skilsmisser

[jubalong70]

Jeg jobber nå, og har gjort det lenge.

Men da de to største var små, var jeg hjemme noen år.

Det virker som mange skiller seg midt i småbarnsperioden, og jeg tror faktisk at et hektisk liv, kan være årsaken til en del skilsmisser.

Isteden for å tenke: Hva er best for meg og familien NÅ, så tenker mange at de skal forberde seg til en skilsmisse.

Skjønner ikke den tankegangen. Da kan det lett gå den veien.

Vi lever her og nå.

"Isteden for å tenke: Hva er best for meg og familien NÅ, så tenker mange at de skal forberde seg til en skilsmisse."

Kjempebra sagt!!!

Det er tøft å være småbarnsforeldre - kjempetøft. Og det blir jo bare tøffere når man i tillegg skal yte sitt beste på minst 2-3 andre områder også.

[mumitrollet]

Jeg er glad for at jeg hadde en trygg og selvstendig økonomi da jeg ble enslig.

Bortsett fra det, så blir jeg litt fed up av all den der forherligelsen av å gå hjemme med barna i flere år. Hyggelig at noen har råd til det, men det høres litt ut som om det blir "bedre" unger av det. Jeg er mamma til en trygg og harmonisk femåring som begynte hos dagmamma før han fylte ti mnd. Om han blir kriminell og rusmisbruker om noen år, så tviler jeg på at det er grunnen.

[morsan]

Joda. Men så får man også se på det man får. Man får masse tid med det dyrebareste man har. Man kan aldri gjør opp for den tiden man mister sammen med barna sine - aldri.

Men man kan gjøre opp for tid man mister i arbeidet. Man kan kaste seg inn i arbeidet med liv og lyst når barna har blitt store - og likevel få en "bra plassering", dog kanskje ikke gull...

Men hva er viktigst den dagen man skal forlate denne verden?

Ja, du trenger ikke overbevise meg! *S*

Men jeg ville bare påpeke at det går an å snakke om disse tingene uten at man dermed tror at andre tror at du er kuet! :-)

[jubalong70]

Ja, du trenger ikke overbevise meg! *S*

Men jeg ville bare påpeke at det går an å snakke om disse tingene uten at man dermed tror at andre tror at du er kuet! :-)

Selvsagt kan man diskutere slikt uten at jeg dermed tror at alle tror at jeg er kuet (flott setning...).

Men det virker på meg som _noen_ mener at alle kvinner som ikke prioriterer karriere er underkuet. Det betyr ikke at alle mener det!!!

[jubalong70]

De parene jeg ser sliter mest er de parene hvor begge jobber mye. Kanskje er det en fordel for ekteskapet at ikke begge har full trøkk på karrieren?

Og nei, det er ikke nødvendigvis slik at det er mannen som må jobbe og tjene mest. Det bør være slik at det er den som har størt lyst (og evner...) gjør det. Så er det en annen diskusjon hvor vidt kvinner vinner fram om de synes de har mest lyst og evner (eller om det er der noe av årsaken til høy skilsmisseprosent ligger).

Hos oss er vi begge i full jobb. Men det er definitivt han som tjener mest (og jobber mest), så hvis en av oss skal redusere stillingen, så blir det nødvendigvis meg. Og jeg griner ikke av den grunn ;o)

Skulle vi få et barn som krever at en av oss blir hjemmeværende en stund, så blir det også meg. Og jeg griner ikke med tanken på det heller, heldigvis (forøvrig taper man ikke pensjonspoeng på å være hjemme med barn under 6 år etter de nye reglene).

Ellers er jeg så gammeldags at jeg ikke forstår hvordan familier hvor begge jobber godt over 100% fungerer og hva som da er vitsen med å ha barn. Men jeg er IKKE så gammeldags at jeg synes at den som skal jobbe mest er mannen ;-)

Får man barn bør man ha tid til dem, mener jeg. Og har man mann eller kone, så bør man ha litt tid til denne også...

Beste hilsen fra

Godt sagt!

[jubalong70]

"Kanskje nettopp det kan forhindre en del skilsmisser?"

Ja, det er lurt å stole på flaksen.

*leverer TO lottokuponger denne uka*

Synes du virker ganske bitter, jeg.

[morsan]

Selvsagt kan man diskutere slikt uten at jeg dermed tror at alle tror at jeg er kuet (flott setning...).

Men det virker på meg som _noen_ mener at alle kvinner som ikke prioriterer karriere er underkuet. Det betyr ikke at alle mener det!!!

*S*

Åff tåpik: Apropos slike lange setninger:

Øystein Sunde har en meget bra en i en av sine sanger:

"dem som bor på øandet tror at dem som bor i byn tror at dem som bor på landet tror det er så bra i byn"! *ler*

[jubalong70]

*S*

Åff tåpik: Apropos slike lange setninger:

Øystein Sunde har en meget bra en i en av sine sanger:

"dem som bor på øandet tror at dem som bor i byn tror at dem som bor på landet tror det er så bra i byn"! *ler*

He, he -ja, den var bra. Det er ikke bestandig like lett å få språket til å flyte, nei. Men heldigvis forstår vi jo det meste, da- hvis vi vil.

[Gjest litchi]

De parene jeg ser sliter mest er de parene hvor begge jobber mye. Kanskje er det en fordel for ekteskapet at ikke begge har full trøkk på karrieren?

Og nei, det er ikke nødvendigvis slik at det er mannen som må jobbe og tjene mest. Det bør være slik at det er den som har størt lyst (og evner...) gjør det. Så er det en annen diskusjon hvor vidt kvinner vinner fram om de synes de har mest lyst og evner (eller om det er der noe av årsaken til høy skilsmisseprosent ligger).

Hos oss er vi begge i full jobb. Men det er definitivt han som tjener mest (og jobber mest), så hvis en av oss skal redusere stillingen, så blir det nødvendigvis meg. Og jeg griner ikke av den grunn ;o)

Skulle vi få et barn som krever at en av oss blir hjemmeværende en stund, så blir det også meg. Og jeg griner ikke med tanken på det heller, heldigvis (forøvrig taper man ikke pensjonspoeng på å være hjemme med barn under 6 år etter de nye reglene).

Ellers er jeg så gammeldags at jeg ikke forstår hvordan familier hvor begge jobber godt over 100% fungerer og hva som da er vitsen med å ha barn. Men jeg er IKKE så gammeldags at jeg synes at den som skal jobbe mest er mannen ;-)

Får man barn bør man ha tid til dem, mener jeg. Og har man mann eller kone, så bør man ha litt tid til denne også...

Beste hilsen fra

Jeg blir faktisk litt provosert over folk som sier de ikke skjønner "vitsen" med å ha barn når begge jobber 100%. Hva mener du egentlig med det?

Dessuten- ja, vi jobber 100% begge to, men vi begge ser mer til ungene enn mange av de mennen som er hovedforsørger for familien sin. Hva er vitsen med å få barn hvis man må forsørge både unger og ektefelle, og kanskje jobber maaaange timer overtid i uka av den grunn.

Og hvorfor er det nødvendigvis bedre for barn å se masse til den ene forelderen, og mindre til den andre, i stedet for å se omtrent like mye til begge?

Og ikke fortell meg at det ikke er sånn i mange familier! Jeg kjenner til en hel haug av tilfeller bare i vår omgangskrets.

[Gjest solemaniya]

"Jeg synes det er herlig å kunne prioritere ned jobbing og prioritere opp barna min så lenge de er små. Selvsagt er det godt å ha egen inntekt,men så lenge vi ikke har noen planer om å skilles, så lever jeg godt på min kjære"

Kanskje nettopp det kan forhindre en del skilsmisser?

Hvorfor skal skilsmisser forhindres?

[kaffepiken]

Jeg blir faktisk litt provosert over folk som sier de ikke skjønner "vitsen" med å ha barn når begge jobber 100%. Hva mener du egentlig med det?

Dessuten- ja, vi jobber 100% begge to, men vi begge ser mer til ungene enn mange av de mennen som er hovedforsørger for familien sin. Hva er vitsen med å få barn hvis man må forsørge både unger og ektefelle, og kanskje jobber maaaange timer overtid i uka av den grunn.

Og hvorfor er det nødvendigvis bedre for barn å se masse til den ene forelderen, og mindre til den andre, i stedet for å se omtrent like mye til begge?

Og ikke fortell meg at det ikke er sånn i mange familier! Jeg kjenner til en hel haug av tilfeller bare i vår omgangskrets.

Noen benytter enhver sjanse til å belære andre om hvordan livet bør leves. Jeg forsøker å la det prelle av.

[Gjest KariKruskakli]

Hvorfor skal skilsmisser forhindres?

Hvorfor skal de fremprovoseres?

[snø]

Jeg blir faktisk litt provosert over folk som sier de ikke skjønner "vitsen" med å ha barn når begge jobber 100%. Hva mener du egentlig med det?

Dessuten- ja, vi jobber 100% begge to, men vi begge ser mer til ungene enn mange av de mennen som er hovedforsørger for familien sin. Hva er vitsen med å få barn hvis man må forsørge både unger og ektefelle, og kanskje jobber maaaange timer overtid i uka av den grunn.

Og hvorfor er det nødvendigvis bedre for barn å se masse til den ene forelderen, og mindre til den andre, i stedet for å se omtrent like mye til begge?

Og ikke fortell meg at det ikke er sånn i mange familier! Jeg kjenner til en hel haug av tilfeller bare i vår omgangskrets.

Les svaret mitt en gang til er du grei :-)

Som du ser så jobber vi begge 100%, og mitt svar var IKKE en kritikk av de som gjør der (jeg ville jo være dum som kritiserte meg selv ;o) ).

Det jeg skrev var at jeg ikke forstår de som får barn når begge jobber MER enn 100% - altså familier hvor begge jobber masse overtid, reiser og krangler om hvem sin tur det er til å være hjemme (etter ordinær arbeidstid).

Beste hilsen fra

[Mandolaika]

Noen benytter enhver sjanse til å belære andre om hvordan livet bør leves. Jeg forsøker å la det prelle av.

Hæ, oppfattet du innlegget til snø som belærende?

Har du dårlig samvittighet for noe eller?

[Knotten]

Er det noe som fyrer opp stemningen på dette forumet så må det være innlegg som dette.

Som nicket ditt sier; alle må sørge for seg sjøl.

Jeg er så dritt lei besserwissere på begge fronter som vet best, ikke bare for egne barn men for alle andres også.

Man gjør det man synes er riktig, man gjør det man må, det er tenkt grundig igjennom og alle aspekter er vurdert, og så skal man høre fra naboen at man velger feil?? Bare fordi naboen har andre prioriteringer??

Disse beskyldningene som hagler; enten bryr du deg ikke om barna dine, eller du kommer til å sitte som ruinert når mannen går fra deg...

Nei, nå får dere jammen kutte ut altså.

[Gjest]

De parene jeg ser sliter mest er de parene hvor begge jobber mye. Kanskje er det en fordel for ekteskapet at ikke begge har full trøkk på karrieren?

Og nei, det er ikke nødvendigvis slik at det er mannen som må jobbe og tjene mest. Det bør være slik at det er den som har størt lyst (og evner...) gjør det. Så er det en annen diskusjon hvor vidt kvinner vinner fram om de synes de har mest lyst og evner (eller om det er der noe av årsaken til høy skilsmisseprosent ligger).

Hos oss er vi begge i full jobb. Men det er definitivt han som tjener mest (og jobber mest), så hvis en av oss skal redusere stillingen, så blir det nødvendigvis meg. Og jeg griner ikke av den grunn ;o)

Skulle vi få et barn som krever at en av oss blir hjemmeværende en stund, så blir det også meg. Og jeg griner ikke med tanken på det heller, heldigvis (forøvrig taper man ikke pensjonspoeng på å være hjemme med barn under 6 år etter de nye reglene).

Ellers er jeg så gammeldags at jeg ikke forstår hvordan familier hvor begge jobber godt over 100% fungerer og hva som da er vitsen med å ha barn. Men jeg er IKKE så gammeldags at jeg synes at den som skal jobbe mest er mannen ;-)

Får man barn bør man ha tid til dem, mener jeg. Og har man mann eller kone, så bør man ha litt tid til denne også...

Beste hilsen fra

Som om jeg skulle skrevet det selv

[Gjest litchi]

Les svaret mitt en gang til er du grei :-)

Som du ser så jobber vi begge 100%, og mitt svar var IKKE en kritikk av de som gjør der (jeg ville jo være dum som kritiserte meg selv ;o) ).

Det jeg skrev var at jeg ikke forstår de som får barn når begge jobber MER enn 100% - altså familier hvor begge jobber masse overtid, reiser og krangler om hvem sin tur det er til å være hjemme (etter ordinær arbeidstid).

Beste hilsen fra

OK da - så overså jeg en "liten" detalj i innleget ditt

Men de fleste jobber krever jo noe overtid, da - om ikke hver dag.

Min erfaring er at folk som jobber mye ikke først og fremst ser barna mindre. De reiser gjerne hjem til middag og er sammen med barna utover kvelden. Men - de begynner gjerne grytidlig på jobb når de ikke leverer barn, og jobber etter at barna har lagt seg + mens barna ser frokost-tv i helgene. Også går det gjerne på bekostning av venner, trening, hobbyer osv.

[kaffepiken]

Hæ, oppfattet du innlegget til snø som belærende?

Har du dårlig samvittighet for noe eller?

Nei, jeg har ikke dårlig samvittighet.

Leser dessuten over at innlegget ikke var ment helt som det framstod.

[Mandolaika]

Nei, jeg har ikke dårlig samvittighet.

Leser dessuten over at innlegget ikke var ment helt som det framstod.

Ok, da så sa dåsa

[Gjest girasol]

De parene jeg ser sliter mest er de parene hvor begge jobber mye. Kanskje er det en fordel for ekteskapet at ikke begge har full trøkk på karrieren?

Og nei, det er ikke nødvendigvis slik at det er mannen som må jobbe og tjene mest. Det bør være slik at det er den som har størt lyst (og evner...) gjør det. Så er det en annen diskusjon hvor vidt kvinner vinner fram om de synes de har mest lyst og evner (eller om det er der noe av årsaken til høy skilsmisseprosent ligger).

Hos oss er vi begge i full jobb. Men det er definitivt han som tjener mest (og jobber mest), så hvis en av oss skal redusere stillingen, så blir det nødvendigvis meg. Og jeg griner ikke av den grunn ;o)

Skulle vi få et barn som krever at en av oss blir hjemmeværende en stund, så blir det også meg. Og jeg griner ikke med tanken på det heller, heldigvis (forøvrig taper man ikke pensjonspoeng på å være hjemme med barn under 6 år etter de nye reglene).

Ellers er jeg så gammeldags at jeg ikke forstår hvordan familier hvor begge jobber godt over 100% fungerer og hva som da er vitsen med å ha barn. Men jeg er IKKE så gammeldags at jeg synes at den som skal jobbe mest er mannen ;-)

Får man barn bør man ha tid til dem, mener jeg. Og har man mann eller kone, så bør man ha litt tid til denne også...

Beste hilsen fra

Er så enig, så enig med deg snø :-) Vi er visst kommet over på emner der vi er enige med hverandre, og ikke uenige, slik som i tidligere "truse"debatter, he,he ;-)

M.v.h.