Sjølbestemt abort?

[jubalong70]

vet du ikke at barnet faktisk lever og hjertet slår i uke 8? abort er drap ferdig med saken! vil man ikke ha barn får man enten bruke prev eller slutt å knulle

Selvsagt vet jeg det. Jeg har vært på tidlig ultralyd med det eldste barnet mitt da hun var 7 uker gammel, og da så vi hjertet slå. Hun ble til et menneske for meg da.

Etter det har jeg fått enda ei nydelig jente, og venter nå et tredje barn.

Jeg vet også at foster som blir abortert så sent som i uke 12 ser ut som små mennesker.

Men, jeg vet det finnes situasjoner man kan havne i der en abort faktisk kan være den beste løsningen - både for fosteret og for de som har laget fosteret.

Derfor mener jeg det skal være opp til den som bærer barnet å velge hva som skal skje frem til fosteret er 12 uker gammelt.

[kizmiaz]

Jeg er veldig, veldig usikker i spørsmålet.

Før var jeg nesten likegyldig og følte det ikke angikk meg. Etter at jeg selv har fått barn engasjerer diskusjonen rundt selvbestemt abort meg mer og mer.

Jeg hører til tvilerne. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg ville gjort dersom jeg hadde måttet ta et slikt valg en gang......jeg kan dermed ikke dømme andre som velger å ta abort innenfor rammen av det som er lov i Norge. Tror at i de fleste tilfellene er det et vanskelig valg som preger en resten av livet.

Men jeg reagerer på de høye abortttallene i Norge. Og jeg reagerer på at enkelte politikere og grupperinger totalt avviser enhver diskusjon av emnet, med henvisning til at dette er tilkjempede rettigheter for kvinner og at spørsmålet dermed for all fremtid skal være "fredet". Et så viktig moralsk etisk spørsmål burde ALDRI være fredet for diskusjon, og kanskje man kunne tenke seg andre (og mer "restriktive" ordninger) enn den vi har idag.

Beskrivelser av abortmetoder osv. gjør at man blir helt fortvilet over hva som faktisk skjer med det lille usyldige menneskefrøet, det er nesten ikke til å tenke på....Jeg skjønner derfor godt at mange totalt avviser abort og kaller det fosterdrap osv. Det må være rom for slike meninger også (Nessa, Knudsen), selv om virkemidlene de bruker nok er sterke.

Poenget mitt er at debatten rundt selvsbestemt abort aldri burde ligge brakk, og at det må være rom for diskusjon og sterke meninger i et så viktig spørsmål.

[Gjest girasol]

Jeg er veldig, veldig usikker i spørsmålet.

Før var jeg nesten likegyldig og følte det ikke angikk meg. Etter at jeg selv har fått barn engasjerer diskusjonen rundt selvbestemt abort meg mer og mer.

Jeg hører til tvilerne. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg ville gjort dersom jeg hadde måttet ta et slikt valg en gang......jeg kan dermed ikke dømme andre som velger å ta abort innenfor rammen av det som er lov i Norge. Tror at i de fleste tilfellene er det et vanskelig valg som preger en resten av livet.

Men jeg reagerer på de høye abortttallene i Norge. Og jeg reagerer på at enkelte politikere og grupperinger totalt avviser enhver diskusjon av emnet, med henvisning til at dette er tilkjempede rettigheter for kvinner og at spørsmålet dermed for all fremtid skal være "fredet". Et så viktig moralsk etisk spørsmål burde ALDRI være fredet for diskusjon, og kanskje man kunne tenke seg andre (og mer "restriktive" ordninger) enn den vi har idag.

Beskrivelser av abortmetoder osv. gjør at man blir helt fortvilet over hva som faktisk skjer med det lille usyldige menneskefrøet, det er nesten ikke til å tenke på....Jeg skjønner derfor godt at mange totalt avviser abort og kaller det fosterdrap osv. Det må være rom for slike meninger også (Nessa, Knudsen), selv om virkemidlene de bruker nok er sterke.

Poenget mitt er at debatten rundt selvsbestemt abort aldri burde ligge brakk, og at det må være rom for diskusjon og sterke meninger i et så viktig spørsmål.

Fint innlegg! Synes

[Glimtipper]

vet du at jeg har 2barn en på 6år og en på 5mnd og jeg er alene med de og jeg klarer meg... ble mor som 16åring. og jeg lider ikke noen nød. har selv tatt abort men er sterkt imot dette etter jeg fikk se en film om hvordan dette grusomme drapet egentlig blir gjort. vet du at de rett og slett river ungen i stykker mens den prøver og gjemme seg for den "sugetingen"? samtidig som den åpner munnen sin når en arm blir revet fra dens lille uskyldige kropp! det er våres ansvar og ikke havne i denne situasjenen,og ikke være egoister og bestemme retten til og bestemme drap,på et lite menneske. da får heller folk slutte å ha sex eller sterilisere seg hvis de ikke vil ha barn!

Ja, du klarer deg. Men ikke alle hadde gjort det. Og du bor tross alt i et land med ekstremt gode sosiale støtteordninger for aleneforeldre. Dette hjelper ikke alle, det finnes andre grunner enn økonomi som du kanskje ikke er rammet av. Psykisk sykdom er en av de.

At du har sett en film om abort som har skremt deg, påvirker ikke min mening. For det første betviler jeg det du sier, for det andre er mange aborter medisinske aborter og for det tredje _må_ selvbestemt abort være en mulighet. Alternativet er mye verre. Fordi:

1. Prevensjon svikter. Jada, man "kan jo bare la være å ha sex". Realistisk sett er ikke dette en mulighet. Og ønsker man seg ikke barn, så gjør man faktisk ikke det. Da kan det å være nødt til å få ett være en grusom opplevelse for både kvinnen og barnet.

2. Noen blir voldtatt. Greit, du vil ha en nemnd som kan godkjenne abort i slike tilfeller. Så ikke bare skal man bli voldtatt, man må også bekjenne det til en gruppe med mennesker som skal si ja eller nei til abort? Uaktuelt.

3. Det er min kropp. Ja, noen ser på et foster som et liv. Det er greit, men det er min kropp. Og ingen, absolutt ingen, skal ha rett til å tvinge meg til å gå gravid i ni måneder. For meg personlig var det å være gravid helt grusomt. Det kan få drastiske følger for andre som føler det slik (selvskading, bli psykisk syk, til og med selvmord). Selvfølgelig er jeg glad for resultatet i andre enden, men ikke alle hadde vært det heller.

4. Ulovlige aborter ville ha blitt vanlig, noe som risikerer morens liv i tillegg til fosterets.

[emin]

Som student innen et helsefag har jeg lest ganske mye om abort og hvordan det gjøres i pensum. Det er ikke til å stikke under en stol at selve prosessen kan høres brutal ut, enten man velger medisink eller kirurgisk abort. Men står man først i den situasjonen at man må velge mellom to onder (som det føles som der og da), så tenker man neppe så mye over selve prosessen. Da har man mer enn nok med å tenke på det som skal skje og tunge tanker i den forbindelse.

Nå snakker jeg utfra de erfaringer noen av mine venninner har gjort med abort, ikke selvopplevd. Alle jentene syntes det var et fryktelig tungt valg, men de tenkte ikke egoistisk, de tok med i beregningen: Hva kan jeg gi dette barnet? Hva slags liv vil vi få når det vokser opp? Disse jentene var skjønt enige om at de ikke hadde noe å tilby et barn, og valgte heller å avslutte svangerskapet enn å bære fram en baby til et liv den absolutt ikke fortjente.

Dersom jeg blir gravid nå blir det full krise i heimen. Skulle så skje at jeg likevel ble gravid så blir det et ufattelig tøft valg, selv om jeg vet hva mannen min mener og vil i en sånn situasjon. Likevel så sier han at det er mitt valg, jeg bestemmer, ferdig med den saken. Jeg er faktisk glad for at vi kvinner har den muligheten av vi selv kan velge å avslutte et svangerskap før uke 12 dersom det er grunner som tilsier at et barn ikke bør få komme til verden. Etter uke 12 bør det være som i dag; en nemnd som tar avgjørelsen.

[kizmiaz]

Fint innlegg! Synes

Takk,det var hyggelig å høre!

:-)

[Goldy79]

helt enig.... det er en skamm og kunne ligge å knulle for å si det stygt. for så og gå og drepe sitt eget barn! vi kvinner vet ikke hva det ufødte barnet føler i det det blir brutalt revet i filler og drept

nettopp dette er eg enig i. Barnet er eit liv veldig tidleg i svangerskapet. Så snart hjertet slår er det eit lite barn som fortener så mykje betre!!!

[Gjest]

Jeg er veldig, veldig usikker i spørsmålet.

Før var jeg nesten likegyldig og følte det ikke angikk meg. Etter at jeg selv har fått barn engasjerer diskusjonen rundt selvbestemt abort meg mer og mer.

Jeg hører til tvilerne. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg ville gjort dersom jeg hadde måttet ta et slikt valg en gang......jeg kan dermed ikke dømme andre som velger å ta abort innenfor rammen av det som er lov i Norge. Tror at i de fleste tilfellene er det et vanskelig valg som preger en resten av livet.

Men jeg reagerer på de høye abortttallene i Norge. Og jeg reagerer på at enkelte politikere og grupperinger totalt avviser enhver diskusjon av emnet, med henvisning til at dette er tilkjempede rettigheter for kvinner og at spørsmålet dermed for all fremtid skal være "fredet". Et så viktig moralsk etisk spørsmål burde ALDRI være fredet for diskusjon, og kanskje man kunne tenke seg andre (og mer "restriktive" ordninger) enn den vi har idag.

Beskrivelser av abortmetoder osv. gjør at man blir helt fortvilet over hva som faktisk skjer med det lille usyldige menneskefrøet, det er nesten ikke til å tenke på....Jeg skjønner derfor godt at mange totalt avviser abort og kaller det fosterdrap osv. Det må være rom for slike meninger også (Nessa, Knudsen), selv om virkemidlene de bruker nok er sterke.

Poenget mitt er at debatten rundt selvsbestemt abort aldri burde ligge brakk, og at det må være rom for diskusjon og sterke meninger i et så viktig spørsmål.

Helt enig med deg!

[cec5]

Ja, jeg er for selvbestemt abort. Men bare frem til uke 12. Det bør være veldig gode grunner til å få utført abort etter det.

Jeg er en pingle som ikke klarer å ta abort selv. Men at andre gjør det synes jeg er helt ok. Det må være opptil den enkelte synes jeg.

[camulen]

Som student innen et helsefag har jeg lest ganske mye om abort og hvordan det gjøres i pensum. Det er ikke til å stikke under en stol at selve prosessen kan høres brutal ut, enten man velger medisink eller kirurgisk abort. Men står man først i den situasjonen at man må velge mellom to onder (som det føles som der og da), så tenker man neppe så mye over selve prosessen. Da har man mer enn nok med å tenke på det som skal skje og tunge tanker i den forbindelse.

Nå snakker jeg utfra de erfaringer noen av mine venninner har gjort med abort, ikke selvopplevd. Alle jentene syntes det var et fryktelig tungt valg, men de tenkte ikke egoistisk, de tok med i beregningen: Hva kan jeg gi dette barnet? Hva slags liv vil vi få når det vokser opp? Disse jentene var skjønt enige om at de ikke hadde noe å tilby et barn, og valgte heller å avslutte svangerskapet enn å bære fram en baby til et liv den absolutt ikke fortjente.

Dersom jeg blir gravid nå blir det full krise i heimen. Skulle så skje at jeg likevel ble gravid så blir det et ufattelig tøft valg, selv om jeg vet hva mannen min mener og vil i en sånn situasjon. Likevel så sier han at det er mitt valg, jeg bestemmer, ferdig med den saken. Jeg er faktisk glad for at vi kvinner har den muligheten av vi selv kan velge å avslutte et svangerskap før uke 12 dersom det er grunner som tilsier at et barn ikke bør få komme til verden. Etter uke 12 bør det være som i dag; en nemnd som tar avgjørelsen.

Det du skriver om dine venniner som har tatt abort; Jeg skjønner at mange kan tenke slik når de blir uplanlagte gravide. Men jeg tror de færreste i Norge i dag virkelig ikke klarer å gi et barn et godt liv. Ja, man må som foreldre gi avkall på en del "goder", men slik er det faktisk å bli voksen. Noen av oss måtte bli voksne litt før vi hadde tenkt, men sånn er livet. Vi må ta konsekvensene av det vi gjør.

Jeg blir helt oppgitt når jeg hører slike argumenter som "det passet ikke i livet mitt nå", eller "vi har ikke råd til å få barn", eller "jeg må gjøre ferdig studiene". Dette er for meg helt usakelige argumenter når det er snakk om et nytt liv som allerede er i gang. Jeg har selv blitt gravid helt utenom planen og midt i studiet. Alle våre barn er født før vi begge har rukket å bli ferdige med studier, og vi sliter ennå med dårlig økonomi. Men jeg tror ingen av våre barn har lidd under det. De får selvsagt ikke nye klær og utstyr hele tiden, og vi drar ikke på spennende turer hver ferie. Men de har foreldre som elsker dem og som klarer å kombinere barn og egne liv.

Jeg tror abort-tallene vi har i Norge, og spesielt i Oslo, handler mest om den egoistiske livsstilen vi er blitt så vant til. Så vant til, så vi tror vi til og med kan velge når livet passer oss eller ikke. Det er farlig.

Og bare for å ha sagt det, så snakker jeg ikke om abort-tilfeller hvor det står om mors liv, eller voldtekter og andre alvorlige problemstillinger. Men jeg tror dessverre det som regel er mindre alvorlige situasjoner som skal til for at kvinner velger abort i dag.

[mariaflyfly]

Selvfølgelig er jeg for selvbestemt abort! Skulle bare mangle. Samtidig håper jeg inderlig at jeg slipper å måtte ta det valget noen gang sjøl.

[Gjest jeg bare lurer nå]

abort er drap ferdig med saken.....

Si meg,er du vervet av Knudsen og Nessa???

[Dorthe]

Det du skriver om dine venniner som har tatt abort; Jeg skjønner at mange kan tenke slik når de blir uplanlagte gravide. Men jeg tror de færreste i Norge i dag virkelig ikke klarer å gi et barn et godt liv. Ja, man må som foreldre gi avkall på en del "goder", men slik er det faktisk å bli voksen. Noen av oss måtte bli voksne litt før vi hadde tenkt, men sånn er livet. Vi må ta konsekvensene av det vi gjør.

Jeg blir helt oppgitt når jeg hører slike argumenter som "det passet ikke i livet mitt nå", eller "vi har ikke råd til å få barn", eller "jeg må gjøre ferdig studiene". Dette er for meg helt usakelige argumenter når det er snakk om et nytt liv som allerede er i gang. Jeg har selv blitt gravid helt utenom planen og midt i studiet. Alle våre barn er født før vi begge har rukket å bli ferdige med studier, og vi sliter ennå med dårlig økonomi. Men jeg tror ingen av våre barn har lidd under det. De får selvsagt ikke nye klær og utstyr hele tiden, og vi drar ikke på spennende turer hver ferie. Men de har foreldre som elsker dem og som klarer å kombinere barn og egne liv.

Jeg tror abort-tallene vi har i Norge, og spesielt i Oslo, handler mest om den egoistiske livsstilen vi er blitt så vant til. Så vant til, så vi tror vi til og med kan velge når livet passer oss eller ikke. Det er farlig.

Og bare for å ha sagt det, så snakker jeg ikke om abort-tilfeller hvor det står om mors liv, eller voldtekter og andre alvorlige problemstillinger. Men jeg tror dessverre det som regel er mindre alvorlige situasjoner som skal til for at kvinner velger abort i dag.

Jeg kjenne faktisk ikke en eneste som har tatt abort av de grunnene som du nevner.

Enten så har de vært for unge, 15-17 år ellers så har de vært alene med flere unger og har skjønt at de ikke orket flere alene. Det hender prevensjonen svikter skjønner du.

[nanna]

Jeg er for selvbestemt abort før 12. uke - absolutt ikke etter.

Enig. Men jeg tror aldri jeg hadde klart å gjennomføre en abort selv.

[camulen]

Jeg kjenne faktisk ikke en eneste som har tatt abort av de grunnene som du nevner.

Enten så har de vært for unge, 15-17 år ellers så har de vært alene med flere unger og har skjønt at de ikke orket flere alene. Det hender prevensjonen svikter skjønner du.

Hvis du har lest den siste store undersøkelsen angående abort i Norge som ble offentliggjort på sensommeren, så du at de vanligste svarene jenter oppga på spørsmålet om hvorfor de tok abort, nettopp var de jeg ramset opp. Jeg kjenner dessuten flere som har oppgitt samme grunner.

Nå er det engang slik at samleie ofte fører til graviditet. Hvis man har så sterke motforestillinger mot å få barn med de grunnene du nevner, bør man også vite at prevensjon kan svikte (det har jeg selv opplevd - les forrige innlegg), og heller vurdere sterilisering event. ikke ha samleie.

[Dorthe]

Hvis du har lest den siste store undersøkelsen angående abort i Norge som ble offentliggjort på sensommeren, så du at de vanligste svarene jenter oppga på spørsmålet om hvorfor de tok abort, nettopp var de jeg ramset opp. Jeg kjenner dessuten flere som har oppgitt samme grunner.

Nå er det engang slik at samleie ofte fører til graviditet. Hvis man har så sterke motforestillinger mot å få barn med de grunnene du nevner, bør man også vite at prevensjon kan svikte (det har jeg selv opplevd - les forrige innlegg), og heller vurdere sterilisering event. ikke ha samleie.

Man anbefaler ikke unger fra 15-17 å sterilisere seg da. Er man enslig med to barn, skjer det faktisk at man ønsker seg flere dersom man møter en skikkelig mann.

Sterilisering passer faktisk ikke alle selv om jeg steriliserte meg etter nr 2 fordi jeg ikke kunne bruke prenvensjon.

[jubalong70]

Enig. Men jeg tror aldri jeg hadde klart å gjennomføre en abort selv.

Nei, det er en annen sak. Jeg har heldigvis sluppet å ta valget. Husker jeg var redd jeg var blitt gravid da jeg var 16. Det var noen nervepirrende dager før jeg tok testen, og noen laaange minutter mens jeg ventet på testresultatet som heldigvis var negativt.

Jeg tror nok at jeg likevel hadde beholdt barnet hadde vært gravid den gangen. Merkelig å tenke på hvordan livet mitt hadde vært da...

[Rhea Silvia]

Selvfølgelig er jeg for selvbestemt abort! Skulle bare mangle. Samtidig håper jeg inderlig at jeg slipper å måtte ta det valget noen gang sjøl.

Jeg er på sett og vis mot abort, men det er ingen som skal ta det valget for noen.

Det er kvinnens valg, det er hun som må ta konsekvensene.

Jeg er svært glad for at jeg aldri har måttet ta det valget....

[camulen]

Man anbefaler ikke unger fra 15-17 å sterilisere seg da. Er man enslig med to barn, skjer det faktisk at man ønsker seg flere dersom man møter en skikkelig mann.

Sterilisering passer faktisk ikke alle selv om jeg steriliserte meg etter nr 2 fordi jeg ikke kunne bruke prenvensjon.

Nei, men du skjønner vel at jeg ikke mener at 15-17 åringer skal steriliseres?? Jeg mener derimot at voksne folk ikke bør ha sex med folk de ikke vil ha barn med. Det er de voksne nok til å skjønne, og å eventuelt måtte ta konsekvensene av hvis de likvel ble gravide. Når det gjelder tenåringsmødre syns jeg saken er vanskelig. jeg får meg ikke til å forsvare abort heller i disse tilfellene, men skjønner veldig godt fortvilelsen i en slik situasjon. Det er heldigvis mange eksempler på at det har gått bra med både mor og barn i tilfeller hvor de har valgt å beholde barnet. Jeg tror ikke dette gjør livene til de det gjelder værre, enn om de skulle ha en abort-erfaring å ta med seg videre i livet. Men dette er veldig vanskelig å diskutere på nett! Tror man må se den enkelstes situasjon og nettverk.

[Zombiebob]

Veldig få av de som er mot abort i denne tråden ser ut til å ofre det fødte liv en tanke. Fostre som aborteres er neppe i stand til å føle så veldig mye, i og med at nervesystemene deres er såpass uutviklet. Da er det verre med de barna som blir født inn i fryktelige forhold fordi foreldrene ikke tok abort. Man må også ta i betraktning retten til ikke å bli født.

"Man må også ta i betraktning retten til ikke å bli født. "

Hehe... ja det var litt av en rettighet!