Har 1-åringen min fått bulimi?

[Gjest betasuppe]

Man skal ikke spøke med bulimi, det var bare det ordet som falt først inn da jeg så min lille datter på 12 måneder i action tidligere i kveld.

Hun satt i stolen sin og ventet mens pappa ordnet kveldsmat. Jeg satt og små-plundret litt med henne.

Plutselig stikker hun omtrent hele hånda inn i munnen og kaster opp.

Dette gjør hun 3-4 ganger. Når vi på en alvorlig måte ber henne slutte og tar vekk hendene hennes, bare ler hun og synes det er kjempefestlig!

Pappa blir sint på henne for første gang siden hun ble født, snakker til henne på en bestemt og streng måte, og DA slutter hun.

Når pappa går tilbake til grøtlaginga stikker hun fingerene inn i munnen, kaster opp og ler IGJEN!

Det samme gjorde hun på stellebordet etter kveldsmaten. Vi vasket henne, pusset tenner og la henne i senga uten noe dulling og dalling.

Hun virket ikke lei seg og sovnet med en gang hodet traff puta.

Jeg ble litt frustert av dette jeg. Hva er dette for noe da?! Er det en lek de små driver med?

Iallfall har hun nå funnet ut hvordan man kaster opp mat.

Har noen av dere opplevd det samme? Hvorfor i alle dager driver de med sånt?

Jeg er utrolig trøtt og lei i dag og blir kanskje litt mer oppgitt enn jeg ville blitt ellers...

[Gjest Hildegard B.]

Hun oppdaget en fenomenal måte å få BEGGE foreldrenes fulle oppmerksomhet, og bekymring.

Ikke gi henne oppmerksomhet når hun holder på. Så går hun fort lei.

[Gjest betasuppe]

Hun oppdaget en fenomenal måte å få BEGGE foreldrenes fulle oppmerksomhet, og bekymring.

Ikke gi henne oppmerksomhet når hun holder på. Så går hun fort lei.

Hmm, tror du det er det hun var ute eller altså? Det er jo egentlig godt mulig da... Men kjempevanskelig å ignorere og la henne sitte der å kaste opp over hele seg....

[Lillemus]

Hmm, tror du det er det hun var ute eller altså? Det er jo egentlig godt mulig da... Men kjempevanskelig å ignorere og la henne sitte der å kaste opp over hele seg....

Åja - all oppmerksomhet er god oppmerksomhet vet du.

Hun har ikke bulimi. )

Om hun gjør det igjen så lat som ingenting, skift tøy og tørk opp, ikke gi henne _noen_ oppmerksomhet rundt det.

[Sofies mamma]

Jeg tror det var ufarlig. Jeg tror hun fant ut en måte å få dere begge ganske opprørte på. Det er klart det er gøy når man finner en metode for det. Da må det jo gjentas. For det var det hun som bestemte, ikke dere.

[cec5]

Det har jeg ikke opplevd med mine.

Men jeg tror kanskje det beste er å overse henne. Ikke lage noe oppstyr rundt det, så slutter hun vel?!

[Gjest girasol]

Hei! Vet du, det avr akkurat som å lese historien om ungen min!!! Nei, du er ikke den eneste som har en unge som har forsøkt seg på dette stuntet! Og jepp, det er helt forferdelig fortvilende! Men ungen min har ikke gjort dette til noen vanesak.

Første gang han stakk hånda i munnen og brakk seg var da han var 15 mnd. Han sutta på fingrene laangt inn i munnen, og brakk seg dermed. Jeg ilte til fordi jeg hørte brekningslydene, og fikk fingrene hans ut av munnen og sa strengt at det måtte han IKKE gjøre! Snudde ryggen til, og hørte at han brakk seg igjen. Jeg tilbake og gjenntar prosessen, enda litt mer skingrende i stemmen, regner jeg med. (Da begynte jeg å bli redd!...) Noen minutter senere hadde han gjort det igjen, og kastet da opp over hele seg og underlaget han satt på... Mor ble kjempefortvila... hva i all verden var dette, hvorfor, hva kunne jeg gjøre... osv. Jeg skjente på ham, for jeg blei så redd... og han som hadde ledd mellom hver gang han brakk seg først, begynte nå å grine... han skjønte vel på et vis at dette var såå uakseptabelt, men han måtte jo bare prøve ut grensene flere ganger, for å se om jeg VIRKELIG reagerte!!...

Jeg var alene med ham poå ferie, og den dagen skulle vi ut og fly for å komme hjem til pappa'n. Jeg holdt på å pakke da han begynte med dette styret, og gutten var "forvist" til en sprinkelseng i mellomtiden. Jeg er nokså sikker på at det var dette som utløste det: mangel på oppmerksomhet, jeg var litt stressa, + at det blei morsommere da han så at han virkelig fikk reaksjon.

I senere tid har han forsøkt seg på dette flere ganger. Faren fikk se det allerede dagen etter at vi kom hjem. Vi har i etterkant ikke skjent på ham, men tatt hendene hans i våre og sagt at sånn kan han ikke gjøre. Igjen - og igjen - og igjen... Og nå har han ikke gjort det på veldig lenge... så han har vel glemt det!

Det henger ganske sikkert IKKE sammen med at han er sjuk eller noe... bare rett og slett en utprøvningsmanøver for å sjekke reaksjoner. Synes du har fått gode svar fra de andre her, han gjør det fordi han opplever at han - kanskje for første gang - har kontroll over meg/oss med noe han sjøl har funnet på...

Fu kan jo prøve vår metode, eller dere kan ignorere det og se om det går over av seg sjøl.

M.v.h.

[Gjest togli]

Min datter på 15 mnd oppdaga for noen mnd siden at hun klarte å brekke seg ved å putte hånda langt bak i munnen. Dette var visst en fryktelig festlig oppdagelse, så hun gikk rundt og brakk seg stadig vekk. Heldigvis gikk det ikke så langt at hun måtte spy.

Dere får bare følge med henne og fjerne hånda så snart hun prøver seg. Etter noen dager går hun nok lei...