Sjølbestemt abort?

[Gjest trist det]

Unnskyld, men er det sånn at de fleste her inne er for sjølbestemt abort, både før og etter 12.uke?

Personlig synes jeg det er fryktelig trist... Å ta abort er å ta liv. Det er min mening om saken.

[Sofies mamma]

Jeg er for selvbestemt. Ikke at man skal bruke det som prevensjon. Men det kan skje at man blir gravid med prevensjon og at det er "helt krise" å få barn; både praktisk, psykologisk og fysisk. Og man kan bli voldtatt.

[kaffepiken]

Trist er det, ja. Men jeg er likevel for selvbestemt abort.

[Gjest Helsepersonell]

Jeg er absolutt for selvbestemt abort inntil 12. svangerskapsuke.

Kvinner har til alle tider blitt uønsket gravide. Nå har vi heldigvis en lov som garanterer kvinnene en medisinsk forsvarlig måte å avbryte svangerskapet på. I gamle dager ble dette ordnet av "kloke koner", men det var også et stort antall nyfødte som ble båret ut i skogen.

Trist? Ja, en abort er trist, mest for kvinnen som skal ta det vanskelige valget. Men hva om vi ikke hadde denne muligheten? DET ville vært - ikke bare trist - men grufullt!!

Kan du tenke deg at du selv ble gravid (og JA, prevensjon kan svikte, eller du kan bli voldtatt) og absolutt ikke hadde mulighet til å bære frem barnet?

Ordet "trist" er ikke dekkende for den situasjonen du DA hadde stått oppi....

[favn]

Selvsagt støtter jeg loven om selvbestemt abort (1978).

[puttelull]

Jeg er, somd e fleste nok har fått med seg, for selvbestemt abort.

I mitt tillfelle ville det å båret fram barnet, betydd 1 liv til og et liv fra:Jeg ville etter alle soletegn blitt psykisk syk, og helt sikkert sittet i rullestol. For meg ville ikke det vært noe liv, og det ville vært grufullt for mannen min, og ikke minst de 3 ungene vi har fra før. Bortsett fra at det da hadde vært 4 småtroll. Forholdet vårt ville fått det sparket mot stupet som vi til nå har unngått, og vi ville blitt aleneforeldre til 4 barn. Dette er ikke krisemaksimering, men knallharde fakta.

Jeg er derimot ikke for at abort skal brukes som prevensjon! Jeg synes det bør være medisinske grunner for at abort gjøres, både morens og barnets. Dersom det ikke er resultat av voldtekt/incest, da. Ikke forfengelighets relaterte grunner.

[Goldy79]

ja heilt enig med deg!!

[Gjest]

Jeg er i utgangspunktet mot abort, men forstår at det kan være mange vanskelige situasjoner som likevel gjør abort til et alternativ.

[Gjest litchi]

Jeg er absolutt for selvbestemt abort inntil 12. svangerskapsuke.

Kvinner har til alle tider blitt uønsket gravide. Nå har vi heldigvis en lov som garanterer kvinnene en medisinsk forsvarlig måte å avbryte svangerskapet på. I gamle dager ble dette ordnet av "kloke koner", men det var også et stort antall nyfødte som ble båret ut i skogen.

Trist? Ja, en abort er trist, mest for kvinnen som skal ta det vanskelige valget. Men hva om vi ikke hadde denne muligheten? DET ville vært - ikke bare trist - men grufullt!!

Kan du tenke deg at du selv ble gravid (og JA, prevensjon kan svikte, eller du kan bli voldtatt) og absolutt ikke hadde mulighet til å bære frem barnet?

Ordet "trist" er ikke dekkende for den situasjonen du DA hadde stått oppi....

Det er litt søkt å ta med voldtekt i eksemplet. Det fleste aksepterer abort i slike tilfeller, dessuten er ikke det motsatte av selvbestemt abort "ingen aborter". Folk ble innvilget aborter før loven kom, også.

Spørsmålet er jo hvorfor det er så veldig greit at det ufødte liv er uten rettsvern?!

[annegunn]

Jeg er for selvbestemt abort inntil uke 12, ja.

Tror neppe jeg hadde klart å ta abort selv, men jeg mener uansett at det er kvinnens eget valg.

[kaffepiken]

Det er litt søkt å ta med voldtekt i eksemplet. Det fleste aksepterer abort i slike tilfeller, dessuten er ikke det motsatte av selvbestemt abort "ingen aborter". Folk ble innvilget aborter før loven kom, også.

Spørsmålet er jo hvorfor det er så veldig greit at det ufødte liv er uten rettsvern?!

Det er vel ikke så "veldig greit", som du formulerer det. Men et valg mellom flere onder.

[Gjest trist det]

Jeg er, somd e fleste nok har fått med seg, for selvbestemt abort.

I mitt tillfelle ville det å båret fram barnet, betydd 1 liv til og et liv fra:Jeg ville etter alle soletegn blitt psykisk syk, og helt sikkert sittet i rullestol. For meg ville ikke det vært noe liv, og det ville vært grufullt for mannen min, og ikke minst de 3 ungene vi har fra før. Bortsett fra at det da hadde vært 4 småtroll. Forholdet vårt ville fått det sparket mot stupet som vi til nå har unngått, og vi ville blitt aleneforeldre til 4 barn. Dette er ikke krisemaksimering, men knallharde fakta.

Jeg er derimot ikke for at abort skal brukes som prevensjon! Jeg synes det bør være medisinske grunner for at abort gjøres, både morens og barnets. Dersom det ikke er resultat av voldtekt/incest, da. Ikke forfengelighets relaterte grunner.

Ja, jeg er enig med deg. Det finnes medisinske grunner, og hvis du har hatt en slik medisinsk grunn så klandrer jeg deg slett ikke! Men jeg synes det er trist å høre om alle de som mener at det er kvinnen alene som skal avgjøre om barnet skal få leve. For det er det det er snakk om: om et barn skal få leve eller ikke!!...

[Glimtipper]

Jeg er for selvbestemt abort. Jeg tror ikke jeg ville ha valgt dette selv, men nå har jeg ikke blitt gravid i en livssituasjon som gjør et barn utrolig vanskelig eller umulig.

At en nemd skal sitte og bestemme om en kvinne får ta abort er helt uaktuelt. Hvorfor kan noen andre bedømme dette bedre enn kvinnen selv?

[Gjest papirtiger]

Det er litt søkt å ta med voldtekt i eksemplet. Det fleste aksepterer abort i slike tilfeller, dessuten er ikke det motsatte av selvbestemt abort "ingen aborter". Folk ble innvilget aborter før loven kom, også.

Spørsmålet er jo hvorfor det er så veldig greit at det ufødte liv er uten rettsvern?!

Du mener altså at vi skal ha kommiteer som bestemmer hvem som får abort og ikke?

I Czechoslovakia var det slik før. Uønskete barn ble født med for lav fødselsvekt og fikk en drøss med andre problemer etter fødselen... Som om det ikke er mange nok som faller utenfor samfunnet, om vi ikke skal få barn som ikke var ønsket..

[Gjest ikke nick i dag]

hei jeg er helt enig med deg,de som vurderer abort burde gå inn på www.abort.no og se en film der..... grusomt! fy fader

[Gjest ikke nick i dag]

Jeg er for selvbestemt abort inntil uke 12, ja.

Tror neppe jeg hadde klart å ta abort selv, men jeg mener uansett at det er kvinnens eget valg.

hei jeg er veldig uenig med deg om selvbestemt abort alle som vurderer dette burde gå inn på www.abort.no og se en film.grusomt drap selv i 12uke. har selv gjort det en gang og angrer ille

[Gjest litchi]

Det er vel ikke så "veldig greit", som du formulerer det. Men et valg mellom flere onder.

Ja, det er jeg helt enig i.

Og jeg er også for abortloven som den er i dag. Men jeg mener at vi bør være klar over hva vi gjør og at det faktisk er liv det dreier seg om. Det er litt for mange som tar litt for lett på akkurat det, selv om det for de aller fleste er en dypt alvorlig sak.

[Gjest trist det]

Jeg er absolutt for selvbestemt abort inntil 12. svangerskapsuke.

Kvinner har til alle tider blitt uønsket gravide. Nå har vi heldigvis en lov som garanterer kvinnene en medisinsk forsvarlig måte å avbryte svangerskapet på. I gamle dager ble dette ordnet av "kloke koner", men det var også et stort antall nyfødte som ble båret ut i skogen.

Trist? Ja, en abort er trist, mest for kvinnen som skal ta det vanskelige valget. Men hva om vi ikke hadde denne muligheten? DET ville vært - ikke bare trist - men grufullt!!

Kan du tenke deg at du selv ble gravid (og JA, prevensjon kan svikte, eller du kan bli voldtatt) og absolutt ikke hadde mulighet til å bære frem barnet?

Ordet "trist" er ikke dekkende for den situasjonen du DA hadde stått oppi....

Jeg snakker ikke om de gangene det er "absolutt umulig å bære fram barnet", jeg snakker om at det ufødte barnet ikke har noe rettsvern. At et foster faktisk er et barn. Vet dere at barnet føler intens stor smerte når det drepes? At det har nerver på samme måten som et vanlig menneske, og dermed føler smerte?

Jeg snakker IKKE om de absolutte valgene, der det står mellom liv til mor og barn f.eks. Da må man ta en etisk beslutning, der det vil være like galt å ofre livet til mor. For ikke å snakke om at allerede fødte barn kan bli morløse pga.av noe sånt. Jeg snakker om å avbryte et svangerskap fordi det ikke "passer"... I mine øyne er dette et barn like fullt, men det er visst et uønsket barn (horribelt å kalle et barn for uønsket, men det er vel realiteten for enkelte...)

Med hvilken rett kan man si at det er kvinnen som bærer barnet i seg som har all rett til å ta beslutninger på barnets vegne, når det gjelder liv eller død? Hadde banrnet allerede vært født, og en mor hadde sagt hun ikke lenger ville ha det, så ville omgivelser og instanser grepet inn for å sørge for at barnet fikk det bra. Hva er egentlig forskjellen?...

[Gjest litchi]

Du mener altså at vi skal ha kommiteer som bestemmer hvem som får abort og ikke?

I Czechoslovakia var det slik før. Uønskete barn ble født med for lav fødselsvekt og fikk en drøss med andre problemer etter fødselen... Som om det ikke er mange nok som faller utenfor samfunnet, om vi ikke skal få barn som ikke var ønsket..

Nei, jeg mener ikke det. Jeg er for loven som den er i dag.

Men jeg synes "helsepersonell" er særdeles lite reflektert i det hun sier, og bruker eksempler som uansett er lite relevante. Som feks at man ville måtte bære frem barn etter voldtekt dersom vi ikke hadde hatt dagens lovgivning.

Jeg er imidlertid veldig i mot utvidelse av grensen for selvbestemt abort til 16 eller 18 uke. Jeg tror rett og slett ikke det er sunt at kvinner alene må ta disse beslutningene, tatt i betraktning måten slike aborter utføres på, og hvilken enorm belastning det medfører for dem som må gjennom det.

[Dorthe]

Vi er sikkert alle enige om at abort er trist men endel av oss mener likevel at det bør være kvinnens valg om hun har kapasitet/kropp til å ta seg av barnet eller ikke.