Temperamentsfull 5-åring!

[nypa]

5-åringen min er et sjarmtroll uten like! Utadvent, blid og morsom det aller meste av tiden. MEN enkelte ganger blir han fryktelig sint! Det kan skifte fra latter og glede til villt raseri på et blunk. Ofte er det en lite bagatell som utløser sinnet, adre ganger kan det være mer forståelige faktorer.

Her om dagen endte raseriet hans i knust ytterdør. En bagatell førte til at han ble rasende og smallt døra igjen så hardt at glasset knustes. Han ble fryktelig lei seg med det samme , ropte unnskyld mamma og sprang gråtende på rommet sitt.

Hvordan ville dere reagert på denne hendelse???

[Lillemus]

Jeg tror den knuste døra var straff nok i seg selv jeg.

For noen uker siden presterte mine to å tette vasken på badet - dopapir oppløst i vann ble den herligste seigtflytende guffe! Jeg måtte til med sugekopp, kjøkkensil og kokende vann for å fikse det...

Jeg var nok ganske kort da jeg sendte ungene til sengs (de sto og tok kveldsvasken da det skjedde) og da jeg skulle til å gå ut av barnerommet sier en tynn stemme:"Du, mamma, det med vannet, betyr det at du ikke er glad i meg mer?"

Det ble en lang prat om å være glad i hverandre uansett hva man gjør på sengekanten den kvelden...

[Sofies mamma]

Var ikke knust dør straff nok?

Vet ikke omd ere har snakket om det. Men en prat når barnet er rolig er jo greit. Snakke om at alle er sinte noen ganger, at det er lov å være sint, men det er ikke lov å ødelegge ting. Kanskje finne ut sammen en måte det er lov å være sint på. Slå på en sofa virker kanskje ikke for en femåring, men... Prøv å bli litt enige.

[nypa]

Jeg tror den knuste døra var straff nok i seg selv jeg.

For noen uker siden presterte mine to å tette vasken på badet - dopapir oppløst i vann ble den herligste seigtflytende guffe! Jeg måtte til med sugekopp, kjøkkensil og kokende vann for å fikse det...

Jeg var nok ganske kort da jeg sendte ungene til sengs (de sto og tok kveldsvasken da det skjedde) og da jeg skulle til å gå ut av barnerommet sier en tynn stemme:"Du, mamma, det med vannet, betyr det at du ikke er glad i meg mer?"

Det ble en lang prat om å være glad i hverandre uansett hva man gjør på sengekanten den kvelden...

Jeg må si jeg syns det er fryktelig vanskelig å vite hva jeg skal gjøre i slike siuasjoner. Jeg tror på konsekvenspedagogikk i den forstand at vi lærer av de konsekvenser våre handlinger får.Dermed er jeg ikke så sikker på at bare en prat etter slike episoder er nok. Men å snakke om hendelesen er sjølsagt veldig viktig og samtidtig forsikre om at en er like glad i barnet etter det som skjedde.

Uansett sitter jeg igjen med en følelse av at "gullgutten" slapp litt lett unna. Det var lørdag og lørdagsgodt ble servert som vanlig. Jeg syntes det var for ille å gi lørdagsgodt til storebror mens 5-åringen ikke skulle få noe.

Nei den eneste konsekvensen han fikk var at han måtte være på rommet sitt ei stund å tenke over det han hadde gjort. Vi gikk inn og pratet med han med gjevne mellmrom, og jeg var nok litt kortere og surere enn vanlig resten av dagen - både pga selve hendelsen og fordi jeg lurte på hvordan jeg skulle få råd til ny ytterdør.

[Mandolaika]

Jeg tror kanskje det med den knuste døra var straff nok ja, han ble nok skremt av det. Men ta en prat med ham allikevel, men ikke noe mer straff.

Jeg husker en gang jeg var liten at jeg knuste noe som var veldig fint og flott. Jeg ble så lei meg og skrek og skrek og skrek. Lillesøstra mi spurte pappa om jeg ikke skulle få kjeft. Da husker jeg faren min sa at "nei, xx ble så lei seg for det der at jeg tror det får holde."

[Mandolaika]

Jeg må si jeg syns det er fryktelig vanskelig å vite hva jeg skal gjøre i slike siuasjoner. Jeg tror på konsekvenspedagogikk i den forstand at vi lærer av de konsekvenser våre handlinger får.Dermed er jeg ikke så sikker på at bare en prat etter slike episoder er nok. Men å snakke om hendelesen er sjølsagt veldig viktig og samtidtig forsikre om at en er like glad i barnet etter det som skjedde.

Uansett sitter jeg igjen med en følelse av at "gullgutten" slapp litt lett unna. Det var lørdag og lørdagsgodt ble servert som vanlig. Jeg syntes det var for ille å gi lørdagsgodt til storebror mens 5-åringen ikke skulle få noe.

Nei den eneste konsekvensen han fikk var at han måtte være på rommet sitt ei stund å tenke over det han hadde gjort. Vi gikk inn og pratet med han med gjevne mellmrom, og jeg var nok litt kortere og surere enn vanlig resten av dagen - både pga selve hendelsen og fordi jeg lurte på hvordan jeg skulle få råd til ny ytterdør.

Han er 5 år og jeg tror nok han skjønte alvoret i det han hadde gjort. Det var jo ikke med vilje heller og han var tydelig lei seg.

[Gjest han er bare 5 år ...]

Jeg må si jeg syns det er fryktelig vanskelig å vite hva jeg skal gjøre i slike siuasjoner. Jeg tror på konsekvenspedagogikk i den forstand at vi lærer av de konsekvenser våre handlinger får.Dermed er jeg ikke så sikker på at bare en prat etter slike episoder er nok. Men å snakke om hendelesen er sjølsagt veldig viktig og samtidtig forsikre om at en er like glad i barnet etter det som skjedde.

Uansett sitter jeg igjen med en følelse av at "gullgutten" slapp litt lett unna. Det var lørdag og lørdagsgodt ble servert som vanlig. Jeg syntes det var for ille å gi lørdagsgodt til storebror mens 5-åringen ikke skulle få noe.

Nei den eneste konsekvensen han fikk var at han måtte være på rommet sitt ei stund å tenke over det han hadde gjort. Vi gikk inn og pratet med han med gjevne mellmrom, og jeg var nok litt kortere og surere enn vanlig resten av dagen - både pga selve hendelsen og fordi jeg lurte på hvordan jeg skulle få råd til ny ytterdør.

Syns du gjorde det eneste rette jeg ).

Han er "bare" 5 år .... det er jo bare flaks at ikke ruta har gått i døra her også når døra smelles igjen innimellom .... og da kan det like gjerne være jeg som smeller med døra .....

[nypa]

Han er 5 år og jeg tror nok han skjønte alvoret i det han hadde gjort. Det var jo ikke med vilje heller og han var tydelig lei seg.

Jo du har nok rett. :-)

Men det er nesten nifst å se hvor svart i øynene han kan bli når han er sint. Ikke sjelden slår han den han blir sint på også. Både jeg og hans to år eldre bror kan få slag og spark når han blir sint. Dette får han sjølsagt ikke lov til. Jeg snakker med han og holder han til han blir rolig når han slår. Han har også slått andre barn i barnehagen men det har han sluttet med nå.

Han er en gutt som er svært lett å bli glad i både for voksne og andre barn. Han er full av sjøltillitt og får masse positiv oppmerksomhet, så jeg skjønner ikke helt hvorfor han blir så enormt sint og innimellom voldelig. Jeg er redd han vil komme hjem med verandaleppe og blåveis om noen år.

[nypa]

Syns du gjorde det eneste rette jeg ).

Han er "bare" 5 år .... det er jo bare flaks at ikke ruta har gått i døra her også når døra smelles igjen innimellom .... og da kan det like gjerne være jeg som smeller med døra .....

:-)) Huff ja... må nok bare vedkjenne at han har temperamentet etter sin mor. Har smelt noen dører i mitt liv jeg også!

[Mandolaika]

Jo du har nok rett. :-)

Men det er nesten nifst å se hvor svart i øynene han kan bli når han er sint. Ikke sjelden slår han den han blir sint på også. Både jeg og hans to år eldre bror kan få slag og spark når han blir sint. Dette får han sjølsagt ikke lov til. Jeg snakker med han og holder han til han blir rolig når han slår. Han har også slått andre barn i barnehagen men det har han sluttet med nå.

Han er en gutt som er svært lett å bli glad i både for voksne og andre barn. Han er full av sjøltillitt og får masse positiv oppmerksomhet, så jeg skjønner ikke helt hvorfor han blir så enormt sint og innimellom voldelig. Jeg er redd han vil komme hjem med verandaleppe og blåveis om noen år.

Hm, det er riktig og viktig at han får lov å være sint, men det er bare det at han må lære seg å kontrollere hvordan han tar sinnet ut. Forklar ham at det er helt greit å være sint, men at han må lære seg hva som er lov og ikke lov når man er sint. Lettere sagt enn gjort ja.....

Det kan lyse ut av øynene på min 6-åring også, og han kan slå lillebroren, men han slår ikke/sparker ikke andre.

[nypa]

Hm, det er riktig og viktig at han får lov å være sint, men det er bare det at han må lære seg å kontrollere hvordan han tar sinnet ut. Forklar ham at det er helt greit å være sint, men at han må lære seg hva som er lov og ikke lov når man er sint. Lettere sagt enn gjort ja.....

Det kan lyse ut av øynene på min 6-åring også, og han kan slå lillebroren, men han slår ikke/sparker ikke andre.

Ja jeg har snakket med han om det og han er helt enig der og da men ved neste raseriutbrudd er det glemt :-(

[Mandolaika]

Ja jeg har snakket med han om det og han er helt enig der og da men ved neste raseriutbrudd er det glemt :-(

Hvis de som han slår/sparker sier ordentlig i fra, så kanskje han skjønner at slikt er uakseptabelt. Det er viktig at de som blir sparket/slått setter grenser, så skjønner han at han må slutte.