Var det mye stress å gå fra 1 til 2 unger?

[Gjest mirakel*2?]

Vi sitter og diskuterer om 2 unger. Om noen dager er vi prøvere på nr 2. Nå lurer vi fælt på om stressnivået øker veldig når nr 2 kommer. Vår 1. er nå snart 3 år

[Lula]

Stress nok når man fikk en nr2 som aldri sov. Ikke før nå når hun er begynt på skolen har vi kveld + natt her i huset.

Men verdens søteste lille jente er hun likevel, og jeg angrer ikke på at vi fikk 2, men nr3 tar jeg ikke sjansen på. Orker ikke en sånn til, hvor forferdelig den enn høres ut.

[skygge]

Syns ikke det var så mye stress å gå fra nr 1 til nr 2.

Men det kan være fordi at nr.1 var 4 år når nr.2 kom. Og nr.2 var et roligt barn som var lett å ha med å gjøre, hvis man ser bort ifra at hun ikke sov igjennom natta før hun var 2 år

Og at i dag er hun helt propell .. hehe..

Men ville ikke si at det var stress.

Til tross for at jeg har nå flere år bak meg med våkenetter med nr.1, 2 og 3. Så ville jeg si at det er absoloutt verdt det. Småbarns årene går fort, og barna vokser.

[isbe]

Vi har 2 unger og overgangen var helt grei, MEN når begge er kjempeaktive, eller den ene er syk og trenger mye oppmerksomhet og sånt, så merkes det godt at man ikke alene klarer å dele oppmerksomheten sin godt nok. Man vet ikke hvor utrolig enkelt det er å ha bare en, før man har fått to, og da er det for seint å NYTE hvor enkelt det er å ha bare èn... - neida , det er ikke helt sant, men det er det med å dele oppmerksomheten, ha tid til begge osv. Men vi har hatt kun 2 år mellom våre 2, og den yngste har vært svært alvorlig syk, så det er nok litt spesielt.

[Gjest 71 grader nord]

Syns ikke det var så mye stress å gå fra nr 1 til nr 2.

Men det kan være fordi at nr.1 var 4 år når nr.2 kom. Og nr.2 var et roligt barn som var lett å ha med å gjøre, hvis man ser bort ifra at hun ikke sov igjennom natta før hun var 2 år

Og at i dag er hun helt propell .. hehe..

Men ville ikke si at det var stress.

Til tross for at jeg har nå flere år bak meg med våkenetter med nr.1, 2 og 3. Så ville jeg si at det er absoloutt verdt det. Småbarns årene går fort, og barna vokser.

Godt å høre at tre unger ikke har tatt livet av deg... Prøver nå på nr. 3.

[mamma til ni]

Eg synst det var mest stress med å ha en - det gjekk tre år før eg fekk nr.to. Etter nr. fire merka eg ingen forskjell.

Men nå når eg berre har fire heime, synst eg det er "lite". Merkeleg korleis ein venner seg til ting.

[jubalong70]

Man merker forskjellen, helt klart. Vår nr. 2 kom bare 14 mnd etter nr.1, så det var ganske hektisk særlig det første halvåret.

Hvis din eldstemann nå blir 3 så får dere en helt annen situasjon.

Det jeg merket mest var at det plutselig var "så mange" som skulle ha kos og oppmerksomhet. Men det tar ikke lang stund før man skjønner at man ikke er noen dårlig mor fordi om bare den ene sitter på fanget!

Den største forskjellen var kanskje amming. Med nr. 1 kunne man sitte i ro og fred og amme og kose så lenge man ville.

Med nr.2 blir det litt mer stress. Man må hele tiden også forholde seg til det store barnet som selvsagt krever oppmerksomhet. Og min lille snuppe på 14 mnd fant raskt ut at det var en gylden anledning til å undersøke videoen/TV/stereoanlegg osv.

Men alt blir en vane, og man kommer fort inn i rytmen.

[Gjest Mom33]

Hva tenker du på med stress? Man må jo nødvendigvis gjøre endel ekstra ting med 2 barn, og lar man seg lett stresse kan det vel bli litt strevelig vil jeg tro?

Vi har 15 måneder mellom våre, og det har ikke vært stress noen gang. Nå er ikke vi så lett å stresse opp heller, da, det har vel med legning å gjøre.

Vi har hatt rolige unger som har sovet godt om natta veldig fort, det hjelper selvfølgelig på. De har heller aldri revet ned ting fra bord, klatret i bokhyller og slikt, så vi har ikke løpt mye etter dem for å si det slik.

Forøvrig: tror det er veldig lurt å kjenne riktig godt etter om man skal ha mer enn ett barn dersom man er redd for dette med stress. Helt alvorlig, altså, det ligger ikke for alle å ha mer enn ett barn.

[Gjest togli]

Jeg syntes helt klart det var mest travelt å gå fra 0-1 barn enn fra 1-2 barn.... Andremann gled helt naturlig inn i en fiks ferdig barnefamilie :-)

Det eneste som kanskje er litt stress med å ha to, er at de krangler... Samtidig leker de fint sammen også.

[Gjest Sett i gang.]

Stress nok når man fikk en nr2 som aldri sov. Ikke før nå når hun er begynt på skolen har vi kveld + natt her i huset.

Men verdens søteste lille jente er hun likevel, og jeg angrer ikke på at vi fikk 2, men nr3 tar jeg ikke sjansen på. Orker ikke en sånn til, hvor forferdelig den enn høres ut.

Da vi fikk nr.2 ble det utrolig mye mer stress... men det var nok fordi nr.2 var så mye mer urolig en den første.

Eldstemann hadde vært rolig og sovet nesten døgnet rundt de første seks måndedene, mens nr.2 nesten ikke sov i det hele tatt, enten det var dag eller natt. Sånt blir mann sliten av.

Men det har gått seg til, og i dag er de ett og tre år gamle, og leker sammen, og det blir koseligere og koseligere for hver dag! Angrer ikke, men kommer nok til å vente en stund før nr. 3 kommer....

Sørg bare for å ha litt hjelp med eldtstemann, så du slipper å ha dårlig samvittighet for alt du "burde" gjort sammen med han.

Lykke til.

[Mandolaika]

Ja, det var en forferdelig periode de første 6 månedene etter at nr. 2 ble født, av diverse årsaker, sjalusi, ekstremt krevende førstemann, baby som ikke sov, ingen avlastning, lite søvn osv.

Men nå er vi kjempeglade for at vi har fått 2 og kunne ikke tenkt oss bare 1 for noe her i verden.

Så det var verdt det, men gud hvor mange ganger jeg lurte på om jeg skulle legge meg inn på galehus da det sto på som verst. Hodet fungerer rett og slett ikke med altfor lite søvn over lengre tid og jeg var ikke flink til å la husarbeidet seile sin egen sjø og legge meg nedpå.

[Gjest Elextra]

Vi har 2 unger og overgangen var helt grei, MEN når begge er kjempeaktive, eller den ene er syk og trenger mye oppmerksomhet og sånt, så merkes det godt at man ikke alene klarer å dele oppmerksomheten sin godt nok. Man vet ikke hvor utrolig enkelt det er å ha bare en, før man har fått to, og da er det for seint å NYTE hvor enkelt det er å ha bare èn... - neida , det er ikke helt sant, men det er det med å dele oppmerksomheten, ha tid til begge osv. Men vi har hatt kun 2 år mellom våre 2, og den yngste har vært svært alvorlig syk, så det er nok litt spesielt.

Skriver under på dette:

"Man vet ikke hvor utrolig enkelt det er å ha bare en, før man har fått to, og da er det for seint å NYTE hvor enkelt det er å ha bare èn..."

[Gjest Elextra]

Ja.

Veldig enig i det isbe skriver nedenfor - at man skjønner ikke hvor enkelt det med bare én før man har fått nr. to. Det er faktisk noe i uttrykket "én er som ingen, to er som ti".

Vi har to års aldersforskjell, tror det er enklere når man har litt større forskjell. Men barn er jo veldig forskjellige, og noen takler bedre å måtte dele oppmerksomheten enn andre.

[Gjest litchi]

Det kommer jo litt an på hva slags unger du får også, da...

Jeg synes helt klart at det var mest stress å gå fra 0 - 1. Og jeg synes spebarnsperioden fra 0-3 mnd var slitsom med førstemann, enda det var et rolig barn.

For oss har det vært en lettelse å få nr. 2. Nr 1 er mye mer fornøyd nå enn som enebarn, er blitt mye flinkere til å leke med seg selv, og kjeder seg i det hele tatt mye mindre.

Men - så er situasjonen vår spesiell,da. Vi har adoptert nr. 2 - hun kom til oss som 1-åring, og da var førstemann stor jente på 5 år.

Kan tenke meg at den første spebarnsperioden kan bli veldig slitsom når man har en fra før. Men ungene vokser jo fort, da

[Gjest katten kathinka]

Synes det er enklere med 2 enn med 1 jeg da.

Men så var nr 1 mere urolig som baby enn nr 2.

Hadde det vært motsatt ville det kanskje vært mere stress.

[Gjest 3 fox kids]

NEI....

men hadde vi fått nr.1 som nr.2 hadde vi ike hatt 3 unger idag....

de to yngste er rolige eldstemann er "hyper".

Vår familie fungerte best når nr. 3 kom. det er forøvrig 4 år mellom eldst og nr. 2 og så 9 og 5 år ned til nr 3. Tror det har like mye å si på aldersforsjkell og type person enn antall unger jeg da......

Lykke til

[Lillemus]

Neida, når du får nr. 2 har du jo lassevis med erfaring å bygge på.

Vår førstemann var slitsom fordi han var hjertebarn med alt det medførte av sykehus, undersøkelser, operasjoner og medisinering. Da nr. 2 kom og var frisk som en fisk så var det liksom "ingenting"! ) Bortsett fra at hun hadde kollik da...

Nå er de 5 og straks 7 år gamle og perlevenner!

[Mandolaika]

Neida, når du får nr. 2 har du jo lassevis med erfaring å bygge på.

Vår førstemann var slitsom fordi han var hjertebarn med alt det medførte av sykehus, undersøkelser, operasjoner og medisinering. Da nr. 2 kom og var frisk som en fisk så var det liksom "ingenting"! ) Bortsett fra at hun hadde kollik da...

Nå er de 5 og straks 7 år gamle og perlevenner!

Så bra, det er ikke lenge siden du fortalte at de klorte, sparket og slo hverandre? Ikke for å ta fra deg gleden altså!

[PieLill]

Jeg syntes interessekonflikten var det tyngste. Det at jeg måtte sette den midlertidig til side for den andres skyld.

Etter hvert får man rutine...

;-)

[Lillemus]

Så bra, det er ikke lenge siden du fortalte at de klorte, sparket og slo hverandre? Ikke for å ta fra deg gleden altså!

Jepp - skjønner ikke hva som har skjedd i sommer! ) Nå har de vært perlevenner en lang periode, koser og klemmer og er sååå gode venner atte!