Gjest alle må sørge for seg sjøl Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/09/02/442166.html Fremdeles lyst til å være hjemmeværende husmor, avhengig av din manns inntekt? 0 Siter
Mandolaika Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 Eh, kanskje dette er de 50 % hvor begge er i full jobb og mere til da vet du! Trenger ikke å være av de som er hjemmeværende. 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 Eh, kanskje dette er de 50 % hvor begge er i full jobb og mere til da vet du! Trenger ikke å være av de som er hjemmeværende. Hehe, det sier jo statistikken ingen ting om. Jeg _antar_ det er ganske likelig fordelt (men det vet jeg ikke noe om). 0 Siter
Sofies mamma Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 Ja. Litt i jobb, en del husmor. 0 Siter
Lillemus Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 Jeg var hele tiden bevisst på at jeg hadde en jobb og at jeg skulle være i stand til å klare meg selv dersom jeg skulle bli alene. Og det går helt fint. 0 Siter
Gjest jordrotta Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 Det går faktisk ann og begynne å arbeide når man skiller seg vet du.. 0 Siter
jubalong70 Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 Jeg synes det er herlig å kunne prioritere ned jobbing og prioritere opp barna min så lenge de er små. Selvsagt er det godt å ha egen inntekt,men så lenge vi ikke har noen planer om å skilles, så lever jeg godt på min kjære. Og det flotte er at jeg har massevis av jobberfaring jeg kan dra nytte av hvis jeg noensinne skulle bli skilt. Klarer jo å jobbe da, vet du! 0 Siter
Gjest KariKruskakli Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 Jeg synes det er herlig å kunne prioritere ned jobbing og prioritere opp barna min så lenge de er små. Selvsagt er det godt å ha egen inntekt,men så lenge vi ikke har noen planer om å skilles, så lever jeg godt på min kjære. Og det flotte er at jeg har massevis av jobberfaring jeg kan dra nytte av hvis jeg noensinne skulle bli skilt. Klarer jo å jobbe da, vet du! "Jeg synes det er herlig å kunne prioritere ned jobbing og prioritere opp barna min så lenge de er små. Selvsagt er det godt å ha egen inntekt,men så lenge vi ikke har noen planer om å skilles, så lever jeg godt på min kjære" Kanskje nettopp det kan forhindre en del skilsmisser? 0 Siter
Cumbria Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 "Fremdeles lyst til å være hjemmeværende husmor, avhengig av din manns inntekt?" Hva mener du med det? Skille seg gjør da folk om de er hjemmeværende eller yrkesaktive. Kan ikke la pengene styre lykken, eller? 0 Siter
Gjest alle må sørge for seg sjøl Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 "Fremdeles lyst til å være hjemmeværende husmor, avhengig av din manns inntekt?" Hva mener du med det? Skille seg gjør da folk om de er hjemmeværende eller yrkesaktive. Kan ikke la pengene styre lykken, eller? Teskje? Du taper ansinitet, pensjonspoeng osv ved å være ute av arbeidslivet. Når skilsmissen er et faktum, må du flytte, for du kan ikke kjøpe ut din mann av huset. Du blir avhengig av barnebidrag fra ham. psv osv. Trenger du mer? 0 Siter
Lillemus Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 "Fremdeles lyst til å være hjemmeværende husmor, avhengig av din manns inntekt?" Hva mener du med det? Skille seg gjør da folk om de er hjemmeværende eller yrkesaktive. Kan ikke la pengene styre lykken, eller? "Skille seg gjør da folk om de er hjemmeværende eller yrkesaktive. Kan ikke la pengene styre lykken, eller?" Synes stadig jeg hører og leser om (også her inne) kvinner som lever i forhold de gjerne vil ut fra, men som ikke har økonomi til det fordi de "bare" går hjemme med barn og hus. 0 Siter
Gauda Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 Nope! Det har jeg aldri ønsket meg (å være økonomisk avhengig av noen andre), og det har jeg heller ikke vært. 0 Siter
jubalong70 Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 "Jeg synes det er herlig å kunne prioritere ned jobbing og prioritere opp barna min så lenge de er små. Selvsagt er det godt å ha egen inntekt,men så lenge vi ikke har noen planer om å skilles, så lever jeg godt på min kjære" Kanskje nettopp det kan forhindre en del skilsmisser? Ja, du sier noe. Så lenge begge parter er fornøyd med den situasjonen man velger, uansett om det er at den ene er hjemme eller at begge jobber, så skulle en tro at det var et godt utgangspunkt for et langt samliv. Men det virker på meg som om endel mener at mødre som prioriterer å bruke tid hjemme er undertrykket og lite selvstendige. Vel, de får leve i troen - jeg (og sikkert du også) vet bedre. 0 Siter
Mandolaika Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 Teskje? Du taper ansinitet, pensjonspoeng osv ved å være ute av arbeidslivet. Når skilsmissen er et faktum, må du flytte, for du kan ikke kjøpe ut din mann av huset. Du blir avhengig av barnebidrag fra ham. psv osv. Trenger du mer? Pleeease, det heter ANSIENNITET, ikke ansinitet. 0 Siter
Mandolaika Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 "Jeg synes det er herlig å kunne prioritere ned jobbing og prioritere opp barna min så lenge de er små. Selvsagt er det godt å ha egen inntekt,men så lenge vi ikke har noen planer om å skilles, så lever jeg godt på min kjære" Kanskje nettopp det kan forhindre en del skilsmisser? Nettopp mitt poeng også. 0 Siter
morsan Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 Ja, du sier noe. Så lenge begge parter er fornøyd med den situasjonen man velger, uansett om det er at den ene er hjemme eller at begge jobber, så skulle en tro at det var et godt utgangspunkt for et langt samliv. Men det virker på meg som om endel mener at mødre som prioriterer å bruke tid hjemme er undertrykket og lite selvstendige. Vel, de får leve i troen - jeg (og sikkert du også) vet bedre. Det er selvsagt galt å påstå at man er undertrykket og kuet! Men det er likefullt et faktum at flere år hjemme har betydning for ens pensjonsopptjening og ens ansiennitet etc på jobben. Selv har jeg ikke vært hjemmeværende, men etter mange år med 80% mens mange rundt meg jobber 130%, merker jeg jo at bjeg ligger langt etter mange av mine jevnaldrende med samme utdanning når det gjelder lønn. Det blir som en 10 000-meter - de dårlige rundetidene i starten ødelegger for rekordmuligheter selv om du avslutter bra! ;-) 0 Siter
Gjest KariKruskakli Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 Ja, du sier noe. Så lenge begge parter er fornøyd med den situasjonen man velger, uansett om det er at den ene er hjemme eller at begge jobber, så skulle en tro at det var et godt utgangspunkt for et langt samliv. Men det virker på meg som om endel mener at mødre som prioriterer å bruke tid hjemme er undertrykket og lite selvstendige. Vel, de får leve i troen - jeg (og sikkert du også) vet bedre. Jeg jobber nå, og har gjort det lenge. Men da de to største var små, var jeg hjemme noen år. Det virker som mange skiller seg midt i småbarnsperioden, og jeg tror faktisk at et hektisk liv, kan være årsaken til en del skilsmisser. Isteden for å tenke: Hva er best for meg og familien NÅ, så tenker mange at de skal forberde seg til en skilsmisse. Skjønner ikke den tankegangen. Da kan det lett gå den veien. Vi lever her og nå. 0 Siter
Mandolaika Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 Det er selvsagt galt å påstå at man er undertrykket og kuet! Men det er likefullt et faktum at flere år hjemme har betydning for ens pensjonsopptjening og ens ansiennitet etc på jobben. Selv har jeg ikke vært hjemmeværende, men etter mange år med 80% mens mange rundt meg jobber 130%, merker jeg jo at bjeg ligger langt etter mange av mine jevnaldrende med samme utdanning når det gjelder lønn. Det blir som en 10 000-meter - de dårlige rundetidene i starten ødelegger for rekordmuligheter selv om du avslutter bra! ;-) Men er det ikke bedre å ha det litt allright og ha litt tid mens man tross alt lever og har helse til det, enn å jobbe som et svin og sitte igjen med kanskje ødelagt helse og masse penger og pensjonspoeng når man blir gammel? Ingen vet heller hvor lenge man lever. Veldig synd å jobbe 130 % og dø to dager etter at man går av med pensjon og hundretusenvis i banken. Man får ikke med seg pengene i grava og ingen vet hva morgendagen bringer. 0 Siter
Lisabeth Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 Det er selvsagt galt å påstå at man er undertrykket og kuet! Men det er likefullt et faktum at flere år hjemme har betydning for ens pensjonsopptjening og ens ansiennitet etc på jobben. Selv har jeg ikke vært hjemmeværende, men etter mange år med 80% mens mange rundt meg jobber 130%, merker jeg jo at bjeg ligger langt etter mange av mine jevnaldrende med samme utdanning når det gjelder lønn. Det blir som en 10 000-meter - de dårlige rundetidene i starten ødelegger for rekordmuligheter selv om du avslutter bra! ;-) "Det blir som en 10 000-meter - de dårlige rundetidene i starten ødelegger for rekordmuligheter selv om du avslutter bra! ;-) " ..men det er ikke noe fasitsvar på hva som er bra. Det er ikke sikkert at de med fet pensjon snur seg og ser tilbake på et mer lykkelig liv enn deg og meg når tøflene skal leveres inn ;-)) 0 Siter
Gjest Hildegard B. Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 "Det blir som en 10 000-meter - de dårlige rundetidene i starten ødelegger for rekordmuligheter selv om du avslutter bra! ;-) " ..men det er ikke noe fasitsvar på hva som er bra. Det er ikke sikkert at de med fet pensjon snur seg og ser tilbake på et mer lykkelig liv enn deg og meg når tøflene skal leveres inn ;-)) *host* (kaffen i vranga) "Når tøflene skal leveres inn..." Jævli bra... he he he he... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.