skilsmisser

[Gjest KariKruskakli]

"Det blir som en 10 000-meter - de dårlige rundetidene i starten ødelegger for rekordmuligheter selv om du avslutter bra! ;-) "

..men det er ikke noe fasitsvar på hva som er bra. Det er ikke sikkert at de med fet pensjon snur seg og ser tilbake på et mer lykkelig liv enn deg og meg når tøflene skal leveres inn ;-))

Veldig bra sagt!

[morsan]

"Det blir som en 10 000-meter - de dårlige rundetidene i starten ødelegger for rekordmuligheter selv om du avslutter bra! ;-) "

..men det er ikke noe fasitsvar på hva som er bra. Det er ikke sikkert at de med fet pensjon snur seg og ser tilbake på et mer lykkelig liv enn deg og meg når tøflene skal leveres inn ;-))

Helt klart at det ikke er noe fasitsvar om hva som er bra i livet generelt! :-)

I det jeg skrev var det myntet på "bra" i ren arbeidsmessig betydning.

Men det er da likevel et faktum at de valg man gjør mht arbeidsliv og privatliv får betydning for langt utover "her & nå"-perspektivet - på godt og vondt. Og da er det viktig å være klar over det og hva det er man har valgt i livet.

[morsan]

Men er det ikke bedre å ha det litt allright og ha litt tid mens man tross alt lever og har helse til det, enn å jobbe som et svin og sitte igjen med kanskje ødelagt helse og masse penger og pensjonspoeng når man blir gammel?

Ingen vet heller hvor lenge man lever.

Veldig synd å jobbe 130 % og dø to dager etter at man går av med pensjon og hundretusenvis i banken.

Man får ikke med seg pengene i grava og ingen vet hva morgendagen bringer.

Ja, jeg synes ihvertfall at mitt valg er "verdt det" nå - jeg håper at jeg også synes det når alderdommen kommer! :-)

Men som jeg sa ovenfor så er det viktig å være klar over at de valgene man tar faktisk kan "binde deg" i lang tid fremover. Det behøver ikke å bety at man skal la være å velge å leve livet på idealtid - det betyr bare at man må være seg sine valg bevisst.

[Mandolaika]

"Det blir som en 10 000-meter - de dårlige rundetidene i starten ødelegger for rekordmuligheter selv om du avslutter bra! ;-) "

..men det er ikke noe fasitsvar på hva som er bra. Det er ikke sikkert at de med fet pensjon snur seg og ser tilbake på et mer lykkelig liv enn deg og meg når tøflene skal leveres inn ;-))

Veldig enig! Og ikke får de med seg formuen i grava heller.

[Mandolaika]

Ja, jeg synes ihvertfall at mitt valg er "verdt det" nå - jeg håper at jeg også synes det når alderdommen kommer! :-)

Men som jeg sa ovenfor så er det viktig å være klar over at de valgene man tar faktisk kan "binde deg" i lang tid fremover. Det behøver ikke å bety at man skal la være å velge å leve livet på idealtid - det betyr bare at man må være seg sine valg bevisst.

Ja, men jeg tror de fleste som velger det de velger er veldig bevisst på det. Håper jeg.

[Lisabeth]

Helt klart at det ikke er noe fasitsvar om hva som er bra i livet generelt! :-)

I det jeg skrev var det myntet på "bra" i ren arbeidsmessig betydning.

Men det er da likevel et faktum at de valg man gjør mht arbeidsliv og privatliv får betydning for langt utover "her & nå"-perspektivet - på godt og vondt. Og da er det viktig å være klar over det og hva det er man har valgt i livet.

Det har du helt rett i. Jeg synes man bør prøve å balansere behovene både på kort og lang sikt, og prøve å finne en løsning som passer best for sin familie. Antall pensjonspoeng er ett av mange elementer i den sammenhengen.

[morsan]

Det har du helt rett i. Jeg synes man bør prøve å balansere behovene både på kort og lang sikt, og prøve å finne en løsning som passer best for sin familie. Antall pensjonspoeng er ett av mange elementer i den sammenhengen.

Jeg er helt enig med deg i dette, og jeg ville aldri ha lagt inn et innlegg på den måten som trådstarteren her har gjort! ;-)

Men det at man "minner" om dette er jo ikke det samme som å si at hjemmeværende er kuede damer, da! ;-)

[snø]

De parene jeg ser sliter mest er de parene hvor begge jobber mye. Kanskje er det en fordel for ekteskapet at ikke begge har full trøkk på karrieren?

Og nei, det er ikke nødvendigvis slik at det er mannen som må jobbe og tjene mest. Det bør være slik at det er den som har størt lyst (og evner...) gjør det. Så er det en annen diskusjon hvor vidt kvinner vinner fram om de synes de har mest lyst og evner (eller om det er der noe av årsaken til høy skilsmisseprosent ligger).

Hos oss er vi begge i full jobb. Men det er definitivt han som tjener mest (og jobber mest), så hvis en av oss skal redusere stillingen, så blir det nødvendigvis meg. Og jeg griner ikke av den grunn ;o)

Skulle vi få et barn som krever at en av oss blir hjemmeværende en stund, så blir det også meg. Og jeg griner ikke med tanken på det heller, heldigvis (forøvrig taper man ikke pensjonspoeng på å være hjemme med barn under 6 år etter de nye reglene).

Ellers er jeg så gammeldags at jeg ikke forstår hvordan familier hvor begge jobber godt over 100% fungerer og hva som da er vitsen med å ha barn. Men jeg er IKKE så gammeldags at jeg synes at den som skal jobbe mest er mannen ;-)

Får man barn bør man ha tid til dem, mener jeg. Og har man mann eller kone, så bør man ha litt tid til denne også...

Beste hilsen fra

[Gjest alle må sørge for seg sjøl]

Pleeease, det heter ANSIENNITET, ikke ansinitet.

endeling noen som tok poenget! flott!

[Gjest alle må sørge for seg sjøl]

"Jeg synes det er herlig å kunne prioritere ned jobbing og prioritere opp barna min så lenge de er små. Selvsagt er det godt å ha egen inntekt,men så lenge vi ikke har noen planer om å skilles, så lever jeg godt på min kjære"

Kanskje nettopp det kan forhindre en del skilsmisser?

"Kanskje nettopp det kan forhindre en del skilsmisser?"

Ja, det er lurt å stole på flaksen.

*leverer TO lottokuponger denne uka*

[Gjest alle må sørge for seg sjøl]

De parene jeg ser sliter mest er de parene hvor begge jobber mye. Kanskje er det en fordel for ekteskapet at ikke begge har full trøkk på karrieren?

Og nei, det er ikke nødvendigvis slik at det er mannen som må jobbe og tjene mest. Det bør være slik at det er den som har størt lyst (og evner...) gjør det. Så er det en annen diskusjon hvor vidt kvinner vinner fram om de synes de har mest lyst og evner (eller om det er der noe av årsaken til høy skilsmisseprosent ligger).

Hos oss er vi begge i full jobb. Men det er definitivt han som tjener mest (og jobber mest), så hvis en av oss skal redusere stillingen, så blir det nødvendigvis meg. Og jeg griner ikke av den grunn ;o)

Skulle vi få et barn som krever at en av oss blir hjemmeværende en stund, så blir det også meg. Og jeg griner ikke med tanken på det heller, heldigvis (forøvrig taper man ikke pensjonspoeng på å være hjemme med barn under 6 år etter de nye reglene).

Ellers er jeg så gammeldags at jeg ikke forstår hvordan familier hvor begge jobber godt over 100% fungerer og hva som da er vitsen med å ha barn. Men jeg er IKKE så gammeldags at jeg synes at den som skal jobbe mest er mannen ;-)

Får man barn bør man ha tid til dem, mener jeg. Og har man mann eller kone, så bør man ha litt tid til denne også...

Beste hilsen fra

Så, familier med dårlig råd, der begge må jobbe, bør la være å få barn?

[Gjest alle må sørge for seg sjøl]

De parene jeg ser sliter mest er de parene hvor begge jobber mye. Kanskje er det en fordel for ekteskapet at ikke begge har full trøkk på karrieren?

Og nei, det er ikke nødvendigvis slik at det er mannen som må jobbe og tjene mest. Det bør være slik at det er den som har størt lyst (og evner...) gjør det. Så er det en annen diskusjon hvor vidt kvinner vinner fram om de synes de har mest lyst og evner (eller om det er der noe av årsaken til høy skilsmisseprosent ligger).

Hos oss er vi begge i full jobb. Men det er definitivt han som tjener mest (og jobber mest), så hvis en av oss skal redusere stillingen, så blir det nødvendigvis meg. Og jeg griner ikke av den grunn ;o)

Skulle vi få et barn som krever at en av oss blir hjemmeværende en stund, så blir det også meg. Og jeg griner ikke med tanken på det heller, heldigvis (forøvrig taper man ikke pensjonspoeng på å være hjemme med barn under 6 år etter de nye reglene).

Ellers er jeg så gammeldags at jeg ikke forstår hvordan familier hvor begge jobber godt over 100% fungerer og hva som da er vitsen med å ha barn. Men jeg er IKKE så gammeldags at jeg synes at den som skal jobbe mest er mannen ;-)

Får man barn bør man ha tid til dem, mener jeg. Og har man mann eller kone, så bør man ha litt tid til denne også...

Beste hilsen fra

Dessuten er det ikke uvanlig at par sliter der den ene "bare" går hjemme med barna/har lite voksenkontakt, mens den andre er ute i arbeidslivet og i større grad har kontakt med samfunnet. Dette fører ikke sjelden til en skjevhet i forholdet som gjør at man sklir fra hverandre. Har sett dette skje opp til flere ganger.

[snø]

Så, familier med dårlig råd, der begge må jobbe, bør la være å få barn?

Nix, du har ikke forstått :-)

Vi er selv en familie hvor begge jobber 100%. Eller rettere sagt hvor jeg jobber 100% og han obber mer. Jeg snakker om familier hvor begge to jobber mer enn 100%, altså hvor begge vil være den som jobber mest og tjener mest.

Selvfølgelig går det ann å ha barn selv om _begge_ jobber mer enn 100% med mye overtid og reiser. At en i familien har en slik jobb kan jeg forstå, men jeg forstår ikke vitsen med å ha unger om begge skal jobbe så mye.

See?

Beste hilsen fra

[Gjest KariKruskakli]

"Kanskje nettopp det kan forhindre en del skilsmisser?"

Ja, det er lurt å stole på flaksen.

*leverer TO lottokuponger denne uka*

Nei, jeg stoler ikke på flaksen, og lever livet mitt her og nå.

Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å bli pensjonist.

Men jeg jobber jeg og trives med det. Og jeg er så utrolig glad og takknemlig over at jeg kunne være hjemme med barna til de var 3-4 år.

Minstemor fikk riktignok bare ha meg hjemme i 1,5 år.

[snø]

Dessuten er det ikke uvanlig at par sliter der den ene "bare" går hjemme med barna/har lite voksenkontakt, mens den andre er ute i arbeidslivet og i større grad har kontakt med samfunnet. Dette fører ikke sjelden til en skjevhet i forholdet som gjør at man sklir fra hverandre. Har sett dette skje opp til flere ganger.

Det tror jeg også du kan ha rett i at skjer i en del tilfeller. Jeg hadde nok selv blitt gaaaal av å gå hjemme i år etter år etter år. Men det skyldes nok at jeg ikke haddde hatt så mange å leke med. Samt at jeg hadde følt at årene jeg har brukt på utdannelse hadde vært bortkastet. Tror jeg skulle ha klart å ha lest nok aviser etc til å føre en voksen samtalen med min kjære fremdeles.

Men som sagt - du misforstod meg. Jeg mente ikke at man ikke burde få barn om ikke en var hjemmeværende. Jeg sa at jeg var _litt_ gammeldags, ikke at jeg var fra steinalderen ;o)

Beste hilsen fra

[Mandolaika]

De parene jeg ser sliter mest er de parene hvor begge jobber mye. Kanskje er det en fordel for ekteskapet at ikke begge har full trøkk på karrieren?

Og nei, det er ikke nødvendigvis slik at det er mannen som må jobbe og tjene mest. Det bør være slik at det er den som har størt lyst (og evner...) gjør det. Så er det en annen diskusjon hvor vidt kvinner vinner fram om de synes de har mest lyst og evner (eller om det er der noe av årsaken til høy skilsmisseprosent ligger).

Hos oss er vi begge i full jobb. Men det er definitivt han som tjener mest (og jobber mest), så hvis en av oss skal redusere stillingen, så blir det nødvendigvis meg. Og jeg griner ikke av den grunn ;o)

Skulle vi få et barn som krever at en av oss blir hjemmeværende en stund, så blir det også meg. Og jeg griner ikke med tanken på det heller, heldigvis (forøvrig taper man ikke pensjonspoeng på å være hjemme med barn under 6 år etter de nye reglene).

Ellers er jeg så gammeldags at jeg ikke forstår hvordan familier hvor begge jobber godt over 100% fungerer og hva som da er vitsen med å ha barn. Men jeg er IKKE så gammeldags at jeg synes at den som skal jobbe mest er mannen ;-)

Får man barn bør man ha tid til dem, mener jeg. Og har man mann eller kone, så bør man ha litt tid til denne også...

Beste hilsen fra

Applauderer!

[Mandolaika]

Dessuten er det ikke uvanlig at par sliter der den ene "bare" går hjemme med barna/har lite voksenkontakt, mens den andre er ute i arbeidslivet og i større grad har kontakt med samfunnet. Dette fører ikke sjelden til en skjevhet i forholdet som gjør at man sklir fra hverandre. Har sett dette skje opp til flere ganger.

Det går an å både jobbe litt og være litt mer hjemme.

[Gjest KariKruskakli]

De parene jeg ser sliter mest er de parene hvor begge jobber mye. Kanskje er det en fordel for ekteskapet at ikke begge har full trøkk på karrieren?

Og nei, det er ikke nødvendigvis slik at det er mannen som må jobbe og tjene mest. Det bør være slik at det er den som har størt lyst (og evner...) gjør det. Så er det en annen diskusjon hvor vidt kvinner vinner fram om de synes de har mest lyst og evner (eller om det er der noe av årsaken til høy skilsmisseprosent ligger).

Hos oss er vi begge i full jobb. Men det er definitivt han som tjener mest (og jobber mest), så hvis en av oss skal redusere stillingen, så blir det nødvendigvis meg. Og jeg griner ikke av den grunn ;o)

Skulle vi få et barn som krever at en av oss blir hjemmeværende en stund, så blir det også meg. Og jeg griner ikke med tanken på det heller, heldigvis (forøvrig taper man ikke pensjonspoeng på å være hjemme med barn under 6 år etter de nye reglene).

Ellers er jeg så gammeldags at jeg ikke forstår hvordan familier hvor begge jobber godt over 100% fungerer og hva som da er vitsen med å ha barn. Men jeg er IKKE så gammeldags at jeg synes at den som skal jobbe mest er mannen ;-)

Får man barn bør man ha tid til dem, mener jeg. Og har man mann eller kone, så bør man ha litt tid til denne også...

Beste hilsen fra

Jeg er 100% enig med deg.

[Mandolaika]

"Kanskje nettopp det kan forhindre en del skilsmisser?"

Ja, det er lurt å stole på flaksen.

*leverer TO lottokuponger denne uka*

Her tok definitivt ikke du noe poeng heller.

[jubalong70]

Det er selvsagt galt å påstå at man er undertrykket og kuet!

Men det er likefullt et faktum at flere år hjemme har betydning for ens pensjonsopptjening og ens ansiennitet etc på jobben.

Selv har jeg ikke vært hjemmeværende, men etter mange år med 80% mens mange rundt meg jobber 130%, merker jeg jo at bjeg ligger langt etter mange av mine jevnaldrende med samme utdanning når det gjelder lønn.

Det blir som en 10 000-meter - de dårlige rundetidene i starten ødelegger for rekordmuligheter selv om du avslutter bra! ;-)

Joda. Men så får man også se på det man får. Man får masse tid med det dyrebareste man har. Man kan aldri gjør opp for den tiden man mister sammen med barna sine - aldri.

Men man kan gjøre opp for tid man mister i arbeidet. Man kan kaste seg inn i arbeidet med liv og lyst når barna har blitt store - og likevel få en "bra plassering", dog kanskje ikke gull...

Men hva er viktigst den dagen man skal forlate denne verden?