abort - sjokkert

[bb71]

Jeg er faktisk litt sjokkert jeg, ante ikke dette. Nå fikk jeg det for meg at jeg var gravid, og ville ta abort. ÆSJ! høres ut som om det mest skånsomme psykisk er å ta abort i narkose. Nå lærte jeg noe - helt ufrivillig - i dag også.

[Lillemus]

Da bruker du neppe sakene riktig gitt.

Og du.. 6000 kr for å sterilisere seg er ikke det verdt det da? P-piller osv koster jo og pengr, og ikke for å snakke om hva en abort koster av ting annet enn penger.

Nå er det ikke alle som kan klaske 6000,- i bordet sånn uten videre. Skjønt på St. Olavs var det for få år siden opptil 3 års ventetid på sterilisering for kvinner og på den tiden skulel man vel klare å spare sammen...

[Glimtipper]

Javisst finnes det andre måter.

Den beste måten er vel å bruke prevensjon....

Jeg ble gravid på p-piller. Og jeg brukte de helt riktig. Det er faktisk slik som skjer. Nå valgte jeg å få barnet, men det er fordi jeg hadde/har en livssituasjon som ikke gjorde det altfor vanskelig. Det er ikke alle som er så heldige.

[puttelull]

Da bruker du neppe sakene riktig gitt.

Og du.. 6000 kr for å sterilisere seg er ikke det verdt det da? P-piller osv koster jo og pengr, og ikke for å snakke om hva en abort koster av ting annet enn penger.

Hva mener du med at sakene ikke er blitt brukt riktig!? Har man satt inn spiral, skal det vel noe til å ikke "bruke den riktig"!?!?!

Dessuten har jeg til nå syntes at det er et trastisk inngrep å sterilisere seg. For alltid, liksom. Men jeg har begynt å spare, nå. Blir jo gravid bare mannen rister trusa, jo!;-/

Men 6000,- rett ut av lomma i går, - nei, det hadde jeg ikke for hånden, gitt!

Men la meg spare noen måneder/år, så skal jeg betale det det koster å sterilisere meg.

[j83!]

Man må vel ikke akkurat "presse" det ut? er jo ikke så stort..

[Velouria]

Man har jo valget mellom kirurgisk abort og abortpillen. Jeg er ikke i tvil om hva jeg ville valgt. Jeg har to spontanaborter bak meg og ikke i helvete om jeg ville gått gjennom det frivillig. En venninne av meg som skulle ta abort, ble anbefalt av legen på sykehuset å ta kirurgisk abort siden hun hadde barn fra før.

[Gjest Kvalm]

Hvor skulle hun gjøre av det da? grave det ned i hagen?

Jeg synes du kunne spare deg for den kommentaren her inne, det er mange her som har hatt ufrivillig abort også og vet like mye hva dette dreier seg om(og har mange vonde følelser i etterkant).

[Sofies mamma]

Javisst finnes det andre måter.

Den beste måten er vel å bruke prevensjon....

Jeg tok p-pillen på samme tidpusnkt hver eneste dag i 3 år og ble gravid. Det er ikke alltid prevensjon hjelper.

[Sofies mamma]

Da bruker du neppe sakene riktig gitt.

Og du.. 6000 kr for å sterilisere seg er ikke det verdt det da? P-piller osv koster jo og pengr, og ikke for å snakke om hva en abort koster av ting annet enn penger.

Jeg brukte p-pille helt riktig, men ble gravid likevel, så der tar du litt feil.

[tiliti]

Det er vel ikke _helt_ slik du beskriver det foregår!?

Jeg tok en abort i går. Det var meningen at jeg skulle få en tablett, slik du beskriver. På dag 3 skulle jeg komme tilbake til sykehuset, få en ny tablett, og vente der til jeg "spontanaborterte": altså at det startet å blø.

Men jeg var kommet for langt, slik at det ble narkose. Jeg måtte også på UL, men jeg fikk ikke/jeg slapp å se på skjermen.

Jo, det stemmer med historien til venninna mi, bortsett fra at det var så mye blod hos henne at hun ikke så noe.

[tiliti]

Ja, det var den biten med å presse det ut i do og skylle det ned akkurat som avføring, det var det jeg synes var ekkelt. Jeg hadde aldri klart det. Sikkert mer enn tungt nok å bestemme seg for abort.

Fosteret er jo allerede dødt, pillene man får to dager før forårsaker morkakeløsning såvidt jeg har skjønt.

[Huldra]

Hørtes jo litt rart ut at det bare ble skylt ned i do, men hva skal man gjøre da? Begrave fosteret? Det er neppe ønskelig, da mødrene vel helst ikke vil tenke på det osm et barn.

Jeg er i praksis på en Gyn. avdeling og der så jeg et 11 uker gammelt foster som lå i et bekken. Det var provosert abort og fosteret var ca. 10 cm langt og perfekt skapt. Kunne se fingre, tær, ribbeina gjennom huden...

Vi pakket inn fosteret og sendte det til en gravlund for aborterte fostre. Det høres bedre ut enn å sende det ned i do ja...

[Gjest Smilekopp]

Hvor skulle hun gjøre av det da? grave det ned i hagen?

Jeg synes du kunne spare deg for den kommentaren her inne, det er mange her som har hatt ufrivillig abort også og vet like mye hva dette dreier seg om(og har mange vonde følelser i etterkant).

vet du hva jeg synes er kvalmt? At folk gjemmer seg bak anonyme nick med en gang de skal slenge dritt mot noen

[baktus]

Uff... jeg leste bare halvparten av disse innleggene, men jeg ble faktisk både lei meg og kvalm av dem.... Så trist og trasig!

Jeg er helt klart FOR sjølbestemt abort, også over 12-ukersgrensa, for den enkelte kvinne/jente må bestemme over kroppen sin sjøl.

- Men jeg er veldig glad for at jeg har sluppet å ta den avgjørelsen noen gang.

Føler med alle som har opplevd dette.

[Gjest Kvalm]

vet du hva jeg synes er kvalmt? At folk gjemmer seg bak anonyme nick med en gang de skal slenge dritt mot noen

Har du kansje tenkt tanken at jeg er en av de ille berørte? og at jeg av samme grunn ikke ønsker stå frem med nick?

Så du blir kvalm ja....

Vær så snill, tenk før du snakker(skriver)!

Jeg synes forøvrig det er en sjokkerende tone her inne på småbarnsforum. Noen av de koselige mammaene til de koselige små er kjempekoselige her ser jeg. Er det hormonene tro ;-)

[Gjest Helsepersonell]

Traume kan du trygt si....

Sleit noe innihelvetes mye det første året-ble bare skinn og bein. Så droppa jeg Xen min og jeg begynte å se livet på en positiv måte igjen, men et sant helvete var det...... Kommer aldri over det.

Sykehuset gjorde feil, så det er forhåpentligvis sjeldent at en kan se fosteret.

De trodde jeg va 8 uker på vei-men i ettertid fant de ut at jeg va 14uker.....

Og jeg ble gravid mens jeg gikk på p-piller-ville beholde men jeg var for svak til å stå imot min x....

Dette stemmer ikke! Ved medisinsk abort utføres først en ultralydundersøkelse for å forsikre om at fosteret ikke er eldre enn 9 svangerskapsuker (altså 7 uker gammelt foster da svangerskap regnes + 2 uker - fra siste menstruasjon). HVIS man er kommet lenger enn dette utføres ALLTID kirurgisk abort.

Embryoet er ved medisinsk abort kun et par cm stort, og man vil ikke kunne se det på denne måte som her blir beskrevet. Dette må derfor være et innlegg skrevet bare for å provosere.

[Gjest Helsepersonell]

Jeg har lest tråden og føler det er på sin plass med noen korrigeringer, for her var det jaggu mye skremselspropaganda!!

For det første: Selvbestemt abort inntil 12. svangerskapsuke er for oss som kjenner til noe kvinnehistorie et gode. Kvinner har i alle tider blitt uønsket gravide, og hvor mye man enn vil moralisere så må og skal det være kvinnens valg om hun vil bære frem barnet! KUN kvinnen har svaret på om akkurat hun er i stand til å bære frem og ta seg av et barn!!

Når det gjelder det praktiske rundt en abort så kan man velge mellom kirurgisk abort inntil 12. svangerskapsuke, som de fleste vet. Dette er en dagkirurgisk inngrep med narkose.

Det andre alternativet er medisinsk abort som utføres inntil 9. graviditetsuke. (Jeg vil presisere at fosteret da er max 7 uker, og altså et par cm langt og ligner en bønne). Det foregår ved at det først utføres en ultralydundersøkelse på gynekologisk poliklinikk for å sikre at graviditeten ikke er kommet for langt. Kvinnen får så 2 tabletter som tar livet av embryoet. Etter 2 dager møter kvinnen igjen på poliklinikken, får 1 stikkpille som får livmoren til å trekke seg sammen. I løpet av et par - tre timer vil så utdrivelsen av graviditetsproduktene starte. Dette oppleves av de fleste som en sterk menstruasjon, med opptil sterke menstruasjonssmerter. Man får imidlertid med seg smertestillende midler hjem fra poliklinikken (f.eks Paralgin Major stikkpille som virker godt for de fleste).

Det første døgnet blør det ganske rikelig og det kan også komme "klumper" og slimhinner. At noen påstår at de ser et "lite barn" i doskåla stiller jeg meg MEGET tvilende til.

Etter det første døgnet avtar som regel den verste blødningen.

Å fortelle grusomme historier om fæle aborter/fødsler er ikke så uvanlig i kvinnemiljøer. Jo verre jo bedre, ikke sant??

Å sørge etter en abort er vanlig og naturlig. Det er f.eks de samme hormonene det dreier seg om som etter en fødsel (barseltårer).

Det som sjokkerer MEG er at vi jenter rakker ned på andre kvinner som velger abort. Jeg tror fullt og fast på at det er de aller færreste som bruker abort som prevensjonsmiddel! Å bestemme seg for å ta en abort er for de fleste en tung avgjørelse, uansett om man vet med seg selv at det er det eneste rette!

[Gjest teitur33]

Jeg har lest tråden og føler det er på sin plass med noen korrigeringer, for her var det jaggu mye skremselspropaganda!!

For det første: Selvbestemt abort inntil 12. svangerskapsuke er for oss som kjenner til noe kvinnehistorie et gode. Kvinner har i alle tider blitt uønsket gravide, og hvor mye man enn vil moralisere så må og skal det være kvinnens valg om hun vil bære frem barnet! KUN kvinnen har svaret på om akkurat hun er i stand til å bære frem og ta seg av et barn!!

Når det gjelder det praktiske rundt en abort så kan man velge mellom kirurgisk abort inntil 12. svangerskapsuke, som de fleste vet. Dette er en dagkirurgisk inngrep med narkose.

Det andre alternativet er medisinsk abort som utføres inntil 9. graviditetsuke. (Jeg vil presisere at fosteret da er max 7 uker, og altså et par cm langt og ligner en bønne). Det foregår ved at det først utføres en ultralydundersøkelse på gynekologisk poliklinikk for å sikre at graviditeten ikke er kommet for langt. Kvinnen får så 2 tabletter som tar livet av embryoet. Etter 2 dager møter kvinnen igjen på poliklinikken, får 1 stikkpille som får livmoren til å trekke seg sammen. I løpet av et par - tre timer vil så utdrivelsen av graviditetsproduktene starte. Dette oppleves av de fleste som en sterk menstruasjon, med opptil sterke menstruasjonssmerter. Man får imidlertid med seg smertestillende midler hjem fra poliklinikken (f.eks Paralgin Major stikkpille som virker godt for de fleste).

Det første døgnet blør det ganske rikelig og det kan også komme "klumper" og slimhinner. At noen påstår at de ser et "lite barn" i doskåla stiller jeg meg MEGET tvilende til.

Etter det første døgnet avtar som regel den verste blødningen.

Å fortelle grusomme historier om fæle aborter/fødsler er ikke så uvanlig i kvinnemiljøer. Jo verre jo bedre, ikke sant??

Å sørge etter en abort er vanlig og naturlig. Det er f.eks de samme hormonene det dreier seg om som etter en fødsel (barseltårer).

Det som sjokkerer MEG er at vi jenter rakker ned på andre kvinner som velger abort. Jeg tror fullt og fast på at det er de aller færreste som bruker abort som prevensjonsmiddel! Å bestemme seg for å ta en abort er for de fleste en tung avgjørelse, uansett om man vet med seg selv at det er det eneste rette!

*Klapp Klapp* endelig et klokt svar i denne debatten!

[Gjest vil ikke si hvem jeg er akkurat nå]

Dette stemmer ikke! Ved medisinsk abort utføres først en ultralydundersøkelse for å forsikre om at fosteret ikke er eldre enn 9 svangerskapsuker (altså 7 uker gammelt foster da svangerskap regnes + 2 uker - fra siste menstruasjon). HVIS man er kommet lenger enn dette utføres ALLTID kirurgisk abort.

Embryoet er ved medisinsk abort kun et par cm stort, og man vil ikke kunne se det på denne måte som her blir beskrevet. Dette må derfor være et innlegg skrevet bare for å provosere.

Det er bare tull, det du skriver der. Jeg har dessverre vært gjennom to ufrivillige missed abortions - den ene i 11 og den andre i 14 uke. På innvendig UL kunne de ikke se sikkert hvor store/gamle fostrene var, spesielt ikke den gangen jeg var kommet kortest.

Aborten i 14. uke, skjedde som en fødsel, og vi fikk se fosteret. Det var en bitteliten baby.

Jeg tviler ikke på at det kan ha blitt gjort feil i andre tilfeller, heller - og at Pimpis historie er riktig. Selv om det høres veldig dramatisk ut.

Det er greit å være for selvbestemt abort. Det er jeg også - inntil 12. svangerskapsuke. Men ikke kom til meg og argumenter med at kvinner må ha denne rettigheten fordi de skal bestemme over egen kropp. Når man tar abort, tar man faktisk liv, og man bestemmer over mer enn sin egen kropp. Og abort har ingenting med kvinnesak å gjøre.

Det må kunne gå an å innse det, selv om man er for abortloven.

[Gjest]

Det er bare tull, det du skriver der. Jeg har dessverre vært gjennom to ufrivillige missed abortions - den ene i 11 og den andre i 14 uke. På innvendig UL kunne de ikke se sikkert hvor store/gamle fostrene var, spesielt ikke den gangen jeg var kommet kortest.

Aborten i 14. uke, skjedde som en fødsel, og vi fikk se fosteret. Det var en bitteliten baby.

Jeg tviler ikke på at det kan ha blitt gjort feil i andre tilfeller, heller - og at Pimpis historie er riktig. Selv om det høres veldig dramatisk ut.

Det er greit å være for selvbestemt abort. Det er jeg også - inntil 12. svangerskapsuke. Men ikke kom til meg og argumenter med at kvinner må ha denne rettigheten fordi de skal bestemme over egen kropp. Når man tar abort, tar man faktisk liv, og man bestemmer over mer enn sin egen kropp. Og abort har ingenting med kvinnesak å gjøre.

Det må kunne gå an å innse det, selv om man er for abortloven.

Godt skrevet, helt enig!