Mor og far...?

[damedame]

Det er noe jeg ikke forstår.

Hvis argumentet mot at homofile skal få adoptere barn, fordi barnet trenger en mor og en far - hvordan kan da enslige få lov til å adoptere?

[Gjest myrstripemora]

Barna må ikke nødvendigvis ha en mor og en far, men ikke to mødre eller to fedre.

[bjonde]

Kanskje det er håp for at en enslig finner en partner av motsatt kjønn. En homofil vil vel kanskje aldri det? Ikke vet jeg...:-))

[damedame]

Barna må ikke nødvendigvis ha en mor og en far, men ikke to mødre eller to fedre.

Cluet er at det ikke er det som er argumentet.

[Katt-ja]

Du forstår det nok. At argumentet er litt vikariende

Hvis de kom med det "riktige" argumentet (altså det de virkelig mente), ville de få for mye pepper.

Jeg selv er ikke helt sikker på hva jeg mener, jeg. Selvsagt er homofile (som faktisk ønsker å adoptere) like gode omsorgspersoner.

Men vil ungene ha lettere for å bli mobbet? Selvsagt ikke hvis det var vanlig med homofile foreldre. Men hvordan få til det, hvis ikke noen skal gjøre det mens det er relativt uvanlig. Høna og egget - på en måte...

[damedame]

Du forstår det nok. At argumentet er litt vikariende

Hvis de kom med det "riktige" argumentet (altså det de virkelig mente), ville de få for mye pepper.

Jeg selv er ikke helt sikker på hva jeg mener, jeg. Selvsagt er homofile (som faktisk ønsker å adoptere) like gode omsorgspersoner.

Men vil ungene ha lettere for å bli mobbet? Selvsagt ikke hvis det var vanlig med homofile foreldre. Men hvordan få til det, hvis ikke noen skal gjøre det mens det er relativt uvanlig. Høna og egget - på en måte...

Jo, du har rett. Jeg vet, og jeg vet at det er et vikarierende argument.

-

"Men vil ungene ha lettere for å bli mobbet?"

Nei, alle undersøkelser viser at barn av homofile er like lite mobbet og like mye mobbet som alle andre barn.

Det beste ved den forskingen er at all forskningen er ny av dato.

Deres psykiske helse er som barn i familier med en mor og en far.

[Katt-ja]

Jo, du har rett. Jeg vet, og jeg vet at det er et vikarierende argument.

-

"Men vil ungene ha lettere for å bli mobbet?"

Nei, alle undersøkelser viser at barn av homofile er like lite mobbet og like mye mobbet som alle andre barn.

Det beste ved den forskingen er at all forskningen er ny av dato.

Deres psykiske helse er som barn i familier med en mor og en far.

Det er jo i så fall veldig bra Men veldig overraskende, er du ikke enig i det? Skulle tro at det virkelig var noe å "ta tak i" for mobberne?

[damedame]

Det er jo i så fall veldig bra Men veldig overraskende, er du ikke enig i det? Skulle tro at det virkelig var noe å "ta tak i" for mobberne?

Tja, jeg vet ikke.

Barn er jo mer open-minded enn voksne, som allerede har fått formet sin verden ("mann + dame = sant) fra barnsben av.

Dog i 13-års alder, kan barna bli litt trangsynte igjen, pga egen usikkerhet. Identitettskapningen i puberteten.

[damedame]

Tja, jeg vet ikke.

Barn er jo mer open-minded enn voksne, som allerede har fått formet sin verden ("mann + dame = sant) fra barnsben av.

Dog i 13-års alder, kan barna bli litt trangsynte igjen, pga egen usikkerhet. Identitettskapningen i puberteten.

Minus "igjen" i siste setning.

[Katt-ja]

Tja, jeg vet ikke.

Barn er jo mer open-minded enn voksne, som allerede har fått formet sin verden ("mann + dame = sant) fra barnsben av.

Dog i 13-års alder, kan barna bli litt trangsynte igjen, pga egen usikkerhet. Identitettskapningen i puberteten.

Jo, det er mulig.

Mine unger tror jeg ikke visste hva homoseksualitet var før de var relativt store,- men mulig at de er litt treige

Tenkte mer at siden det er veldig mange voksne med homofobi, ville det kunne smitte over på de av ungene som er potensielle mobbere...

[damedame]

Jo, det er mulig.

Mine unger tror jeg ikke visste hva homoseksualitet var før de var relativt store,- men mulig at de er litt treige

Tenkte mer at siden det er veldig mange voksne med homofobi, ville det kunne smitte over på de av ungene som er potensielle mobbere...

De vet hva homofili er når de hører om det første gang, enkelt å greit

De av barna som ev. selv kjenner at de har følelser for noen av samme kjønn, vil spares for følelsen av å være annerledes. Men det er en annen sak.

Klart at barn med homofobe foreldre selv kan bli homofobe, men forskningen viser altså at barn av homofile ikke mobbes hverken mer eller mindre enn barn fra andre familiekonstellasjoner.

Ble de barna av de første skilsmissetilfellene mobbet, selv om skilsmisse lenge var fordømt?

Retorisk spørsmål.

Mvh

[ssr]

Det er vel ikke bare argumentet om at det skal være mor og far og ikke mor og mor, som skal telle i dedatten om homofile skal få adoptere.

En av de utenomtvistelige faktorene er at man først og fremst skal tenke på barna og ikke på de voksne.

En annen ting vi vet er at mange adopterte kan få traumer og slite med problemer i forhold til at de er adopterte og ikke vokser opp sammen med den moren som fødte barnet.

Det er ikke tvil om at homofile kan bli like glade og gi like mye omsorg til et adoptivbarn som det hetrofile gjør. Men de gjør det ikke lettere å takle problemene og traumene som de adopterte kan få. Snarere tvert imot. I stede for vil barna på enda en måte være annerledes enn andre barn.

Så ennå en gang må det gjenntas: Det er alltid for barnas beste, ikke foreldrenes, man må handle. Ennå er ikke samfunnet rede for å akseptere denne annerledesheten.

Kanskje hadde det vært en ide og spurt de adopterte selv om hvordan de tror det hadde vært å vokse opp sammen med et homofilt par fremfor et hetrofil par.

Jeg vil også nevne at det å være aleneforelder er blitt akseptert i samfunnet. Likevel er det bare to land som har godkjenner adopsjon fra aleneforelder. Det bør også nevnes at de landene man adopterer fra ikke godtar at man er samboere, men man må være gifte. Derfor tror jeg heller ikke at det kommer til å bli aktuelt for homofile å hente noen barn fra utlandet på enda mange år.

[Gjest Faghag]

Ja, jeg er helt enig i at det noe som skurrer når man godtar adopsjon for enslige og ikke for homofile. To må da være bedre enn én?

I tillegg mener jeg homofile antakeligvis har en styrke i forhold til erfaringer med å skille seg ut og med identitetsbygging, som vil være nyttige for adoptivbarn.

Det som stadig glemmes i debatten er at det er snakk om retten til å bli VURDERT som adoptivforeldre, ingen (verken hetero, homo eller enslig) har rett til å adoptere.

[Gjest]

Det er vel ikke bare argumentet om at det skal være mor og far og ikke mor og mor, som skal telle i dedatten om homofile skal få adoptere.

En av de utenomtvistelige faktorene er at man først og fremst skal tenke på barna og ikke på de voksne.

En annen ting vi vet er at mange adopterte kan få traumer og slite med problemer i forhold til at de er adopterte og ikke vokser opp sammen med den moren som fødte barnet.

Det er ikke tvil om at homofile kan bli like glade og gi like mye omsorg til et adoptivbarn som det hetrofile gjør. Men de gjør det ikke lettere å takle problemene og traumene som de adopterte kan få. Snarere tvert imot. I stede for vil barna på enda en måte være annerledes enn andre barn.

Så ennå en gang må det gjenntas: Det er alltid for barnas beste, ikke foreldrenes, man må handle. Ennå er ikke samfunnet rede for å akseptere denne annerledesheten.

Kanskje hadde det vært en ide og spurt de adopterte selv om hvordan de tror det hadde vært å vokse opp sammen med et homofilt par fremfor et hetrofil par.

Jeg vil også nevne at det å være aleneforelder er blitt akseptert i samfunnet. Likevel er det bare to land som har godkjenner adopsjon fra aleneforelder. Det bør også nevnes at de landene man adopterer fra ikke godtar at man er samboere, men man må være gifte. Derfor tror jeg heller ikke at det kommer til å bli aktuelt for homofile å hente noen barn fra utlandet på enda mange år.

Godt svar

[Gjest mye uvitenhet]

Det er vel ikke bare argumentet om at det skal være mor og far og ikke mor og mor, som skal telle i dedatten om homofile skal få adoptere.

En av de utenomtvistelige faktorene er at man først og fremst skal tenke på barna og ikke på de voksne.

En annen ting vi vet er at mange adopterte kan få traumer og slite med problemer i forhold til at de er adopterte og ikke vokser opp sammen med den moren som fødte barnet.

Det er ikke tvil om at homofile kan bli like glade og gi like mye omsorg til et adoptivbarn som det hetrofile gjør. Men de gjør det ikke lettere å takle problemene og traumene som de adopterte kan få. Snarere tvert imot. I stede for vil barna på enda en måte være annerledes enn andre barn.

Så ennå en gang må det gjenntas: Det er alltid for barnas beste, ikke foreldrenes, man må handle. Ennå er ikke samfunnet rede for å akseptere denne annerledesheten.

Kanskje hadde det vært en ide og spurt de adopterte selv om hvordan de tror det hadde vært å vokse opp sammen med et homofilt par fremfor et hetrofil par.

Jeg vil også nevne at det å være aleneforelder er blitt akseptert i samfunnet. Likevel er det bare to land som har godkjenner adopsjon fra aleneforelder. Det bør også nevnes at de landene man adopterer fra ikke godtar at man er samboere, men man må være gifte. Derfor tror jeg heller ikke at det kommer til å bli aktuelt for homofile å hente noen barn fra utlandet på enda mange år.

Du skriver at "homofile kan bli like glade og gi like mye omsorg til et adoptivbarn som det hetrofile gjør. Men de gjør det ikke lettere å takle problemene og traumene som de adopterte kan få. Snarere tvert imot. I stede for vil barna på enda en måte være annerledes enn andre barn."

Vel, men dette er jo bare EN måte å se det på. Man kan like gjerne argumentere at homofile vil kunne ha ekstra ressurser til å hjelpe barn som har slitt og som i utgangspunktet er annerledes. For mange homofile har vært gjennom det samme selv, og lært seg gode mestringsstrategier.

Det er faktisk gjort svært mye forskning på barn som har vokst opp med homofile og/eller lesbisk foreldre. Gang på gang slår forskningen fast at disse barna er like harmoniske som andre barn.

Denne forskningen har stort sett blitt tiet ihjel i debatten.

Så det handler nok dessverre imest om folks uvitenhet og fordommer, uansett hvor fint man forsøker å "pakke det inn".

Nei jeg tror nok at fordommer stikker

[trk1365380645]

Det er vel ikke bare argumentet om at det skal være mor og far og ikke mor og mor, som skal telle i dedatten om homofile skal få adoptere.

En av de utenomtvistelige faktorene er at man først og fremst skal tenke på barna og ikke på de voksne.

En annen ting vi vet er at mange adopterte kan få traumer og slite med problemer i forhold til at de er adopterte og ikke vokser opp sammen med den moren som fødte barnet.

Det er ikke tvil om at homofile kan bli like glade og gi like mye omsorg til et adoptivbarn som det hetrofile gjør. Men de gjør det ikke lettere å takle problemene og traumene som de adopterte kan få. Snarere tvert imot. I stede for vil barna på enda en måte være annerledes enn andre barn.

Så ennå en gang må det gjenntas: Det er alltid for barnas beste, ikke foreldrenes, man må handle. Ennå er ikke samfunnet rede for å akseptere denne annerledesheten.

Kanskje hadde det vært en ide og spurt de adopterte selv om hvordan de tror det hadde vært å vokse opp sammen med et homofilt par fremfor et hetrofil par.

Jeg vil også nevne at det å være aleneforelder er blitt akseptert i samfunnet. Likevel er det bare to land som har godkjenner adopsjon fra aleneforelder. Det bør også nevnes at de landene man adopterer fra ikke godtar at man er samboere, men man må være gifte. Derfor tror jeg heller ikke at det kommer til å bli aktuelt for homofile å hente noen barn fra utlandet på enda mange år.

Det er bra at du føler at det at du er heterofil gjør at du er godt egnet til å takle adoptivbarns evt traumer og problemer med å være annerledes. Personlig er jeg vel ikke så sikker på at legning har noe med det å gjøre;-)

[ssr]

Det er bra at du føler at det at du er heterofil gjør at du er godt egnet til å takle adoptivbarns evt traumer og problemer med å være annerledes. Personlig er jeg vel ikke så sikker på at legning har noe med det å gjøre;-)

Fikk kanskje ikke helt frem det jeg mente. Jeg tror faktisk at homofile har de samme kvaliteter som hetrofile, men jeg tror likevel ikke at samfunnet er klare for adopsjon for homofile. Derfor skriver jeg at det kan skape flere problemer for adoptivbarnet enn det trenger.

Kanskje blir det mere aktuelt om noen år. Men ennå tror jeg ikke tiden er inne for det.

[Gjest printa]

Du skriver at "homofile kan bli like glade og gi like mye omsorg til et adoptivbarn som det hetrofile gjør. Men de gjør det ikke lettere å takle problemene og traumene som de adopterte kan få. Snarere tvert imot. I stede for vil barna på enda en måte være annerledes enn andre barn."

Vel, men dette er jo bare EN måte å se det på. Man kan like gjerne argumentere at homofile vil kunne ha ekstra ressurser til å hjelpe barn som har slitt og som i utgangspunktet er annerledes. For mange homofile har vært gjennom det samme selv, og lært seg gode mestringsstrategier.

Det er faktisk gjort svært mye forskning på barn som har vokst opp med homofile og/eller lesbisk foreldre. Gang på gang slår forskningen fast at disse barna er like harmoniske som andre barn.

Denne forskningen har stort sett blitt tiet ihjel i debatten.

Så det handler nok dessverre imest om folks uvitenhet og fordommer, uansett hvor fint man forsøker å "pakke det inn".

Nei jeg tror nok at fordommer stikker

Henger meg på argumentene dine. Blir selv altrert når noen i min omgangskrets hevder at det ikke er "normalt" for homofile å adoptere barn, fordi barna ikke har godt av det.

Jeg skulle gjerne sett den forskningsrapporten, som beviser en slik påstand.

Uvitenhet og intoleranse er ofte roten til segregering i vårt samfunn

***

[Gjest rekker opp hånda]

Det er vel ikke bare argumentet om at det skal være mor og far og ikke mor og mor, som skal telle i dedatten om homofile skal få adoptere.

En av de utenomtvistelige faktorene er at man først og fremst skal tenke på barna og ikke på de voksne.

En annen ting vi vet er at mange adopterte kan få traumer og slite med problemer i forhold til at de er adopterte og ikke vokser opp sammen med den moren som fødte barnet.

Det er ikke tvil om at homofile kan bli like glade og gi like mye omsorg til et adoptivbarn som det hetrofile gjør. Men de gjør det ikke lettere å takle problemene og traumene som de adopterte kan få. Snarere tvert imot. I stede for vil barna på enda en måte være annerledes enn andre barn.

Så ennå en gang må det gjenntas: Det er alltid for barnas beste, ikke foreldrenes, man må handle. Ennå er ikke samfunnet rede for å akseptere denne annerledesheten.

Kanskje hadde det vært en ide og spurt de adopterte selv om hvordan de tror det hadde vært å vokse opp sammen med et homofilt par fremfor et hetrofil par.

Jeg vil også nevne at det å være aleneforelder er blitt akseptert i samfunnet. Likevel er det bare to land som har godkjenner adopsjon fra aleneforelder. Det bør også nevnes at de landene man adopterer fra ikke godtar at man er samboere, men man må være gifte. Derfor tror jeg heller ikke at det kommer til å bli aktuelt for homofile å hente noen barn fra utlandet på enda mange år.

Jeg er adoptert selv og har ingen problemer med å mene at homofile bør vurderes som adoptivforeldre på lik linje med heterofile.

[skorpionfisken]

Jeg er forsåvidt for at homofile skal få muligheten til å bli vurdert som adoptivforeldre på lik linje med enslige og hetrofile ektepar.

Men hva hjelper det, når det ikke finnes noe giverland som vil adoptere til homofile? I siste instans er det nemlig giverlandene som bestemmer hvilke unger som skal adopteres til de foreskjellige foreldrene.

At homofile skal få adoptere norske barn er en annen ting, men det finne så få av dem til adopsjon. Homofile får være fosterforeldre, så de kan kanskje i noen få av disse tilfellene få adoptere sitt fosterbarn?

Stebarnsadopsjon burde være en selvfølge for homofile, helt fra barnet er nyfødt om det er unnfanget med kunstig befruktning.