Gå til innhold

de ordentlige foreldrene


Anbefalte innlegg

Det er ikke flisespikkeri!!!!

Jeg er ordentlig mor til mine adoptivbarn, fosterbarn og egenfødte. Derimot har mine barn som ikke har vært i min mage også en annen mor, som er like ordentlig!

Ungene pleier å kjøpe forklaringen at jeg ikke er laget av jern/ plastikk og dermed er ordentlig!

Vi har fått råd å bruke den 1. og den 2. mamman! Det er også veldig greit, for da diskrimineres ingen!

Jeg ville ikke tatt opp dette på foreldremøte, men fortsatt samtalene med de som jobber i bhg!

Lykke til!

Fortsetter under...

Lite proff bh i mine øyne.

Om de ikke har gjort det allerede, burde de kurset/hatt felles samtaler med de ansatte (i samråd med folk med viten innenfor området) i hvordan de kan forklare og ordlegge seg i slike situasjoner.

En adopsjonsforening sender kanskje ut en representant gratis (eller i det minste kan det bestilles info.mat.), for å øke kunnskapsnivået litt, dersom bh's budsjett ikke holder til en slik utgift?

Når mine adoptivbarn var små så ble det brukt begrepet . bestllt. Mine barn ble nemlig bestillt , vi ville ha nettopp dem for det var de som var ledige. Altså... Jeg orket ikke gå med et barn til i magen, og jeg orket ikke å ha en grinerunge om natten igjen(dette gjaldt altså vår første adopterte) Vi hadde tre fra før , den yngste fikk skylden for nattevåket. Vi hadde ventet lenge ,å derfor fikk vi nettopp dette barnet, Det var et svar som h*n forsto å gjorde velsig stoldt. Det minste barnet var baby nå h*n kom å da var det nettopp det den første ønsket seg som søster/bror, å det ble like naturlig for alle at vi er like ordentlige foreldre for alle fem , selv om de kom på forskjellige måter inn i vårt liv. Hos oss var det to måter å få barn på ... dem vi måtte ta fordi de lå i magen min , å dem vi bestillte fordi vi vi kunne "velge."

Jeg er helt enig med deg. Dette er slett ikke flisespikkeri. Ikke godta en slik respons fra bhg-personalet!

Da vår eldste var fire år, var hun lei seg en dag etter bhg og spurte om det var sant at vi ikke var den ordentlige mammaen og pappaen hennes (noen andre barn i bhg hadde sagt det til henne). Hun trengte en bekreftelse på at vi faktisk _er_ det.

Jeg forklarte at noen tror at barna må ha ligget i magen til mammaen sin for at mammaen skal være ordentlig mamma for dem. «Men det synes ikke jeg!» sa jeg med ettertrykk. «Jeg er ikke magemammaen din, men jeg er helt ordentlig mamma for deg.» Senere har vi snakket om at barna våre har to ordentlige mammaer og pappaer: først magemamma/-pappa og deretter oss. Og vi skal være mamma og pappa for dem hele resten av livet - helt på ordentlig. Så heldige er nemlig vi!

Som en annen skriver: barn vet veldig godt at når noe ikke er «ordentlig», så betyr det at det ikke er «riktig» eller «ekte». Da er det bare «på lat», som våre to jenter sier. Omtrent som teater eller eventyr.

Nei, ungene våre skal få ha den tryggheten at vi er deres ordentlige foreldre: følelsesmessig, praktisk, omsorgsmessig og juridisk - for resten av livet.

Helt enig!

Svært mange barn vokser f.eks. opp sammen med en storesøster eller -bror som moren hadde "fra før". Det er slett ikke alle disse storesøsknene som har kontakt med faren sin, og dermed er barna samlet hele tiden. Noen kaller også stefaren sin for pappa i slike tilfeller, siden de aldri har hatt noen annen pappa i familien.

Det er virkelig ingen grunn til at utenforstående voksne skal gjøre noe nummer av at denne broren eller søsteren bare er "halv", overfor småbarn.

Annonse

Svært mange barn vokser f.eks. opp sammen med en storesøster eller -bror som moren hadde "fra før". Det er slett ikke alle disse storesøsknene som har kontakt med faren sin, og dermed er barna samlet hele tiden. Noen kaller også stefaren sin for pappa i slike tilfeller, siden de aldri har hatt noen annen pappa i familien.

Det er virkelig ingen grunn til at utenforstående voksne skal gjøre noe nummer av at denne broren eller søsteren bare er "halv", overfor småbarn.

Enig!

Eller som noen jeg vet om som har benyttet seg av sæddonasjon. Folk rundt dem kan jo ikke gå rundt og si til barna deres at faren ikke er den "ordentlige" faren!!

Ser at mange henger seg på . Hvorfor kan ikke barnehage personalet si som det er at ikke alle barn likner på sine foreldre da?

?? Merkelig kommentar. Hvem man ligner på har vel ikke noe med saken å gjøre.

En gutt som gikk i klassen min fikk hele tiden høre at han var så lik moren sin, og han begynte nesten å gråte når folk sa det! ;-) Han ville helst ligne på faren!! *he he*

?? Merkelig kommentar. Hvem man ligner på har vel ikke noe med saken å gjøre.

En gutt som gikk i klassen min fikk hele tiden høre at han var så lik moren sin, og han begynte nesten å gråte når folk sa det! ;-) Han ville helst ligne på faren!! *he he*

Det dere med du er så lik moren din tullet det grenser jo nesten til mobbing :o).

Jeg er kjempelik min mor og har alltid vært det, bortsett fra at hun alltid har vært tykk. Jeg virkelig hatet at folk sa jeg lignet på henne.

Jeg har en datter som er kjempelik meg og en sønn som er helt lik pappaen sin, vi prøver å tone ned folk som kommenterer dette hele tiden for jeg vet hvor lite morsomt det er å ligne foreldre som er 25-30 år eldre enn deg :o)

Det dere med du er så lik moren din tullet det grenser jo nesten til mobbing :o).

Jeg er kjempelik min mor og har alltid vært det, bortsett fra at hun alltid har vært tykk. Jeg virkelig hatet at folk sa jeg lignet på henne.

Jeg har en datter som er kjempelik meg og en sønn som er helt lik pappaen sin, vi prøver å tone ned folk som kommenterer dette hele tiden for jeg vet hvor lite morsomt det er å ligne foreldre som er 25-30 år eldre enn deg :o)

*he he*

Det er sikkert riktig. Men so barn sa "alle" at den ene søsteren min var så lik moren vår, mens den andre var så lik faren vår, og ingen sa noe spesielt om meg. Det var også litt sårt! ;-)

Så det beste er nok kanskje å ikke snakke så mye om det, ja.

Dette må du ta opp med ped.leder eller styrer i barnehagen. Det er ikke flisespikkeri fra din side!! Det finnes mange andre forklaringer som barn forstår - de fleste vet da det med at babyer ligger i mammas mage. Begrepet "ordentlig" er veldig verdirelatert og jeg hadde blitt veldig provosert som mamma - jammen ble jeg det på dine vegne også. Små barn vet veldig godt hva som er på "ordentlig" og hva som er på "lat som". Å få høre at mamma og pappa ikke er på ordetlig kan være vldig vondt for dem - og vanskelig å forstå.

På AF's nettside kan du laste ned veilederheftet "Adoptivbarn i bhg." Det har jeg levert mine barns bhg. + tatt med i min egen (jobber selv som ped.leder). kanskje adopsjonsforeningen kan bidra med andre litteraturtips.

Lykke til!!

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...