nannyhjelpen

[morsan]

Jeg skjønner ikke at en voksen person kan tro at det er enklere å gi seg enn å ta opp kampen der og da.

Men hun må ha vært så sliten at hun ikke lenger var i stand til å se og handle riktig. Hun var godt inne i den onde sirkelen.

Hun virket sliten, ja.

Og det er vel ofte slik at det virker mye lettere å "gi seg" første gangen enn å kjøre løpet ut, bare at en så gjennomført "gi-seg-linje" som denne moren brukte bare gjør at det "baller på seg"!

[Gjest Smilekopp]

Jeg tolket ihvertfall ikke nannyens "regler" for familien til at det alltid er galt å foreta påkledning, tannpuss, bespisning etc alle andre steder enn på et helt bestemt sted!

Men her hadde det sklidd ekstremt ut, og barna var "sjefene" i familien som fikk moren til å "gi etter" hele tiden. Og dermed ble det at barna fikk trumfet igjennom "alt mulig" et uttrykk på at moren ikke hadde kontroll lenger. Det var nettopp derfor at man måtte begynne å være strenge på HVOR de ulike gjøremålene skulle finne sted - for å gi mor kontrollen tilbake.

ok, da stiller saken seg annerledes.

[Lisabeth]

Jeg tolket ihvertfall ikke nannyens "regler" for familien til at det alltid er galt å foreta påkledning, tannpuss, bespisning etc alle andre steder enn på et helt bestemt sted!

Men her hadde det sklidd ekstremt ut, og barna var "sjefene" i familien som fikk moren til å "gi etter" hele tiden. Og dermed ble det at barna fikk trumfet igjennom "alt mulig" et uttrykk på at moren ikke hadde kontroll lenger. Det var nettopp derfor at man måtte begynne å være strenge på HVOR de ulike gjøremålene skulle finne sted - for å gi mor kontrollen tilbake.

Enig med deg. Men jeg er ikke sikker på om den hjelpen de fikk holder så lenge. Jeg tror de hadde hatt bedre nytte av oppfølging eller veiledning over tid.

[Gjest Ikke akkurat her tror jeg]

Enig med deg. Men jeg er ikke sikker på om den hjelpen de fikk holder så lenge. Jeg tror de hadde hatt bedre nytte av oppfølging eller veiledning over tid.

Jeg også. Jeg tror ikke problemene kan være løst på en uke når det har gått så langt.

Mye kan være gjort på en uke også, men det betinger at moren her greier å følge opp og ikke la det skli ut igjen.

[morsan]

Enig med deg. Men jeg er ikke sikker på om den hjelpen de fikk holder så lenge. Jeg tror de hadde hatt bedre nytte av oppfølging eller veiledning over tid.

Enig i det, men det er fint at hun fikk denne hjelpen ihvertfall!

Jeg synes at mye på den norske nannyhjelpen er slik at foreldrene bare får nokså "alminnelige" råd, men da ser man hvordan det kan gå dersom man ikke gjør de enkleste ting! ;-)

En uke med nannyen kan jo gi foreldrene den selvtilitten de trenger for å være gode foreldre og gjøre "det riktige", men jeg ser at "tilbakefallsfaren" er stor...

Jeg fikk bare med meg siste halvtimen i går, men det virket som om moren var nokså tafatt, og da kan det lett bli slik at barna oppfører seg penere nettopp fordi nannyen er der og snakker med dem etc. Vil barna gli tilbake til gammel mønster når de er alene med mor igjen?

[Gjest Ikke akkurat her tror jeg]

Enig i det, men det er fint at hun fikk denne hjelpen ihvertfall!

Jeg synes at mye på den norske nannyhjelpen er slik at foreldrene bare får nokså "alminnelige" råd, men da ser man hvordan det kan gå dersom man ikke gjør de enkleste ting! ;-)

En uke med nannyen kan jo gi foreldrene den selvtilitten de trenger for å være gode foreldre og gjøre "det riktige", men jeg ser at "tilbakefallsfaren" er stor...

Jeg fikk bare med meg siste halvtimen i går, men det virket som om moren var nokså tafatt, og da kan det lett bli slik at barna oppfører seg penere nettopp fordi nannyen er der og snakker med dem etc. Vil barna gli tilbake til gammel mønster når de er alene med mor igjen?

Moren var bestemt og hadde mange slags regler, men hun holdt dem aldri og det var aldri noen konsekvenser forbundet med å bryte reglene. Dermed brydde ungene seg heller ingenting om alle reglene, for det skjedde ingenting om de brøt dem.

[Gjest En hjelpende hånd]

Enig i det, men det er fint at hun fikk denne hjelpen ihvertfall!

Jeg synes at mye på den norske nannyhjelpen er slik at foreldrene bare får nokså "alminnelige" råd, men da ser man hvordan det kan gå dersom man ikke gjør de enkleste ting! ;-)

En uke med nannyen kan jo gi foreldrene den selvtilitten de trenger for å være gode foreldre og gjøre "det riktige", men jeg ser at "tilbakefallsfaren" er stor...

Jeg fikk bare med meg siste halvtimen i går, men det virket som om moren var nokså tafatt, og da kan det lett bli slik at barna oppfører seg penere nettopp fordi nannyen er der og snakker med dem etc. Vil barna gli tilbake til gammel mønster når de er alene med mor igjen?

Moren så helt utslitt ut. Vi lever i et egoistisk samfunn der folk ikke gidder å hjelpe hverandre. Synd det. Hadde hun hatt snille naboen hadde de hjelpt henne litt så hun fikk hentet seg inn igjen og samlet styrke til å ta seg av barna. Fikk nesten litt vondt av henne.

[Copy]

Nå så ikke jeg programmet, men jeg vet så innmari godt hvordan det kan bli. Man kommer inn i enn ond sirkel og orker ingenting. Man tror det er lettere å gi barna cola for da får man i allefall 2 sekunder med rolige barn. Man vet jo at det blir verre etterpå, men man orker bare ikke. Jeg har 3 tette barn (under 2 år mellom hver) selv. Jeg hadde et kjempetøft svangerskap hvor jeg kastet opp døgnet rundt i 7 mnd, så fikk jeg masse problemer med amming og vekt hos babyen, så ble jeg gravid rimelig fort igjen. Neste baby skrek hele det første året uten at noen greide å finne ut av det. Samtidig jobbet mannen min så mye at jeg egentlig kunne kalles alenemor. Vi hadde et stort hus som skulle ryddes og vaskes + en hund og 2 fugler. Jeg var totalt utslitt og vurderte å legge meg inn på galehus.

Vi har skiftet bleie i stua bare fordi vi ikke orket annet, ikke fordi barna bestemte det. En stund pusset vi tenner i stua også bare for å kunne få sitte i 2 minutter (hadde vann i kopp for den som lurte på det). Det var mange ting vi gjorde på denne måten fordi vi var så slitne.

Men en dag så fant jeg ut at det fikk være nok. Jeg begynte å legge meg myyye tidligere, tok en og en kamp som gjorde ting lettere, kastet nugatti og cola i søpla. Og nå har vi alle et mye bedre liv. Eldste ble 5 nå og det virker absolutt ikke som han har tatt noe skade av en kaotisk tid i livet. Så å kalle det barnevernssak synes jeg er litt drøyt. Det moren trenger er litt ekstra hjelp. Hvor er venner og familie når man trenger dem.... Det er utrolig hva det gjør å få en hel helg å slappe av på! Det handler faktisk ikke om latskap eller lite intelligens! Man trenger å få litt pusterom.

[Gjest Ikke akkurat her tror jeg]

Moren så helt utslitt ut. Vi lever i et egoistisk samfunn der folk ikke gidder å hjelpe hverandre. Synd det. Hadde hun hatt snille naboen hadde de hjelpt henne litt så hun fikk hentet seg inn igjen og samlet styrke til å ta seg av barna. Fikk nesten litt vondt av henne.

Så du hvordan "noen" sto og glanet da hun styrtet ut i bilen for å hente inn igjen ungene som hadde rømt ut? Kan hende de sto stille der fordi de ikke skulle forstyrre i opptaket, men.

[morsan]

Moren var bestemt og hadde mange slags regler, men hun holdt dem aldri og det var aldri noen konsekvenser forbundet med å bryte reglene. Dermed brydde ungene seg heller ingenting om alle reglene, for det skjedde ingenting om de brøt dem.

Ja, regler som ikke håndheves er verre enn å ikke ha reglene.

[Gjest Ikke akkurat her tror jeg]

Nå så ikke jeg programmet, men jeg vet så innmari godt hvordan det kan bli. Man kommer inn i enn ond sirkel og orker ingenting. Man tror det er lettere å gi barna cola for da får man i allefall 2 sekunder med rolige barn. Man vet jo at det blir verre etterpå, men man orker bare ikke. Jeg har 3 tette barn (under 2 år mellom hver) selv. Jeg hadde et kjempetøft svangerskap hvor jeg kastet opp døgnet rundt i 7 mnd, så fikk jeg masse problemer med amming og vekt hos babyen, så ble jeg gravid rimelig fort igjen. Neste baby skrek hele det første året uten at noen greide å finne ut av det. Samtidig jobbet mannen min så mye at jeg egentlig kunne kalles alenemor. Vi hadde et stort hus som skulle ryddes og vaskes + en hund og 2 fugler. Jeg var totalt utslitt og vurderte å legge meg inn på galehus.

Vi har skiftet bleie i stua bare fordi vi ikke orket annet, ikke fordi barna bestemte det. En stund pusset vi tenner i stua også bare for å kunne få sitte i 2 minutter (hadde vann i kopp for den som lurte på det). Det var mange ting vi gjorde på denne måten fordi vi var så slitne.

Men en dag så fant jeg ut at det fikk være nok. Jeg begynte å legge meg myyye tidligere, tok en og en kamp som gjorde ting lettere, kastet nugatti og cola i søpla. Og nå har vi alle et mye bedre liv. Eldste ble 5 nå og det virker absolutt ikke som han har tatt noe skade av en kaotisk tid i livet. Så å kalle det barnevernssak synes jeg er litt drøyt. Det moren trenger er litt ekstra hjelp. Hvor er venner og familie når man trenger dem.... Det er utrolig hva det gjør å få en hel helg å slappe av på! Det handler faktisk ikke om latskap eller lite intelligens! Man trenger å få litt pusterom.

Jeg tror hun hadde fått masse råd av foreldre og søsken, men som søstra (?) som var innom sa, så hørte hun ikke på dem, det gikk ikke inn det de sa til henne.

Så de håpet at hun ville våkne nå når noen utenforstående (nannyen) sa ting til henne.

[Gjest Ikke akkurat her tror jeg]

Ja, regler som ikke håndheves er verre enn å ikke ha reglene.

Enig!

[Copy]

Jeg tror hun hadde fått masse råd av foreldre og søsken, men som søstra (?) som var innom sa, så hørte hun ikke på dem, det gikk ikke inn det de sa til henne.

Så de håpet at hun ville våkne nå når noen utenforstående (nannyen) sa ting til henne.

Jo takk... Innmari greit å ha noen som kommer innom og sier "herregud, sover de i senga deres enda. Det må dere slutte med. Det er bare å gjøre sånn og sånn" eller "sånn kan dere ikke ha det". Saken er jo at man faktisk vet at det er helt på kanten det man gjør. Men man er jo så sliten at man ikke greier å ta tak i det. Man trenger mer hjelp enn noen råd. Fordelene med Nannyhjelpen er jo at man MÅ prøve. Og idet man ser resultater, så løsner det litt og litt. Da er det også enklere om det skulle skli ut igjen. Jeg brukte 2,5 år på å komme meg på beina igjen. Og jeg har utdannelse på barn, hadde store vyer om hvordan det skulle bli når jeg fikk barn, har trent hunder i lydighet (bevis på at jeg kan sette grenser og være konsekvent :-)) . Man blir rett og slett litt sprø av å være så sliten. Og det man trenger er litt avlasting og oppmuntring!

[waxo]

Nå så ikke jeg programmet, men jeg vet så innmari godt hvordan det kan bli. Man kommer inn i enn ond sirkel og orker ingenting. Man tror det er lettere å gi barna cola for da får man i allefall 2 sekunder med rolige barn. Man vet jo at det blir verre etterpå, men man orker bare ikke. Jeg har 3 tette barn (under 2 år mellom hver) selv. Jeg hadde et kjempetøft svangerskap hvor jeg kastet opp døgnet rundt i 7 mnd, så fikk jeg masse problemer med amming og vekt hos babyen, så ble jeg gravid rimelig fort igjen. Neste baby skrek hele det første året uten at noen greide å finne ut av det. Samtidig jobbet mannen min så mye at jeg egentlig kunne kalles alenemor. Vi hadde et stort hus som skulle ryddes og vaskes + en hund og 2 fugler. Jeg var totalt utslitt og vurderte å legge meg inn på galehus.

Vi har skiftet bleie i stua bare fordi vi ikke orket annet, ikke fordi barna bestemte det. En stund pusset vi tenner i stua også bare for å kunne få sitte i 2 minutter (hadde vann i kopp for den som lurte på det). Det var mange ting vi gjorde på denne måten fordi vi var så slitne.

Men en dag så fant jeg ut at det fikk være nok. Jeg begynte å legge meg myyye tidligere, tok en og en kamp som gjorde ting lettere, kastet nugatti og cola i søpla. Og nå har vi alle et mye bedre liv. Eldste ble 5 nå og det virker absolutt ikke som han har tatt noe skade av en kaotisk tid i livet. Så å kalle det barnevernssak synes jeg er litt drøyt. Det moren trenger er litt ekstra hjelp. Hvor er venner og familie når man trenger dem.... Det er utrolig hva det gjør å få en hel helg å slappe av på! Det handler faktisk ikke om latskap eller lite intelligens! Man trenger å få litt pusterom.

Applaus!!!

Har 3 barn med 3 år i mellom hver av de.

Husker med gru det året minste ble født. Eldste begynte på skolen 2 mnd etter og jeg hadde en 3 åring.

Jeg måtte opp senest kl 06.00 for å få ammet og ordnet baby, hjelpa 3 åringen og få sendt 6 åringen på skolen.

Babyen var våken minst 6 ganger hver natt mellom 24.00-06.00 til han var 7 mnd.

Mannen min jobber ute på annlegg og var borte i 10 dager, var hjemme bare annenhver helg.

Vi hadde 2 hunder og noen katter.

Jeg var totalt utslitt av mangel på søvn.Det å få sove kanskje bare 45 minutter i strekk og ofte mindre over så mange mnd er forferdelig.

På dagene gikk det i ett til sene kvelden.

Når alt faller på bare et menneske så kan det i perioder bli vel mye.

Alt glir lettere nå, eldste er 9 og yngste 3.

Yngste er fortsatt veldig krevende, og sover sjelden hele natten. Det har faktisk skjedd at han har gått ut tidlig om morgenen før noen av oss andre har våknet :-)

Ungene blir større og overskuddet til å ta tak i ting kommer tilbake.

Hilsen