Hvordan er din 3,5 åring?

[isbe]

Av og til tenker jeg at jeg kanskje overdriver når det nå settes igang utredninger rundt barnet vårt, mens andre dager er jeg sikker på at det er "noe" som ikke stemmer.

Vår 3,5 åring prater bra, men kommer ikke til deg og forteller ting - f.eks forteller ikke hva han leker med, ting han har gjort/opplevd (selvom det nettopp har skjedd) e.l. Han prater "her og nå" språk, og helst gjentakelser av ting han nettopp har hørt andre si.

Gutten vår bygger klosser, men bygger ikke ting - dvs. han bygger for å bygge, ikke for å leke at det er et hus, eller at togbanen er toglinjer med stasjoner og at folk går av og på. Men han kan disse tingene dersom en voksen er der og leker sammen med han.

Han tar av og til kontakt med andre barn, men dersom ungene er ute sammen med andre barn, blir han hos de voksne - løper ikke etter "flokken" når de skal sykle, spille ball e.l. Han kan disse, sitte i sandkassa og alt sånt, men ikke fordi andre gjør det men fordi han finner på det selv.

Ute i byen eller på fremmede steder vil han helst sittei vogn eller bæres - han gråter dersom ikke dette gjøres - virker redd og utrygg i slike situasjoner - vil ha sele på i vogna.

Han skjønner ikke straff, og kaster mye leker som ødelegges, men det går ikke inn på han dersom vi sammen går og kaster det i søpla, eller setter han på en stol som "time out". Ser ut som han trives med å bli tatt ut av situasjonen og koser seg alene - i barnehagen må han sitte på en stol, hjemme er det i trappa - men altså uten effekt.

Han må ha korte klare beskjeder - en beskjed med to ting han skal gjøre, klarer han ikke å få med seg. eks. "rydd av bordet, og så går du ut i garderoben" - VIPS så står han i garderoben uten å ha ryddet.

Løper av sted dersom, man ikke har veldig, veldig klare grenser, og kommer ikke tilbake - noe som er et stort problem ute, på litt større steder, på flyplasser, osv. Dette innebærer at man må holde han i hånda konstant når man f.eks. ta rhan med til bassenget, på kino etc.

Klarer seg meget godt i barneahgen der det meste er meget forutsigbart.

Hmmm - er han innenfor normalen, eller hva?

[puttelull]

Nå er ikke jeg noen spesialist på dette området, men sammenlignet med min datter på ca 3,5 år, er han veldig forskjellig fra henne, og også fra broren som nå er 6.

Hvis det er sånn å forstå at det blir satt igang tiltak for å hjelpe ham/dere, synes jeg dere skal være glade for den hjelpen det er. Bare tenk på når han kommer til skolealder! Jeg har sett eksempler på unger som burde hatt hjelp lenge før de kom dit (til skolen, altså), og da tar det tid å komme inn i systemet, altså!

Det jeg mener, er at siden det nå settes igang tiltak, er dere på en måte "sikret" når dere kommer til skolen, fordi dere da allerede er inne i systemet.

Men jeg skjønner at det kan være en smule "betent", jeg ville nok følt litt på hva andre foreldre ville tenke om meg og mitt barn. Selv om jeg som lærer vet at det bare er tull å tenke sånn!

Du skal vite at jeg støtter deg, og at jeg håper ting "går seg til" før han begynner på skolen. Det er jonoen år til enda, og plutselig en dag går ting helt av seg selv!

Lykke til, ihvertfall!

[isbe]

Nå er ikke jeg noen spesialist på dette området, men sammenlignet med min datter på ca 3,5 år, er han veldig forskjellig fra henne, og også fra broren som nå er 6.

Hvis det er sånn å forstå at det blir satt igang tiltak for å hjelpe ham/dere, synes jeg dere skal være glade for den hjelpen det er. Bare tenk på når han kommer til skolealder! Jeg har sett eksempler på unger som burde hatt hjelp lenge før de kom dit (til skolen, altså), og da tar det tid å komme inn i systemet, altså!

Det jeg mener, er at siden det nå settes igang tiltak, er dere på en måte "sikret" når dere kommer til skolen, fordi dere da allerede er inne i systemet.

Men jeg skjønner at det kan være en smule "betent", jeg ville nok følt litt på hva andre foreldre ville tenke om meg og mitt barn. Selv om jeg som lærer vet at det bare er tull å tenke sånn!

Du skal vite at jeg støtter deg, og at jeg håper ting "går seg til" før han begynner på skolen. Det er jonoen år til enda, og plutselig en dag går ting helt av seg selv!

Lykke til, ihvertfall!

Jeg er KJEMPEGLAD for alt av tiltak som settes igang, men ser at barnehagen ikke helt ser behovet, og dermed får han ikke den oppfølgingen som ble avtalt i vår - derfor er det kjempeintr å høre her på DOL med andre foreldre som har unger i samme aldersgruppe om jeg virkelig bør stå på for å få tiltakene oppe å gå, eller om slike problemer pleier å gå seg til av seg selv for ugnene (uten tiltak) - jeg mener han trenger mye oppfølging nå, og årene frem til skolestart går alt for fort...

[puttelull]

Jeg er KJEMPEGLAD for alt av tiltak som settes igang, men ser at barnehagen ikke helt ser behovet, og dermed får han ikke den oppfølgingen som ble avtalt i vår - derfor er det kjempeintr å høre her på DOL med andre foreldre som har unger i samme aldersgruppe om jeg virkelig bør stå på for å få tiltakene oppe å gå, eller om slike problemer pleier å gå seg til av seg selv for ugnene (uten tiltak) - jeg mener han trenger mye oppfølging nå, og årene frem til skolestart går alt for fort...

Ok! Leste innleget ditt litt fort, jeg,da.

Ja det er jo ganske nødvendig at barnehagen er "med på laget" om det skal skje noe positivt, ja!

(Husker jeg feil, eller er det du som har hatt innlegg før om dette!? Ikke for å være stygg, men jeg husker aldri nickene på innleggene her.)

[isbe]

Ok! Leste innleget ditt litt fort, jeg,da.

Ja det er jo ganske nødvendig at barnehagen er "med på laget" om det skal skje noe positivt, ja!

(Husker jeg feil, eller er det du som har hatt innlegg før om dette!? Ikke for å være stygg, men jeg husker aldri nickene på innleggene her.)

Har hatt innlegg om dette før sommeren - skiftet avdeling (etter PPT sin anbefaling) nå i høst, og avdelingen og personalet er snill og greit og alt sånt, men det SKJER liksom ingenting - hører ikke at tingene blir fulgt opp, før ALDRI høre at gutten har vansker sånn og slik, enda jeg vet at han har det... SÅ jeg vet ikke helt.. Det eneste jeg har fått høre er at han lager rabalder under måltidene (uten at jeg vet hva de består i), og skulle gjerne gått gjennom dagen hans for å sett hva han virkelig gjør...

[Mandolaika]

Jeg synes det er veldig vanskelig å svare på dette spørsmålet, altså om han er innenfor normalen eller ikke, når jeg ikke kjenner sønnen din.

Jeg har selv en sønn som jeg i lang tid lurte på om det kunne feile noe, men mannen min var ikke enig. Barnehagen sa ingenting konkret om at de trodde hverken det ene eller andre, bortsett fra at de tok opp de problemene som var med ham. Om dette var vanlig problemer for barn i den alderen eller ikke, vet jeg til dags dato ikke. I dag er han helt normal og fungerer fint på alle måter, men det har vært mange harde runder med ham for å "forme ham" riktig. Han har begynt i 1. klasse nå.

Hva sier fagpersonene som er inne i bildet om sønnen din? Jeg har lest innlegg fra deg tidligere, og jeg tror du skrev der at han hadde autustiske trekk også?

Det er vanskelig dette her. Man vil jo det beste for barna sine og vil at de skal få all mulig hjelp og støtte, men samtidig er man redd for å overdrive og kanskje gjøre vondt verre (surre det enda mer til) dersom det viser seg at det ikke er noe spesielt feil.

Sammenligner du datteren din veldig med sønnen din? Kan det være at de rett og slett er veldig ulike og at det er derfor du mener noe er feil med din sønn?

[Gjest nickløsnå]

Har hatt innlegg om dette før sommeren - skiftet avdeling (etter PPT sin anbefaling) nå i høst, og avdelingen og personalet er snill og greit og alt sånt, men det SKJER liksom ingenting - hører ikke at tingene blir fulgt opp, før ALDRI høre at gutten har vansker sånn og slik, enda jeg vet at han har det... SÅ jeg vet ikke helt.. Det eneste jeg har fått høre er at han lager rabalder under måltidene (uten at jeg vet hva de består i), og skulle gjerne gått gjennom dagen hans for å sett hva han virkelig gjør...

Ikke unormalt at barnehagen oppfatter situasjonen annerledes enn deg. Vi har en gutt på 4 som venter på utredning, og det tok laaaang tid før barnehagen meldte om adferd de reagerte på, nesten ett år, faktisk...

I barnehagen greier gutten vår seg ganske bra - der er det action hele dagen - det er han helt avhengig av. Hjemme er det rolig, da er han helt propell, finner på det utroligste og er vanvittig vanskelig å disiplinere. De dagene han har vært i barnehagen er han helt annerledes, da har han fått kjørt seg skikkelig ut, er sliten og mye roligere. Uten barnehagen hadde vi rett og slett ikke holdt ut.

[puttelull]

Har hatt innlegg om dette før sommeren - skiftet avdeling (etter PPT sin anbefaling) nå i høst, og avdelingen og personalet er snill og greit og alt sånt, men det SKJER liksom ingenting - hører ikke at tingene blir fulgt opp, før ALDRI høre at gutten har vansker sånn og slik, enda jeg vet at han har det... SÅ jeg vet ikke helt.. Det eneste jeg har fått høre er at han lager rabalder under måltidene (uten at jeg vet hva de består i), og skulle gjerne gått gjennom dagen hans for å sett hva han virkelig gjør...

Kanskje du skulle be om åf å være "flue på veggen" en dag!? Det ville jeg gjort, ihvertfall!

Klart at barnehagen må informere deg som forelder, og ikke bare si "rabalder"!! Hvis gutten skal få oppfølging, må du jo i det minste få vite _hva_ de reelle problemene består i!?

Det høres ut som en lite seriøs barnehage, ja....

[isbe]

Jeg synes det er veldig vanskelig å svare på dette spørsmålet, altså om han er innenfor normalen eller ikke, når jeg ikke kjenner sønnen din.

Jeg har selv en sønn som jeg i lang tid lurte på om det kunne feile noe, men mannen min var ikke enig. Barnehagen sa ingenting konkret om at de trodde hverken det ene eller andre, bortsett fra at de tok opp de problemene som var med ham. Om dette var vanlig problemer for barn i den alderen eller ikke, vet jeg til dags dato ikke. I dag er han helt normal og fungerer fint på alle måter, men det har vært mange harde runder med ham for å "forme ham" riktig. Han har begynt i 1. klasse nå.

Hva sier fagpersonene som er inne i bildet om sønnen din? Jeg har lest innlegg fra deg tidligere, og jeg tror du skrev der at han hadde autustiske trekk også?

Det er vanskelig dette her. Man vil jo det beste for barna sine og vil at de skal få all mulig hjelp og støtte, men samtidig er man redd for å overdrive og kanskje gjøre vondt verre (surre det enda mer til) dersom det viser seg at det ikke er noe spesielt feil.

Sammenligner du datteren din veldig med sønnen din? Kan det være at de rett og slett er veldig ulike og at det er derfor du mener noe er feil med din sønn?

Han skal inn på utredning i løpet av høsten bl.a. fordi fagpersoner bl.a. tenker litt autistiske trekk m.m.

Søsteren var veldig, veldig tidlig ute med alt sånt, og kunne prate rent da hun var 1,5 år, så henne er det rett og slett ikke mulig å sammenlikne med. Har ikke slått opp i boka for å se hva hun kunne på den alderen, fordi det har rett og slett ikke fallt meg inn da de er så utrolig forskjellige. Hun var verdens roligste og konsentrerte unge fra fødsel av (og sov hele natta fra hun var 4 uker gml(!)).

Så jeg tror ikke jeg sammenlikner med henne - MEN vi har endel omgangsvenner som har barn på samme alder, og da ser jeg at han er så utrolig annerledes, men samtidig kan det jo hende at deres barn er tidlig ute...

Er bare så redd for å være en som mor som blåser opp de minste problemstillinger som egentlig er bagateller, men dersom han virkelig har autistiske trekk eller noe liknende, er det jo en grunn til at han blir frustrert, ikke klarer å forholde seg til nye ting, lange beskjeder osv.

[Gjest Fhv. førskolelærer]

Jeg er KJEMPEGLAD for alt av tiltak som settes igang, men ser at barnehagen ikke helt ser behovet, og dermed får han ikke den oppfølgingen som ble avtalt i vår - derfor er det kjempeintr å høre her på DOL med andre foreldre som har unger i samme aldersgruppe om jeg virkelig bør stå på for å få tiltakene oppe å gå, eller om slike problemer pleier å gå seg til av seg selv for ugnene (uten tiltak) - jeg mener han trenger mye oppfølging nå, og årene frem til skolestart går alt for fort...

Gjør de systematisk observasjon i barnehagen din, og er det førskolelærer der?

Det er førskolelærer som kan observasjon, som for øvrig er hans/hennes viktigste pedagogiske arbeidsredskap.

Jeg leste også raskt gjennom innlegget ditt. Og sånn umiddelbart, ser jeg ikke noe "unormalt" i at et barn på 3,5 år ikke tar initiativ til å leke sammen med andre, men på siden.

Det er heller ikke vanlig at et barn begynner å gjenfortelle om sine egne erfaringer før ved 4 års alderen.

I denne perioden 3.5 år, er de ennå i den "egosentriske fase" - hvor det lekes paralellek, gjerne ved siden av andre, men det kommuniseres lite. Dette blir ren teori, og førskolelærer i din barnehage, kan mye mer om dette.

Det skjer mye med et barn fra tre til fire år, og det er godt mulig at du vil se en rivende mental utvikling iht. lek og språk det neste halve året.

Men, som sagt - det er vanskelig å ta stilling til noe, uten på forhånd å ha observert barnet ditt, over tid - og i de konkrete situasjonene dere er bekymret for.

[jubalong70]

Jeg synes jo mye høres veldig normalt ut. Men det er jo tydelig at han ikke er av den sosiale typen. Han liker seg alene og foretrekker det i hvertfall av og til.

Det at han ikke reagerer på straff og det at han ikke liker seg f.eks. i kjøpesentra hadde jeg kanskje reagert litt på.

Men jeg skjønner deg. Det er liksom summen av ting som får det hele til å skurre litte grann. Jeg ville nok ikke mistenke noe veldig alvorlig, men det er noe som liksom ikke er helt riktig.

Synes det er veldig greit med en utredning av en fagperson. Denne kan også lettere sette fingeren på hva man evt. trenger å sette fokus på, og hva som er helt normalt for alderen.

[isbe]

Jeg synes jo mye høres veldig normalt ut. Men det er jo tydelig at han ikke er av den sosiale typen. Han liker seg alene og foretrekker det i hvertfall av og til.

Det at han ikke reagerer på straff og det at han ikke liker seg f.eks. i kjøpesentra hadde jeg kanskje reagert litt på.

Men jeg skjønner deg. Det er liksom summen av ting som får det hele til å skurre litte grann. Jeg ville nok ikke mistenke noe veldig alvorlig, men det er noe som liksom ikke er helt riktig.

Synes det er veldig greit med en utredning av en fagperson. Denne kan også lettere sette fingeren på hva man evt. trenger å sette fokus på, og hva som er helt normalt for alderen.

Ja - det er liksom dette "noe" jeg ikke klager å sette helt fingeren på - det har vært "noe" hele tiden, uten at vi klarer å peke på at DET er det. Og en for en ting ser alt helt greit ut, men tilsammen blir det liksom litt.

Hmmm - er spennt på hva utredningene viser. Skal utredes av habiliteringsteamet i fylket + ta MR, EEG og hørseltest i narkose (har tatt tidligere, men skal ta igjen nå). Har hatt flere episoder med "anfall" der han vibrerer og stirrer ut i lufta.

[isbe]

Gjør de systematisk observasjon i barnehagen din, og er det førskolelærer der?

Det er førskolelærer som kan observasjon, som for øvrig er hans/hennes viktigste pedagogiske arbeidsredskap.

Jeg leste også raskt gjennom innlegget ditt. Og sånn umiddelbart, ser jeg ikke noe "unormalt" i at et barn på 3,5 år ikke tar initiativ til å leke sammen med andre, men på siden.

Det er heller ikke vanlig at et barn begynner å gjenfortelle om sine egne erfaringer før ved 4 års alderen.

I denne perioden 3.5 år, er de ennå i den "egosentriske fase" - hvor det lekes paralellek, gjerne ved siden av andre, men det kommuniseres lite. Dette blir ren teori, og førskolelærer i din barnehage, kan mye mer om dette.

Det skjer mye med et barn fra tre til fire år, og det er godt mulig at du vil se en rivende mental utvikling iht. lek og språk det neste halve året.

Men, som sagt - det er vanskelig å ta stilling til noe, uten på forhånd å ha observert barnet ditt, over tid - og i de konkrete situasjonene dere er bekymret for.

Litt flere ting som er med han er at han hadde store kontakt-probkemer da han var liten - tok ca 1 år før man hadde skikkelig blikk-kontakt. Hadde lite hørsel før 1 år pga kronisk ørebetnnnelse antaklig fra før fødsel som ikke ble oppdaget før han var 11 mnd - reagerte da overhodet ikke på lyder og hadde ingen babling.

Har anfall med vibrasjoner i kroppen og stirrer ut i lufta - ca 4-5 stk siste 3-4 mnd som er observert.

Språklig er det noe jeg synes er pussig: han har lært navn på klesplagg, biler osv, men likevel kan han si feil på bukse og genser, eller kalle en politibil for en brannbil, eller en skj for en gaffel - det synes jeg er kjemperart...Han blir veldig glad når han "oppdager" hva det riktige ordet er, men må gjette seg fram. Gjelder også navn på kjente frukter.

[Gjest Fhv. førskolelærer]

Litt flere ting som er med han er at han hadde store kontakt-probkemer da han var liten - tok ca 1 år før man hadde skikkelig blikk-kontakt. Hadde lite hørsel før 1 år pga kronisk ørebetnnnelse antaklig fra før fødsel som ikke ble oppdaget før han var 11 mnd - reagerte da overhodet ikke på lyder og hadde ingen babling.

Har anfall med vibrasjoner i kroppen og stirrer ut i lufta - ca 4-5 stk siste 3-4 mnd som er observert.

Språklig er det noe jeg synes er pussig: han har lært navn på klesplagg, biler osv, men likevel kan han si feil på bukse og genser, eller kalle en politibil for en brannbil, eller en skj for en gaffel - det synes jeg er kjemperart...Han blir veldig glad når han "oppdager" hva det riktige ordet er, men må gjette seg fram. Gjelder også navn på kjente frukter.

Ja da vet jeg for lite, men det er fint at dere er aktiv å gjør noe.

Leste i et annet innlegg her at gutten kan ha fått skade på hørsel.

I den forbindelse kan jeg si at det er vanlig at barn som har svekket hørsel, skyr steder med masse støy. Dette kan være barn på skolen som ikke liker å være i gymsal, svømmehall ol. Og som du antyder, i kjøpesenter.

Lykke til, skal du ha. Stå bare på!

[Gemini]

Ja - det er liksom dette "noe" jeg ikke klager å sette helt fingeren på - det har vært "noe" hele tiden, uten at vi klarer å peke på at DET er det. Og en for en ting ser alt helt greit ut, men tilsammen blir det liksom litt.

Hmmm - er spennt på hva utredningene viser. Skal utredes av habiliteringsteamet i fylket + ta MR, EEG og hørseltest i narkose (har tatt tidligere, men skal ta igjen nå). Har hatt flere episoder med "anfall" der han vibrerer og stirrer ut i lufta.

Epilepsi?

Det finnes ulike typer epileptiske anfall, noen der man bare blir fjern/fraværende (tidl.kalt "petite mal", og ikke bare den typen som man forbinder mest med epilepsi (som tidligere ble kalt grand mal).

[Gemini]

Litt flere ting som er med han er at han hadde store kontakt-probkemer da han var liten - tok ca 1 år før man hadde skikkelig blikk-kontakt. Hadde lite hørsel før 1 år pga kronisk ørebetnnnelse antaklig fra før fødsel som ikke ble oppdaget før han var 11 mnd - reagerte da overhodet ikke på lyder og hadde ingen babling.

Har anfall med vibrasjoner i kroppen og stirrer ut i lufta - ca 4-5 stk siste 3-4 mnd som er observert.

Språklig er det noe jeg synes er pussig: han har lært navn på klesplagg, biler osv, men likevel kan han si feil på bukse og genser, eller kalle en politibil for en brannbil, eller en skj for en gaffel - det synes jeg er kjemperart...Han blir veldig glad når han "oppdager" hva det riktige ordet er, men må gjette seg fram. Gjelder også navn på kjente frukter.

Ikke for å skremme deg, men jeg var borte i en autist for en del år tilbake, som hadde noen ord (talespråk) som han brukte feil, sa fx spise (gjerne gjentok det flere ganger etter hverandre), men mente drikke, og brukte tegnspråktegn for fx melk. Det viste seg gang på gang at det var tegnspråktegnet som ble brukt riktig, mens talespråket stadig ble feil.

Han hadde langt mindre vokabular enn sønnen din, og langt større atferdsmessige avvik, men tenkte jeg skulle nevne det allikevel.

Som sagt ikke for å skremme, men siden du leter etter mulige forklaringer og prøver å se hvorvidt det er normalt eller ei.

[Else]

Slik du har beskrevet og beskriver gutten din, er jeg enig i at det er "noe" som ikke stemmer.

Har diagonsen aspergers vært nevnt? Dette er jo en lett form for autisme og barn kan være ganske velfungerende, som du sier.

Men han er jo ennå ganske liten, og mye er jo innenfor normalen i denne alderen. Blir sikkert godt med en skikkelig utredning både for hans og deres del.

[mamma til ni]

Min son på 11 år skal til utredning for Asperger. Vi begynte i tre-års alderen å sjå at det var noko spesielt med han. Han likte ikkje å leike i gruppe, og gjekk for seg sjølv og tenkte. Det gjekk ikkje/går ikkje å gi to beskjedar på same tid. I går stoppa det opp for han - korleis skulle han få med seg både støvlar og sko til skulen.

I seks årsalderen var det ofte at han tenkte halve setninga i hodet, og fortalte meg resten. Eg måtte jobbe mykje med å forstå kva han meinte - kva han tenkte på.

Eg trur at dersom vi føler det er noko som ikkje er som det skal, bør vi ta tak i det. Vi har då lite å tape, men det er ikkje kjekt å gå på jakt etter diagnose heller.

[isbe]

Epilepsi?

Det finnes ulike typer epileptiske anfall, noen der man bare blir fjern/fraværende (tidl.kalt "petite mal", og ikke bare den typen som man forbinder mest med epilepsi (som tidligere ble kalt grand mal).

Har selv epilepsi, hadde mye komplikasjoner under svangerskapet, så vi har absolutt tenkt tanken - han har tatt EEG to ganger uten funn, men skal ta en ny nå i oktober -håper det blir en søvn-EEG....

[isbe]

Ikke for å skremme deg, men jeg var borte i en autist for en del år tilbake, som hadde noen ord (talespråk) som han brukte feil, sa fx spise (gjerne gjentok det flere ganger etter hverandre), men mente drikke, og brukte tegnspråktegn for fx melk. Det viste seg gang på gang at det var tegnspråktegnet som ble brukt riktig, mens talespråket stadig ble feil.

Han hadde langt mindre vokabular enn sønnen din, og langt større atferdsmessige avvik, men tenkte jeg skulle nevne det allikevel.

Som sagt ikke for å skremme, men siden du leter etter mulige forklaringer og prøver å se hvorvidt det er normalt eller ei.

Blir ikke skremt - har selv tenkt aspberger eller annen type med autistiske trekk eller noe sånt - er jo høytfungerende, men har jo disse trekkene som vi ikke blir kloke på, og vil jo helst at han skal få den hjelpa han trenger NÅ, og ikke om 5 år...