Langt innlegg om startproblemer med spørsmål

[Luise]

Jeg fikk en frisk og fin liten jente på fødeavdelingen på Haukeland om ettermiddagen onsdag 14.02. - ved fødsel 3250 g og 48 cm. Hun er mitt første barn.

Pga vannavgang uten rier og fødsel som ble startet med kur (forøvrig en flott opplevelse som tok bare 6 timer fra drypp ble satt inn til jenta var ute og foregikk uten bedøvelse) - så kunne jeg ikke føde på Storken som ønsket. En viktig grunn for meg til å føde på Storken var mulighet for familierom - det var svært viktig for meg å kunne ha faren hos meg etter fødselen. I utgangspunktet ble det sagt at vi kunne komme tilbake til Storken etter fødsel - hvis det var plass - men denne uke har visstnok vært føderekord på Haukeland - så ingen plass fantes. Pga vannavgangen fikk jeg heller ikke flytte til pasienthotellet første natten. Så 4 1/2 time etter fødselen ble mannen min hevet ut - og jeg og den lille overlatt til oss selv - på et fullt 4-mannsrom - og med en telefon som ikke virket slik at mannen min ikke fikk ringt inn, neste visitt-tid 17-20 dagen etter og telekortet var brukt opp. STOR nedtur. Den lille hadde fått ligge på magen etter fødsel og også fått i seg noe råmelk. Men så startet problemene. Barnet virket (og virker) svært rolig og fornøyd - og sover svært tungt når hun sover. Jeg ble veiledet i amming, men fant ingen stilling som var behagelig, jenta sugde dårlig osv. Diverse jordmødre grabbet tak i brystet og presset det inn i munnen på barnet - i en del av tilfellene gjorde det vondt - men jeg visste ikke nok til å protestere - og det var liten suksess. Mye av dagen lå jeg og gråt pga at jeg ikke fikk tak i mannen min, som forøvrig var hjemme og gjorde en fantastisk innsats for å få huset klart til å ta meg hjem samme dag - hun var født 10 dager før termin. Men pga at amming ikke var kommet i gang ble jeg frarådet av alle å reise hjem - og nå var selvtilliten min tilstrekkelig lav til at jeg hørte på dem. Jeg visste at mannen min var den beste omsorgsperson jeg kunne ha for meg og barnet - men trodde på at jeg trengte hjelp av andre for å komme igang med amming. Pga tegn til gulsott fikk barnet etter tillatelse fra meg noe kokt vann fra kopp om kvelden da hun var drøyt et døgn. Jeg var svært stresset av alt som skjedde på barselavdelingen og visste at jeg måtte ut derfra - så som et kompromiss ble barn, far og jeg overført til barselhotellet.

Der fikk vi ihvertfall litt mer ro, men det var fortsatt ikke mitt trygge hjem med god seng og muligheter til å følge egne behov mhp spisetider og andre rutiner. Jeg ble rådet av jordmor der til å vekke barnet hver tredje time for amming - og første natt prøvde vi etter beste evne - med vekkeklokke osv. Men først tok det nesten en time å få vekket henne, deretter minst en time for å få henne til å suge noe særlig. I løpet av 3 netter hadde jeg nå ikke sovet mer enn en time sammenhengende en eneste gang. I ettertid har jeg skjønt at utdrivningsrefleksen min ble fullstendig borte av alt dette - så det var neppe særlig mye melk å hente. Neste jordmor prøvde å løse problemet ved å plassere en tåtesmukk på brystet - det "hjalp" ihvertfall slik at hun sugde litt. Men ved vektmåling etter 2 1/2 døgn hadde hun gått ned hele 450 g (jeg lurer fortsatt på om den vekta var feil - kan ikke skjønne at dette er mulig siden det er så vanlig å ha lite melk de 3 første døgnene). Hun fikk derfor tillegg en gang av kopp og vi reiste hjem (nærmet oss nå 3 døgns alder). Vel hjemme gråt jeg, og gråt og var fra meg av bekymring - og leste Gro Nylander's bok (som jeg også hadde lest i graviditeten og likte, men selvsagt ikke husket alt fra)) Sakte men sikkert fikk jeg bekreftet at en god del av det som ble lært meg og gjort mot meg av ekspertene hadde vært direkte feil - noe som stemte svært bra med mine egne innstinkter - og sakte men sikkert gjenvant jeg litt selvtillit. Ved hjelp av en fantastisk far som fant mat, byttet bleier, støttet med puter, spilte rolig musikk på stereo, holdt brystet, posisjonerte barn, hjalp til med håndmelking osv. fikk jeg omsider barnet til å ta det ene brystet godt - og hun har nå i løpet av ca. 20 timer suget noe slik som 6 ganger fra dette brystet, mellom 15 og 45 min per gang - men selv om jeg vet det kommer noe melk er jeg svært usikker på mengden hun får i seg - det kommer jo en del dråper ved melking, men det er langt fra brystspreng her, ja. Det andre brystet nekter hun å ta, til tross for at jeg melker slik at det drypper før jeg tilbyr og prøver å være tolmodig - prøver gjerne i minst 10 minutter før jeg går over til det andre brystet. Jeg stimulerer også jevnlig i opp til 30 min med håndmelking og har også prøvd hånddrevet pumpe. Fikk pumpet ut noen få ml - og ga dette med kopp blandet med ca. 20 ml kokt vann fra kopp etter amming på det andre brystet. Hun fikk også tilsvarende mengde kokt vann en gang før etter amming da jeg er redd for uttørking. Hun virker ikke sløv, ser seg rolig og nyskjerring rundt når hun er våken, er lett å roe, til søvn eller til rolig våkenhet - og har bæsjet 2-3 ganger siste døgn - ikke bek. Vet ikke hvor mye hun tisser pga at bleiene suger så godt og vi skifter relativt ofte - gjerne for å få henne litt mer våken til amming - kjøler henne også litt ned.

Så spørsmålet er om det er noe annet jeg bør gjøre, evt. noe jeg ikke bør gjøre, før hun skal til vektkontroll tirsdag (da 6 døgn gammel).

Samtidig en stor takk til Gro Nylander for å ha lært meg om utdrivningsrefleks (som jeg kan føle nå) og håndmelking - skulle ønske noen hadde nevnt dette på barsel i steden for å herse og mase med meg og barnet.

[krimmi]

Kjenner meg godt igjen fra min egen barselstid. På sykehuset følte jeg meg helt overkjørt; pleierne reiv og sleit i puppen min. Gutten min var veldig rolig etter fødselen, og sov mye. Dette var jo også galt, de mente han fikk altfor lite melk. Jeg klarte jo ikke å presse ut noe av brystet selv, så de ga ham tillegg fra kopp. Så ble jeg tvunget til å prøve en pumpe, for å se om jeg hadde noe melk. Og det kom jo ut litt, skal si pleieren ble paff. Jeg følte meg dårlig behandlet der, kan ikke si selvtilliten var på topp. Reiste hjem så fort jeg kunne.

Hjemme slet jeg med amminga en god stund, vurderte å gi opp flere ganger. Barnet mitt ville også ta bare det ene brystet. Jeg lånte en elektrisk pumpe og pumpet dette, mens han bare drakk av det andre. Gav han melka på flaske, hadde ingen betenkeligheter med dette ettersom han sugde godt av det andre brystet. Etter en stund prøvde jeg den upopulære puppen igjen, og etterhvert tok han det også, selv om det aldri ble hans favoritt.

Har også hørt om flere som har ammet av bare ett bryst, og det ga meg litt oppmuntring da jeg slet mest. Skjønner godt hvordan du har det. Synes det høres ut som at det begynner å gå bedre for deg, siden hun har spist så bra av den ene puppen. Vil anbefale deg å prøve pumpe-metoden, så får du ihvertfall holdt produksjonen oppe.

Tilslutt kan jeg jo nevne at jeg faktisk ammet i nesten 16 mnd. Etter de første startvanskene er jeg glad jeg ikke ga opp. Husker ikke hvor mange uker det tok, men etterhvert forsvant stresset og ammingen ble en kosestund for oss begge.

Skal føde om et par mnd, og denne gangen skal jeg følge mine egne følelser, fremfor det jeg får høre på sykehuset.

[krimmi]

Kjenner meg godt igjen fra min egen barselstid. På sykehuset følte jeg meg helt overkjørt; pleierne reiv og sleit i puppen min. Gutten min var veldig rolig etter fødselen, og sov mye. Dette var jo også galt, de mente han fikk altfor lite melk. Jeg klarte jo ikke å presse ut noe av brystet selv, så de ga ham tillegg fra kopp. Så ble jeg tvunget til å prøve en pumpe, for å se om jeg hadde noe melk. Og det kom jo ut litt, skal si pleieren ble paff. Jeg følte meg dårlig behandlet der, kan ikke si selvtilliten var på topp. Reiste hjem så fort jeg kunne.

Hjemme slet jeg med amminga en god stund, vurderte å gi opp flere ganger. Barnet mitt ville også ta bare det ene brystet. Jeg lånte en elektrisk pumpe og pumpet dette, mens han bare drakk av det andre. Gav han melka på flaske, hadde ingen betenkeligheter med dette ettersom han sugde godt av det andre brystet. Etter en stund prøvde jeg den upopulære puppen igjen, og etterhvert tok han det også, selv om det aldri ble hans favoritt.

Har også hørt om flere som har ammet av bare ett bryst, og det ga meg litt oppmuntring da jeg slet mest. Skjønner godt hvordan du har det. Synes det høres ut som at det begynner å gå bedre for deg, siden hun har spist så bra av den ene puppen. Vil anbefale deg å prøve pumpe-metoden, så får du ihvertfall holdt produksjonen oppe.

Tilslutt kan jeg jo nevne at jeg faktisk ammet i nesten 16 mnd. Etter de første startvanskene er jeg glad jeg ikke ga opp. Husker ikke hvor mange uker det tok, men etterhvert forsvant stresset og ammingen ble en kosestund for oss begge.

Skal føde om et par mnd, og denne gangen skal jeg følge mine egne følelser, fremfor det jeg får høre på sykehuset.

Vet ikke om det er nødvendig å gi henne vann i tillegg. Du kan ikke sammenligne mengden med melk du får ut med håndmelking med det som barnet klarer å suge i seg. Hvis hun virker fornøyd skulle man tro at hun får nok melk.

Gratulerer med barnet, forresten:-) Håper det går bra for dere!

[Gjest Valnøtt]

Så kjempefint at du har evnen til å se forbi "ekspertene" og få det til på egen hånd på den måten som er riktig for deg!

Sitter her og skulle ønske jeg hadde vært mer som deg da jeg fikk førstemann! Vel, nå er andremann i anmarsj når som helst, og denne gangen vet jeg også bedre.

Det er hardt rett etter første fødselen. Og det er overraskende mange som jobber på barselavdelinger som ikke skjønner så mye av hvordan man har det rett etter fødselen dessverre. Men det er vikig å holde så hardt man kan på selvtilliten og egen kunnskap. Det er du som skal få det til, og det er mange veier i mål i dette gamet her.

Med den innsatsen dere har gjort for barnet deres etter at dere kom hjem, er første slag vunnet. Nyt følelsen, og gratulerer så mye igjen!

[Gjest Maliv]

Heisann!

Gratulerer med jenta.

Jeg hadde også masse problemer i starten. Historien er veldig lik din, med 4mannsrom, Pappa som måtte reise hjem og masse draging og sliting i puppen.

Jeg leste heldigvis boka "Mamma for første gang", regner med at det er den du har lest? Den hjalp meg mye.

Jeg hadde et barn som tok puppen grådig, tok et sug,slapp puppen, hylte i raseri og nektet å prøve igjen. Pappaen holdt puppen og barnet og jeg satt og gråt. Du skulle ha sett oss!!! Det verste var at jeg hadde sett for meg at ammingen skulle være koselig og rolig, og så endte det opp med svette og tårer hver eneste gang.

MEN! i går hadde jeg ammet i 15 uker, og nå er nesten alle startproblemene glemt. For oss tok det 4 uker før vi var helt stø på det, men det kom seg fort.

Kan jeg gi deg et par råd?

Ikke gi vann, nå i begynnelsen trenger du å få opp melkeproduksjonen, og vann kan gi barnet en falsk metthetsfølelse + dekke sugebehovet hennes. Legger du henne til brystet hver tredje time vil hun ikke tørke ut til tirsdag.

Jeg fikk ikke melkespreng før det var gått noen uker, og da jeg spurte min mor sa hun det samme, så jeg tror det er vanlig.

Legg barnet til det minst populære brystet først, når hun er mest sulten. Det er bedre at barnet suger av brystet enn at du pumper, barnet klarer å få ut mye mer.Å få barnet til å ta et "upopulært" bryst kan ta veldig mye tålmodighet.

Husk at de fleste barn klarer å tømme et bryst på ti minutter. Da jeg fikk eksem på brystvortene fikk jeg beskjed om å ikke la barnet suge mer enn 15 min. på hvert bryst, hver tredje time. Det er selvfølgelig best å ikke bry seg om klokken, men dette fikk meg over kneiken.

OG HUSK: Om to måneder er du ekspert på dette :-)

Det høres ut som om du er innstilt på å få det til, og det er det aller viktigste tror jeg.

Lykke til!!!

[Luise]

Heisann!

Gratulerer med jenta.

Jeg hadde også masse problemer i starten. Historien er veldig lik din, med 4mannsrom, Pappa som måtte reise hjem og masse draging og sliting i puppen.

Jeg leste heldigvis boka "Mamma for første gang", regner med at det er den du har lest? Den hjalp meg mye.

Jeg hadde et barn som tok puppen grådig, tok et sug,slapp puppen, hylte i raseri og nektet å prøve igjen. Pappaen holdt puppen og barnet og jeg satt og gråt. Du skulle ha sett oss!!! Det verste var at jeg hadde sett for meg at ammingen skulle være koselig og rolig, og så endte det opp med svette og tårer hver eneste gang.

MEN! i går hadde jeg ammet i 15 uker, og nå er nesten alle startproblemene glemt. For oss tok det 4 uker før vi var helt stø på det, men det kom seg fort.

Kan jeg gi deg et par råd?

Ikke gi vann, nå i begynnelsen trenger du å få opp melkeproduksjonen, og vann kan gi barnet en falsk metthetsfølelse + dekke sugebehovet hennes. Legger du henne til brystet hver tredje time vil hun ikke tørke ut til tirsdag.

Jeg fikk ikke melkespreng før det var gått noen uker, og da jeg spurte min mor sa hun det samme, så jeg tror det er vanlig.

Legg barnet til det minst populære brystet først, når hun er mest sulten. Det er bedre at barnet suger av brystet enn at du pumper, barnet klarer å få ut mye mer.Å få barnet til å ta et "upopulært" bryst kan ta veldig mye tålmodighet.

Husk at de fleste barn klarer å tømme et bryst på ti minutter. Da jeg fikk eksem på brystvortene fikk jeg beskjed om å ikke la barnet suge mer enn 15 min. på hvert bryst, hver tredje time. Det er selvfølgelig best å ikke bry seg om klokken, men dette fikk meg over kneiken.

OG HUSK: Om to måneder er du ekspert på dette :-)

Det høres ut som om du er innstilt på å få det til, og det er det aller viktigste tror jeg.

Lykke til!!!

Godt å høre at jeg ikke er alene - og at det er håp.

Det er "Mamma for første gang" jeg har lest ja, og det er nok takket være den at jeg i det hele tatt er i stand til å gjøre noe annet enn å gråte i dag.

Men som dere ser av innlegget "startproblemer 2", problemene er absolutt ikke over - ikke lett å få opp noen produksjon med et uinterresert barn, og motivasjonen for å tenke og jobbe med amming 24 timer a 60 minutter per døgn begynner å bli noe sviktende. Og jeg hadde virkelig gledet meg til å amme.

[Anette Huitfeldt, jordmor]

Kjære Luise. Først vil jeg gratulere dere med babyen. Jeg skjønner du har hatt en tøff start men at det nå begynner å gå seg til. En god indikasjon på at hun får i seg nok er å se på antall våte bleier og avføringshyppighet. 2-5 avføringer pr 24 timer og 6-8 våte bleier er ofte tegn på at barnet får i seg nok melk. 8-12 amminger pr 24 timer på det nåværende tidspunkt er normalt, men her finnes det individuelle variasjoner. Det kan tyde på at piken din nå begynner å få flere avf. og suger bra, i hvert fall på et bryst, så det lover bra. Kokt vann gir ingen næring og kan med fordel kuttes ut. Husk at når du kommer til vektkontroll i morgen skal man regne vektøkning i forhold til laveste vekt og ikke fødselsvekt. Vektøkning mellom 120-230 gram pr uke er normalt. Du har gjort en kjempeinnsats. Lykke til videre.