyl.

For oss løste det seg når "hyleren" skadet seg og måtte vær hjemme i en mnd. Fant vel da ut at andre ting kunne være morsommere.

At minsten blir påvirket av størsten er ikke et fnugg merkelig.

Det jeg tror kan hjelpe er å ha faste rutiner for leveringen. Man må ikke si 15 ganger at nå går jeg uten å gjøre det. Da må man heller si at nå sitter jeg her og peler disse 15 perlene og så må jeg gå. Eller noe annet som gir barnet et begrep på når man går. Forutsigbarhet er stikkordet. Jo mer man haler det ut, jo mer tid får barnet til å øse seg opp. Seigpining om jeg skal sette det litt på spissen.

Jeg har begrenset tro på den tilknyttningsteorien. Det som gjør at noen barn hyler mer enn andre har først og fremst med personlighet å gjøre. Ikke alle barn takler avskjeder og dagligomstillinger de ikke selv har inisjiert like godt.

Mitt inntrykk er at slikt ofte ser verre ut enn det egentlig er. Vi mammaer er ofte voldsomt bløte... ;-)

Mange foreldre forteller at det er mindre hyl når pappa leverer.

mvh

[Mandolaika]

Har du forhørt deg med barnehagen om gråtingen fortsetter etter at du har gått, eller om de da er smørblide og alt glemt med en gang?

Min minste gråt forferdelig en periode, det var så fælt å gå, men de ansatte sa at han sluttet med en gang jeg var ute av syne.

Så han prøvde bare å gi meg dårlig samvittighet. De er ganske lure selv om de er små

[kaffepiken]

Du kan stole på at de ikke tar skade av det! De lærer jo også at du alltid kommer tilbake for å hente dem )

Prøv å gjør avskjeden litt kort, ikke la det trekke i langdrag. Vis at du er trygg på at det er sånn det skal være. Utstråler du usikkerhet og dårlig samvittighet? I så fall merker ungene det og reagerer med å "speile" deg. Små barn bruker sine foreldres følelsesreaksjoner som referansepunkt, og reagerer deretter.

Jeg har ofte ringt til barnehagen et kvarter etter levering bare for å høre om alt er bra, da får jeg som regel høre at gråtingen stoppet fem min. etter at jeg gikk ut døra. Veldig greit å ta med seg resten av dagen )

[Gjest GA]

Sånn har mine også vært. De har som regel roet seg ned etter en stund. Best å gjøre avskjeden så kort som mulig, hvis ungene oppfatter at mamma også er utrygg i situasjonen, blir de mye mer utrygge selv også.

Det må være lov å "sørge" over at mamma går, mine ville jo helst være i barnehagen sammen med meg! Både mamma og vennene i bhg, det hadde nok vært perfekt.

Det er grusomt når man må rive seg vekk fra ungene, men jeg tror nesten det er værst for mammaen. Ofte når jeg kom for å hente, ville de ikke hjem igjen, de ville være i barnehagen.

Anbefaler boka "Jenta som ikke ville i barnehagen" (historien står i "Den beste Biletboka") de har den nok på biblioteket. Mine unger synes den er forferdelig morsom, for de kjenner seg nok igjen!

[Gjest Mom33]

Takk for svaret! Ja, det river i hjertet.

Jeg tror vi er flinke til å snakke positivt om barnehagen, men spesielt sønnen vår vil ikke ha snakk om barnehagen. Han blir bare irritert og sur. Jeg vet at han egentlig har det greit der når han først er kommet dit, men avskjeden om morgenen er i perioder vanskelig.

Vi foreldre er veldig positive til barnehagen, og vi er også veldig fornøyde med barnehagen. Ingenting å klage på, verken opplegg, ansatte eller noe som helst. Likevel så blir det mye gråting.

Har dere vært igjennom sånne perioder eller har det stort sett alltid gått greit? Jeg forventet oppstart-problemer, men ikke at problemene vedvarer i måned etter måned og enda ett helt år etter at de begynte i barnehagen.

Jeg er nok ikke den rette til å svare på spørsmålet ditt, for vi har aldri hatt gråt ved levering... (Får nesten dårlig samvittighet her jeg sitter, jeg da...).

Størstejenta er veldig utadvent og sjølstendig, hun begynte i barnehagen like før hun fylte 3 år. Hun gledet seg voldsomt lenge før hun begynte, nabogutten gikk der allerede og hun så veldig opp til han og det han gjorde.

Minstejenta var et halvår hos dagmamma, og hun ble veldig påvirket av storesøsters entusiasme.

Så nei, vi har aldri hatt problemer ved levering. Det har vært verre ved henting innimellom, de vil ikke være med hjem fordi de ikke er ferdig med å leke...

Håper virkelig det ordner seg!

[powerpuff]

Hei

Hadde akkurat tenkt å skrive et lignende innlegg

I mitt/vårt tilfelle er det da snakk om en 6-åring som ikke vil bli igjen på skolen..."Jeg vil heller være i barnehagen! Bu-hu-hu...Jeg vil være med deg!"

Har lest gjennom rådene du har fått her, og tror også jeg kan prøve noen av dem. Må nok kanskje gjøre leveringen "kort og brutal". Vet jo at hun har det bra der etter at jeg har gått, selv om hun gråter forferdelig og ikke vil gi slipp på meg...

[Gjest enkelt og greit]

Vår jente på 3,5 er slik i perioder. Nå har vi begynt med belønning for å la være å skrike ved levering. Hun får et klistremerke på et ark på kjøpeskapet hver gang det går bra - når hun har fått fem klistremerker får hun gå på butikken og kjøpe is. Fungerer faktisk veldig bra.

En periode tidligere kjørte vi samme opplegg, men da fikk hun en tyggis på hjemveien hvis hun hadde vært grei ved henting og levering. Må legge til at hun alltid har hatt det veldig bra i barnehagen, det har kun vært problemer i hente / bringe situasjonen. Krysser fingrene for at effekten holder seg. Det er så kjipt med en dårlig start på dagen.

[Lillemus]

Vår jente på 3,5 er slik i perioder. Nå har vi begynt med belønning for å la være å skrike ved levering. Hun får et klistremerke på et ark på kjøpeskapet hver gang det går bra - når hun har fått fem klistremerker får hun gå på butikken og kjøpe is. Fungerer faktisk veldig bra.

En periode tidligere kjørte vi samme opplegg, men da fikk hun en tyggis på hjemveien hvis hun hadde vært grei ved henting og levering. Må legge til at hun alltid har hatt det veldig bra i barnehagen, det har kun vært problemer i hente / bringe situasjonen. Krysser fingrene for at effekten holder seg. Det er så kjipt med en dårlig start på dagen.

*Hehe* Lillemor her fikk en premie da hun sluttet med bleier for 15 mnd siden og det hender fremdeles hun ser lurt på meg og spør om hun kan få premie nå også fordi hun tisser på do! ;o) Det er jo lov å prøve seg!

[Ørkenvandreren]

Jeg vil anta de slutter å gråte før det har gått 5 minutter. Hvorfor ringer du ikke, og blir beroliget?

Forøvrig, hva er alternativet til å bli forlatt? At du sier opp jobben og blir hjemme med dem? Blir barna mer sosiale og harmoniske av det? Jeg tror du har svaret selv på disse spørsmålene.

Jeg skjønner at det kan være vondt å gå, men vi har vel alle vært i samme situasjon - og ejg tror ikke jeg vet om et eneste tilfelle hvor ikke dette går over og barna trives.

Så spurte du om noe med trøtthet. Minstetrulta mi på snart 3 er ofte sliten og grinete etter barnehagen, ja. For å få bukt med sutringen, får hun seg ved behov en liten 30-minutters på øyet når vi kommer hjem.

[Gjest mamma til to gullunger]

Vår jente på 3,5 er slik i perioder. Nå har vi begynt med belønning for å la være å skrike ved levering. Hun får et klistremerke på et ark på kjøpeskapet hver gang det går bra - når hun har fått fem klistremerker får hun gå på butikken og kjøpe is. Fungerer faktisk veldig bra.

En periode tidligere kjørte vi samme opplegg, men da fikk hun en tyggis på hjemveien hvis hun hadde vært grei ved henting og levering. Må legge til at hun alltid har hatt det veldig bra i barnehagen, det har kun vært problemer i hente / bringe situasjonen. Krysser fingrene for at effekten holder seg. Det er så kjipt med en dårlig start på dagen.

Neeeii... det har jeg overhode ikke sansen for. Klistremerker for ditt og klistremerker for datt. Nei. Takk for tipset, men det gjør jeg bare ikke.

[laban]

Det er i hvert fall ikke rart at lillesøster griner de dagene storebroren har gjort det.

Hvis det ofte er han som starter - kan du ikke levere dem i omvendt rekkefølge, og snakke den eldste litt rundt? Sånn "oss store imellom" - at det er viktig at han er grei når dere kommer til barnehagen, ellers begynner søsteren som er så liten, kanskje å skrike. Eller noe annet i samme dur.

Ellers har jeg gode erfaringer med å fokusere på kompiser - typen "Fredrik venter på deg!" Men det fungerer selvsagt best dersom "Fredrik" nesten alltid er der allerede når dere kommer.

Poenget er å få flyttet oppmerksomheten fra det de "mister" (at de må dra hjemmefra, ta avskjed med deg osv.) og over på det positive med barnehagen. Det forutsetter at du ikke virker lei deg eller fortvilet over at du må etterlate dem i barnehagen.

[Gjest trist men sant]

Jeg vet ikke, men jeg synes du og andre mødre med samme erfaring har grunn til å ha dårlig samvittighet. Stakkars unger. Men sånn er samfunnet vi lever i.

[Gjest tudelu]

Hei.

Forstår godt at du ikke liker situasjonen. Jeg har to barn som leveres i barnehagen ganske tidlig på morgenen. De er ett og tre år gamle.

Treåringen har aldri grått når han har blitt levert i barnehagen, og jeg har spillt på d positive, ved at "du er så heldig at du får gå i barnehagen og leke masse.." og lignende. Fungerer bra, men det er jo selvfølgelig også pga. personligheten hans.

Lilletulla derimot gråt ganske sårt de første gangene hun ble levert, og jeg gikk.. men det stoppet like etter at jeg var ute av døren. Stod nemlig å hørte etter på andre siden...hehe. nå er hun mer overlegen når hun blir levert... akkurat som om hun ikke finner seg i å bli bortlevert, og vil demonstrere litt

Det jeg vil frem til, er at forskjellige barn reagerer ulikt, og det er ulike måter å takle dem på. Finn en måte sammen med personalet. Kanskje snu på flisa slik at ikke lillesøster ser hvor lei seg storebror er??

I alle tilfeller, lykke til!!