Avlastning og mangel på sådan

[Gjest marea]

Leser titt og ofte i aviser og blader at antall skilsmisser øker i motsetning til i "gamle" dager. Det kan ha mange årsaker, før i verden så holdt en sammen - skammelig å bli skilt. Er det så enkelt nå om dagen, eller? Har hatt diskusjon med noen av den litt eldre garde. Tror at det i høy grad har sammenheng med at mange har flyttet bort fra hjemstedet sitt og mangler nettverk av tanter, onkler, besteforeldre osv. Selv har vi ikke noen som kan avlaste oss. Bor i by, gamle og syke besteforeldre. Søsken som er godt voksne og opptatt av å realisere seg selv. Tilbyr seg aldri å passe barnet, eller tar et hint. I løpet av 2,5 år har vi ikke hatt en eneste natt avlastning. Kun barnevakt 2 ganger pr. år i gjennomsnitt av ei tenåringsjente. Klart dette sliter veldig, aldri kunne være alene som par. Får til svar at "vi hadde aldri avlastning selv heller" fra en av min manns søstre - har voksne barn i dag. Ergo så fortjener vi det ikke heller. Selvsagt har vi valgt å få barn selv, det er ikke det. Hadde bare vært så godt med en kveld for seg selv. Kan selvsagt passe venners barn, men de har familie som stiller opp for seg - så de har ikke det samme behovet som vi for å få avlastning. Er det mange av dere der ute som er i samme situasjon som oss?

[Gjest kjærestene]

Jeg vil legge til litt mer jeg når det gjelder at skilsmissestatistikken øker.

Det var jo flere hjemmeværende tidligere, mor gikk som relgel hjemme for å holde ting iorden. Ikke sånn stresshverdag som vi har idag.

Tilbake til det du egentlig spurte om, vi har heldigvis to sett besteforeldre i nærheten. Det er bare så godt å kunne "overlate" barna sånn innimellom, det gjør så godt for oss voksne å få litt tid til bare å være oss to, være kjærester og ikke bare mamma og pappa.

[Gjest en som heller ikke har avlastning]

Skal vi se... på 4,5 år har vi hatt barnevakt nøyaktig... null ganger. Barna våre har overnattet borte nøyaktig like mange ganger. Altså null.

Dette er et litt mangesidig tema. På den ene siden - jo, jeg skulle ønske at vi hadde mer familie i nærheten som kunne utgjøre et nettverk, som kunne ha ungene på besøk eller stille som barnevakter en gang i blant.

På den andre siden - vi HAR familie i nærheten som vi velger ikke å benytte oss av, fordi vi ikke føler oss komfortable med å la barna være hos dem uten at vi er tilstede.

På den tredje siden - våre barn er vårt ansvar. Vi var hjemme på heltid med dem i totalt 3 år sammenhengende (to barn, knapt 1,5 års aldersforskjell). På 3 år hadde minst en av oss en eller begge ungene til enhver tid.

På den fjerde siden - tiden mellom barnehage og leggetid er knapp, og den tiden med barna mine er jeg ikke uten videre villig til å dele med andre!

Hva dette har å si for skilsmisser er jeg ikke så sikker på. Jeg tror at foreldrenes forventninger i så måte er langt viktigere enn de faktiske forhold. Med det mener jeg at hvis man får barn og forventer at familien skal stille opp og nærmest slåss om å få ha barna i helger, på besøk og på overnatting - og det ikke blir en realitet, ja, da sliter det på forholdet. Hvis man TRENGER å ha barnevakt og sende ungene vekk i helger for å beholde forholdet til hverandre.

Men hvis utgangspunktet er at vi klarer oss selv, så er det mye enklere. Hvis man da må klare seg selv så er det som forventet. Hvis man får støtte og avlastning så er det en bonus.

Så hvis jeg skal være riktig dristig så vil jeg påstå at det er holdningene til dagens foreldregenerasjon som er problemet. Man forventer at "alle andre" skal stille opp og ta i et tak, at "alle andre" skal slippe alt de har for å hjelpe til, eller at de skal ha samme glødende interesse for barna som en selv har.

Jeg tror det er noe som ligger i bevisstheten til hele vår generasjon. Vi er vant med å få ting uten for mye strev. Vi er vant med at andre hjelper og ordner opp. Vi forventer å være i begivenhetenes sentrum.

Egentlig tror jeg mange av oss har godt av å gå i oss selv, rett og slett. Før vi selv fikk barn, hvor opptatt var vi egentlig av familie / slekt / venners barn? Hvor interessert var vi egentlig i å ha 2 år gamle nieser på besøk?

Jeg tror vi er en generasjon av egoister. Vi skal realisere oss selv på alle måter, vi skal prioritere oss selv, nyte livet, gjøre som vi vil. Og når vi får barn så skal alle stille opp og gi oss avlastning.

For en del fungerer det greit, fordi de har familie som stiller opp og alt det der, men for mange av oss så handler det om å klare seg selv. Og det bør man i grunnen kunne, når man har valgt å få barn.

Og det mener

[PieLill]

Jeg vil legge til litt mer jeg når det gjelder at skilsmissestatistikken øker.

Det var jo flere hjemmeværende tidligere, mor gikk som relgel hjemme for å holde ting iorden. Ikke sånn stresshverdag som vi har idag.

Tilbake til det du egentlig spurte om, vi har heldigvis to sett besteforeldre i nærheten. Det er bare så godt å kunne "overlate" barna sånn innimellom, det gjør så godt for oss voksne å få litt tid til bare å være oss to, være kjærester og ikke bare mamma og pappa.

Jeg tror nok det var litt mer å henge fingrene i for de hjemmeværende mødrene for noen år siden.

Ingen oppvaskmaskin. Lage all maten fra grunnen. Kjøpe en halv gris, sau eller okse. Sy kjøttrull, lage sylte, Plukke bær, lage syltetøy. Bake brød. Et grønnsaksland i hagen. Sy klær.

Tror nok ikke at svaret ligger der.

[kizmiaz]

Ja, samme her. Betalt barnevakt synes jeg kan bli dyrt.

Men sier til meg selv at når vi har gått inn for å få tre barn på rappen med åpne øyne begge to, får vi bare ha det så godt:-)

[calendula]

Begge våre foreldre bor i utlandet og vi ser dem maks et par uker i året. Her hvor vi bor (på bygda) har "alle" stor familie og nettverk. Ingen av mine venner trenger en sånn gjensidig barnepass ordning.

Men, vi klarer oss fint.

Vi har valgt å bosette oss i et annet land og må ta de fordelene og ulempene det bærer med seg. Det er litt leit at ungene ikke får så mye kontakt med familien og at vi bor langt fra våre foreldre som begynner å bli gamle.

På den andre siden kan ungene vokse opp i et samfunn hvor vi (ennå) ikke trenger å være livredd for overgrep eller værre, bare vi slipper ungene ut av synet.

[asterix]

"I løpet av 2,5 år har vi ikke hatt en eneste natt avlastning."

Ser du på det som lenge? *ler* For vår del har vi ikke hatt det på de over 14 årene vi har hatt barn. Men vi er ikke i noen ekteskapskrise av den grunn. ;-)

Har ikke den helt store troen på at det er mangelen på avlastning i våre dager har særlig innvirkning på skilsmissestatistikken.

Tror nok heller at svært mange i våre dager ser for mange såpeoperaer etc og derfor har altfor urealistiske forventninger både til hvordan kjærligheten skal arte seg og hvordan man løser problemer og konflikter...

[MHC]

Ja. Vi har riktinok besteforeldre på begge sider som stiller opp innimellom, men på 6 1/2 år har vi hatt 3 helger alene + ca. 15- 20 overnattinger. De fleste har vært i forbindelse med bryllup til venner eller store arrangementer i forbindelse med min jobb. Synes ikke det har vært lett å få avlastning i det daglige hvis min mann er på reise, sånn som når to skal på turn og tredjemann er for liten til å være med (og for stor til å sitte i ro i vogn). Eller det er et foreldremøte på kveldstid osv. Siden det har vært så veldig mange ganger jeg har ringt å spurt og det ikke har passet, så gruer jeg meg til å gjøre det. Føler det som en stor belastning å spørre. Dermed blir det til at alle planlegger reiser osv. etter kalenderen for at det hele skal gå i hop.

Har tenkt på det, hvis vi hadde skilt oss og vi hadde valgt 50/50 fordeling av barna noe som hadde vært det eneste naturlige, så hadde jeg hatt en hel uke FRI!!!! Men, det frister alikavel ikke....

[Dorthe]

Ja. Vi har riktinok besteforeldre på begge sider som stiller opp innimellom, men på 6 1/2 år har vi hatt 3 helger alene + ca. 15- 20 overnattinger. De fleste har vært i forbindelse med bryllup til venner eller store arrangementer i forbindelse med min jobb. Synes ikke det har vært lett å få avlastning i det daglige hvis min mann er på reise, sånn som når to skal på turn og tredjemann er for liten til å være med (og for stor til å sitte i ro i vogn). Eller det er et foreldremøte på kveldstid osv. Siden det har vært så veldig mange ganger jeg har ringt å spurt og det ikke har passet, så gruer jeg meg til å gjøre det. Føler det som en stor belastning å spørre. Dermed blir det til at alle planlegger reiser osv. etter kalenderen for at det hele skal gå i hop.

Har tenkt på det, hvis vi hadde skilt oss og vi hadde valgt 50/50 fordeling av barna noe som hadde vært det eneste naturlige, så hadde jeg hatt en hel uke FRI!!!! Men, det frister alikavel ikke....

Hvis du hadde skilt deg, kunne du risikert å sitte med omsorgen alene, en mann som forsvant og du ville sittet med ansvaret 24 timer i døgnet, år ut og år inn, uten noe avlastning overhode.

[waxo]

"I løpet av 2,5 år har vi ikke hatt en eneste natt avlastning."

Ser du på det som lenge? *ler* For vår del har vi ikke hatt det på de over 14 årene vi har hatt barn. Men vi er ikke i noen ekteskapskrise av den grunn. ;-)

Har ikke den helt store troen på at det er mangelen på avlastning i våre dager har særlig innvirkning på skilsmissestatistikken.

Tror nok heller at svært mange i våre dager ser for mange såpeoperaer etc og derfor har altfor urealistiske forventninger både til hvordan kjærligheten skal arte seg og hvordan man løser problemer og konflikter...

Klapper for det siste avsnittet ditt!

Fikk faktisk en hel helg med barnevakt av bikkja!!! til mora mi til jul, men har ikke riktig funnet tid til å bruke den :-)

9 mnd siden det, håper den ikke går ut på dato.

[jonia]

Jeg tror nok det var litt mer å henge fingrene i for de hjemmeværende mødrene for noen år siden.

Ingen oppvaskmaskin. Lage all maten fra grunnen. Kjøpe en halv gris, sau eller okse. Sy kjøttrull, lage sylte, Plukke bær, lage syltetøy. Bake brød. Et grønnsaksland i hagen. Sy klær.

Tror nok ikke at svaret ligger der.

Jeg skulle gjerne hatt en hjemmeværende kone, som stod klar med rent hus og middag når jeg kommer hjem fra jobb.

Det kunne nok mannen min også tenkt seg...........

[PieLill]

Jeg skulle gjerne hatt en hjemmeværende kone, som stod klar med rent hus og middag når jeg kommer hjem fra jobb.

Det kunne nok mannen min også tenkt seg...........

Ja, hvem skulle ikke det.

Men færre vil være det.

En for stressete jobb?

mvh

[mamma til ni]

Det er godt å kunne få avlastning når man treng det. Eg er heldig som har fleire søsken i nærheten, og vi avlaster kvarandre.

Nå er mine eldste så store at dei passer dei minste (mot betaling )

Vi har unngått å bruke våre foreldre, for dei blir lett stressa av barnepass.

Desverre bor barnebarnet mitt for langt unna til å avlaste dei, men tanta har flytta dit

[laban]

Ja, hvem skulle ikke det.

Men færre vil være det.

En for stressete jobb?

mvh

Og veldig dårlig betalt.

[PieLill]

Hvis du hadde skilt deg, kunne du risikert å sitte med omsorgen alene, en mann som forsvant og du ville sittet med ansvaret 24 timer i døgnet, år ut og år inn, uten noe avlastning overhode.

Så sant.

[jonia]

Og veldig dårlig betalt.

Dårlig betalt

Lite verdsatt

Sett litt ned på av "andre"

Gir lite pensjonspoeng

Lite utviklende?

Lite utfordrende???

Får ikke brukt utdannelsen

Får ikke betalt studielånet.....

Får ikke betalt huslånet

Får ikke bidratt økonomisk

Tradisjonelle kjønnsrollemønstre

Frustrerte fruer?