Var det mye stress å gå fra 1 til 2 unger?

[skygge]

Godt å høre at tre unger ikke har tatt livet av deg... Prøver nå på nr. 3.

Neida, alt blir en rutine. Men så er de ikke så ville som man ser i nanny hjelpen

Merker stor forskjell nå som lillegutt sover igjennom natta

Hehe, fik faktisk en kommentar for ikke så lenge siden når jeg var i butikken med alle tre med meg : "Jøss, går det an å ta med seg tre barn i butikken uten at det blir krig"

[Gjest GA]

Det var større overgang fra 0-1 barn enn fra 1-2 barn.

Med 2'ern er ikke alt nytt, og man slapper mer av og vet at det antagelig går bra. Også har man 1'ern å ta hensyn til, så babyen må jo bare vente litt innimellom.

Eneste jeg syntes var vanskelig, var å amme og lese bok på senga for ham på 2 1/2 samtidig. (når jeg var aleine hjemme med ungene)

Nå er det vanskeligste å være rettferdig, og å megle når de er i tottene på hverandre.

Det veies opp 1000 ganger når jeg ser hvor mye glede de har av hverandre, og når jeg ser storebror tar ansvar for lillesøster og f.eks trøster henne hvis hun slår seg og jeg ikke er i nærheten...

[smekka]

Foreløpig: mye greiere!! Nesten ikke stress i det hele tatt -i motsetning til da den 1. kom.

[Mandolaika]

Jepp - skjønner ikke hva som har skjedd i sommer! ) Nå har de vært perlevenner en lang periode, koser og klemmer og er sååå gode venner atte!

Åh, det er så deilig når det ikke er full krig!

[Jentene2]

Overgangen var mye større fra 0-1, enn når lillesøster kom. Helt plutselig var det et lite menneske til å forholde seg til.

Synes egentlig det gikk utrolig bra når lillesøster kom. Naturlig nok var det litt sjalusi fra storesøster, men ikke noe ille og det gikk fort over når hun såg at vi var der for henne også. Passet på å bruke mye tid på henne når minste sov.

Ser også at ungene våre leker veldig greit uten oss fordi de har hverandre. Så ser jeg den enorme gleden og kjærligheten som er mellom de to og tenker på følelsene jeg har for mine søsken.

Hvis dere nå tenker på å skaffe et barn til - gjør det. Ikke tenk på at det blir så slitsomt. Visst er det ikke alltid enkelt, men alt det positive veier virkelig opp for det til tider tunge.

[grot]

Det kommer jo litt an på hva slags unger du får også, da...

Jeg synes helt klart at det var mest stress å gå fra 0 - 1. Og jeg synes spebarnsperioden fra 0-3 mnd var slitsom med førstemann, enda det var et rolig barn.

For oss har det vært en lettelse å få nr. 2. Nr 1 er mye mer fornøyd nå enn som enebarn, er blitt mye flinkere til å leke med seg selv, og kjeder seg i det hele tatt mye mindre.

Men - så er situasjonen vår spesiell,da. Vi har adoptert nr. 2 - hun kom til oss som 1-åring, og da var førstemann stor jente på 5 år.

Kan tenke meg at den første spebarnsperioden kan bli veldig slitsom når man har en fra før. Men ungene vokser jo fort, da

Jeg synes også at overgangen fra 1 til 2 barn var mye lettere enn jeg fryktet i forkant. Vår storebror var tre da lillemann kom. Storebror har alltid vært full av fart og en veldig rastløs type, men også typen som leker godt alene. Følte at han krevde oss hele tiden så lenge han var alene. Siden jeg ikke hadde opplevd baby-stadiet med storebror som er adoptert (kom hit da han var 17 mnd) så var dette noe som jeg gruet veldig for med lillebror (som er egenfødt). Men så kom altså lillebror og gjorde alle spådommer til skamme. Han var en drøm av en baby som sov hele natta og alltid var blid og fornøyd. Har aldri vært nødt til å gå med lillebror på armen for å roe han osv, og dermed har vi heller aldri opplevd noe sjalusi her i heimen. Storebror fikk redusert barnehageplass dette året som jeg er hjemme med lillemann og synes at jeg nå har mye mere tid sammen med han enn vi hadde før. Han har også blitt mye mer fornøyd de periodene hvor han ikke kan få full oppmerksomhet, fordi dette er noe han stadig opplever og bare må forholde seg til..

Frykter vel heller at overgangen fra 2 til 3 vil bli stor jeg da.. Da har vi plutselig ikke en voksen pr barn lenger og det kan jo merkes i noen sammenhenger om alle tre skulle bli lite samarbeidsvillige på samme tidspunktet, hi hi...