Sjølbestemt abort?

[Gjest ikke nick i dag]

kan jeg spørre om når du tok denne aborten siden du fikk barn allerede ved 16 år ?

jeg tok abort når jeg var 21...

[Gjest ikke nick i dag]

Si meg,er du vervet av Knudsen og Nessa???

nei jeg er ikke vervet av noen. sa bare min mening....

[Gjest Vet ikke helt hva jeg synes]

"..Da synes jeg det blir horribelt å bare skulle kunne bestemme seg for å ta abort - det blir for lettvindt! Det skulle helt klart ha vært en skikkelig samtale med noen med både medisinsk og psykologisk kompetanse både før og evt etter en abort. "

Mener du at de som vil ta abort skal straffes på et vis?

Var ikke det jeg mente nei. Det jeg mente er at alle burde ha fått vite nøyaktig hva det er de gjør, kanskje også fått se ultralydbilde av fosteret (dersom de ønsket det). En slik samtale ville kanskje ha hindret "gjengangerne" i å gjøre samme tabbe gang på gang (og det vet jeg om flere som har gjort! Sitat fra en jeg kjenner: "blir dårlig av p-piller, og gidder ikke å bruke kondom" Hun har 3 aborter bak seg, og var veldig ung da hun sa de ordene).

En slik samtale ville kanskje ha hjulpet den det gjaldt til å leve med sitt valg, uansett hva man velger. Jeg snakker ikke om noen "moralpreken", men en saklig og ærlig samtale som i tillegg til det rent fysiske også gikk på den psykologiske delen av det. Jeg tror nok at mange sliter mer i etterkant enn de trodde de kom til å gjøre. Man ville kanskje også ha hindret en del av de tilfellene som jeg også har hørt om flere av, at partneren har presset jenta til abort. Kanskje en slik samtale ville ha vært den lille vekta som fikk vektskåla til å tippe den andre veien.

Vet at aan driver med en del sånne samtaler, men det burde etter min mening være obligatorisk.

[Gjest Vet ikke helt hva jeg synes]

Det du skriver om dine venniner som har tatt abort; Jeg skjønner at mange kan tenke slik når de blir uplanlagte gravide. Men jeg tror de færreste i Norge i dag virkelig ikke klarer å gi et barn et godt liv. Ja, man må som foreldre gi avkall på en del "goder", men slik er det faktisk å bli voksen. Noen av oss måtte bli voksne litt før vi hadde tenkt, men sånn er livet. Vi må ta konsekvensene av det vi gjør.

Jeg blir helt oppgitt når jeg hører slike argumenter som "det passet ikke i livet mitt nå", eller "vi har ikke råd til å få barn", eller "jeg må gjøre ferdig studiene". Dette er for meg helt usakelige argumenter når det er snakk om et nytt liv som allerede er i gang. Jeg har selv blitt gravid helt utenom planen og midt i studiet. Alle våre barn er født før vi begge har rukket å bli ferdige med studier, og vi sliter ennå med dårlig økonomi. Men jeg tror ingen av våre barn har lidd under det. De får selvsagt ikke nye klær og utstyr hele tiden, og vi drar ikke på spennende turer hver ferie. Men de har foreldre som elsker dem og som klarer å kombinere barn og egne liv.

Jeg tror abort-tallene vi har i Norge, og spesielt i Oslo, handler mest om den egoistiske livsstilen vi er blitt så vant til. Så vant til, så vi tror vi til og med kan velge når livet passer oss eller ikke. Det er farlig.

Og bare for å ha sagt det, så snakker jeg ikke om abort-tilfeller hvor det står om mors liv, eller voldtekter og andre alvorlige problemstillinger. Men jeg tror dessverre det som regel er mindre alvorlige situasjoner som skal til for at kvinner velger abort i dag.

Her sier du mye av det jeg tenker!

[Gjest petrusa]

Hvorfor tar man abort, og hvorfor er det lov? Er det for moren sin skyld, eller for fosteret sin skyld? Om det er for fosteret sin skyld, at det ikke bør være lov, hvorfor er da barn av voldtekt mindre verdt enn andre barn? Til de som mener abort bare er greit i slike tilfeller...

Jo, abort er for moren sin skyld, og da bør det være lov for alle å ta valget selv.

[Gjest gladmor]

Jeg kjenne faktisk ikke en eneste som har tatt abort av de grunnene som du nevner.

Enten så har de vært for unge, 15-17 år ellers så har de vært alene med flere unger og har skjønt at de ikke orket flere alene. Det hender prevensjonen svikter skjønner du.

Du kjenner ikke til noen som har tatt abort av slike grunner?

Vel, jeg har. Jeg hadde akkurat kommet inn på avslutende del av et lukket studie. Jeg var umoden 22 åring, som bare ønsket å ikke være gravid. At det aldri skulle skjedd. Samtidig passet jeg på hvordan bilbelte satt, lurte på om tannkrem var skadelig for barnet etc... og passet instinktivt på det lille livet jeg bar i meg.

Men jeg var som sagt umoden. Og ingen jeg kjente- utenom barnefaren- fikk vite om graviditeten. Jeg har vært familiens skolelys- og følte forventningspresset. Samtidig ville hjerte bestytte barnet.

Men "fornuften" seiret, og jeg "bestemte"meg for abort. Skriver i annførselstegn, fordi det var kamp mellom fornuft og hjerte.

Vet du, LITT motstand, noen argumenter fra en lege som ville ivaretatt barnets liv... og jeg ville lyttet til hjerte. Men det som skjedde var tvert om. Da jeg gråtkvalt spurte om det gikk ann å ombestemme seg, sa legen arrogant at man bør stå på de avgjørelser man tar...

Ergo har jeg tatt abort fordi jeg studerte, og det ikke passet å få barn da.

Budskap: vel, for abort, men skulle helst ikke vært SÅ enkelt. Man burde måtte hatt en samtale med "noen" først. Før endelig standpunkt tas.

Unntak: der hvor mors liv står i fare, graviditet ved voldtekt e.l

[Dorthe]

Nei, men du skjønner vel at jeg ikke mener at 15-17 åringer skal steriliseres?? Jeg mener derimot at voksne folk ikke bør ha sex med folk de ikke vil ha barn med. Det er de voksne nok til å skjønne, og å eventuelt måtte ta konsekvensene av hvis de likvel ble gravide. Når det gjelder tenåringsmødre syns jeg saken er vanskelig. jeg får meg ikke til å forsvare abort heller i disse tilfellene, men skjønner veldig godt fortvilelsen i en slik situasjon. Det er heldigvis mange eksempler på at det har gått bra med både mor og barn i tilfeller hvor de har valgt å beholde barnet. Jeg tror ikke dette gjør livene til de det gjelder værre, enn om de skulle ha en abort-erfaring å ta med seg videre i livet. Men dette er veldig vanskelig å diskutere på nett! Tror man må se den enkelstes situasjon og nettverk.

Men 30-40åringer har seg med folk de ikke vil ha barn også skjønner du. Det er forskjell på folk man vil være kjæreste/ha sex med og folk man vil ha barn med.

[Dorthe]

Du kjenner ikke til noen som har tatt abort av slike grunner?

Vel, jeg har. Jeg hadde akkurat kommet inn på avslutende del av et lukket studie. Jeg var umoden 22 åring, som bare ønsket å ikke være gravid. At det aldri skulle skjedd. Samtidig passet jeg på hvordan bilbelte satt, lurte på om tannkrem var skadelig for barnet etc... og passet instinktivt på det lille livet jeg bar i meg.

Men jeg var som sagt umoden. Og ingen jeg kjente- utenom barnefaren- fikk vite om graviditeten. Jeg har vært familiens skolelys- og følte forventningspresset. Samtidig ville hjerte bestytte barnet.

Men "fornuften" seiret, og jeg "bestemte"meg for abort. Skriver i annførselstegn, fordi det var kamp mellom fornuft og hjerte.

Vet du, LITT motstand, noen argumenter fra en lege som ville ivaretatt barnets liv... og jeg ville lyttet til hjerte. Men det som skjedde var tvert om. Da jeg gråtkvalt spurte om det gikk ann å ombestemme seg, sa legen arrogant at man bør stå på de avgjørelser man tar...

Ergo har jeg tatt abort fordi jeg studerte, og det ikke passet å få barn da.

Budskap: vel, for abort, men skulle helst ikke vært SÅ enkelt. Man burde måtte hatt en samtale med "noen" først. Før endelig standpunkt tas.

Unntak: der hvor mors liv står i fare, graviditet ved voldtekt e.l

Jeg kjenner faktisk folk som har vært som deg og fikk barnet og resultatet var at barnevernet hentet det etter et år for jenta var for umoden til å være mor.

Ikke så lykkelig avslutning for noen det heller.

[camulen]

Men 30-40åringer har seg med folk de ikke vil ha barn også skjønner du. Det er forskjell på folk man vil være kjæreste/ha sex med og folk man vil ha barn med.

Beklager, men det har jeg ikke så stor respekt for. Det er nettopp en slik innstilling til livet jeg snakker om i mitt første innlegg, og som jeg kaller egoistisk. Voksne folk bør man kunne forvente litt mer fra.

[Dorthe]

Beklager, men det har jeg ikke så stor respekt for. Det er nettopp en slik innstilling til livet jeg snakker om i mitt første innlegg, og som jeg kaller egoistisk. Voksne folk bør man kunne forvente litt mer fra.

Du synes voksne, single folk skal leve som asketer resten av livet )

[camulen]

Du synes voksne, single folk skal leve som asketer resten av livet )

Ikke hvis de finner noen de vil dele livet med! Men ja, jeg er i mot tilfeldig sex, eller sex utenom fast forhold. Og jeg syns ikke man skal innlede fast forhold til noen man ikke kunne tenke seg å dele resten av livet med, og dermed heller ikke med noen man ikke vil ha barn med. Så gammeldags er jeg! ;o)

[Dorthe]

Ikke hvis de finner noen de vil dele livet med! Men ja, jeg er i mot tilfeldig sex, eller sex utenom fast forhold. Og jeg syns ikke man skal innlede fast forhold til noen man ikke kunne tenke seg å dele resten av livet med, og dermed heller ikke med noen man ikke vil ha barn med. Så gammeldags er jeg! ;o)

Jeg er nok veldig uenig med deg. De fleste jeg kjenner har vært alene i 15-20 år og om de møter noen de kunne tenke seg er slett ikke det samme som at de vil leve resten av livet sammen eller få barn med dem.

Vi blir nok mer og mer kresne ettersom årene går tror jeg og det å gå så langt som å tro at man skal dele resten av livet med samme person blir vanskelig.

Men jeg ser jo på dol hva folk finner seg i, i forhold til hva mine venninner og jeg finner oss i, så på dol hadde nok nesten alle vært skilt eller aldri giftet seg hvis de skulle ha vår standard på en slik en. Det er nok alderen, vi har alle prøvd en gang men neste gang finner man seg ikke i slike ting.

[cathlin]

Var ikke det jeg mente nei. Det jeg mente er at alle burde ha fått vite nøyaktig hva det er de gjør, kanskje også fått se ultralydbilde av fosteret (dersom de ønsket det). En slik samtale ville kanskje ha hindret "gjengangerne" i å gjøre samme tabbe gang på gang (og det vet jeg om flere som har gjort! Sitat fra en jeg kjenner: "blir dårlig av p-piller, og gidder ikke å bruke kondom" Hun har 3 aborter bak seg, og var veldig ung da hun sa de ordene).

En slik samtale ville kanskje ha hjulpet den det gjaldt til å leve med sitt valg, uansett hva man velger. Jeg snakker ikke om noen "moralpreken", men en saklig og ærlig samtale som i tillegg til det rent fysiske også gikk på den psykologiske delen av det. Jeg tror nok at mange sliter mer i etterkant enn de trodde de kom til å gjøre. Man ville kanskje også ha hindret en del av de tilfellene som jeg også har hørt om flere av, at partneren har presset jenta til abort. Kanskje en slik samtale ville ha vært den lille vekta som fikk vektskåla til å tippe den andre veien.

Vet at aan driver med en del sånne samtaler, men det burde etter min mening være obligatorisk.

Jeg er nok fundamentalt uenig med deg i denne saken.

Bare en ting, hva om venninnen din brukte narkotika eller alkohol under svangerskapet. Det forvolder store skader på fostret.

Jeg har ikke tro på at de fleste som tar abort nødvendigvis trenger å få så mange ettervirkninger, hverken fysisk eller psykiske..., men hvis det skulle blitt slik du foreslår derimot...

Ha det bra!