Kan hun ta med seg felles barn 50 mil unna?

[Atene]

Neida - hun kan ikke dra uten at dere blir enige... Regner med at dere må begynne med megling på familiekontoret?! - og ta det videre derfra ... Lykke til!

Jo, det kan hun. Man kan flytte dit man vil i Norge hvis man har omsorgen alene.

[Gunnar Oftedal, barnelege]

Jeg tror dessverre lovgivningen er slik at hun kan velge å flytte. Er enig med deg i at dette er en trist løsning både for barnet, din mor og deg. Jeg kjenner jo ikke hele saken, slik at det er umulig å vurdere om den begrunnelsen barnets mor gir for å flytte, totalt sett er til barnets beste. Mitt råd vil være at du snarest mulig tar kontakt med et familievernkontor, slik at dere sammen med en profesjonell kan drøfte problemene og kanskje komme frem til hva som er den beste løsningen.

[Gjest Pappa-lei-seg]

Du bør få lirket henne med til et familievernkontor. Der kan dere snakke sammen med en kvalifisert fagperson og komme fram til hvordan framtiden skal bli.

Om hun flytter har hun sitt på det tørre juridisk. Men ellers?

Jeg har veldig vanskelig for å se noen gode grunner i det hele tatt for at den ene forelderen skal skille barn og den andre forelderen med 50 mil - unntatt i volds- og incestsaker såklart, da kan man neppe gjør avstanden stor nok.

Råder deg til å spille med åpne kort overfor mor, også om at du evt tvinges til å gå til sak dersom hun flytter. Hvis du ordner ting bak ryggen hennes, kan du regne med at dere blir uvenner med alt det vil medføre. Svelg noen kameler, det er garantert verdt det.

Få dessuten fram at du for alt i verden ikke vil miste kontakten med barnet og heller ikke henne, ditt barns mor.

Lykke til i en vanskelig tid.

Tusen takk for fint innlegg. Har svelget mange kameler for nettopp å ha henne boende her. Men hun har fast bestemt seg, og allerede takket ja til en jobb der. Før vi liksom har fått snakket ordentlig ut. Og vi har ikke den verste tonen nliksom... Trodde jeg. Blir jo selvsagt annerledes nå, frykter jeg...

[Gjest Pappa-lei-seg]

Du bør få lirket henne med til et familievernkontor. Der kan dere snakke sammen med en kvalifisert fagperson og komme fram til hvordan framtiden skal bli.

Om hun flytter har hun sitt på det tørre juridisk. Men ellers?

Jeg har veldig vanskelig for å se noen gode grunner i det hele tatt for at den ene forelderen skal skille barn og den andre forelderen med 50 mil - unntatt i volds- og incestsaker såklart, da kan man neppe gjør avstanden stor nok.

Råder deg til å spille med åpne kort overfor mor, også om at du evt tvinges til å gå til sak dersom hun flytter. Hvis du ordner ting bak ryggen hennes, kan du regne med at dere blir uvenner med alt det vil medføre. Svelg noen kameler, det er garantert verdt det.

Få dessuten fram at du for alt i verden ikke vil miste kontakten med barnet og heller ikke henne, ditt barns mor.

Lykke til i en vanskelig tid.

Tusen takk for fint innlegg. Har svelget mange kameler for nettopp å ha henne boende her. Men hun har fast bestemt seg, og allerede takket ja til en jobb der. Før vi liksom har fått snakket ordentlig ut. Og vi har ikke den verste tonen nliksom... Trodde jeg. Blir jo selvsagt annerledes nå, frykter jeg...

[PieLill]

Tusen takk for tips. Har lest igjennom det. Har du vært igjennom noe lignende?

Nei, jeg har vært heldig på det området og sluppet slikt.

Men jeg har selvsagt opplevd at andre som har stått meg nær har opplevd tilsvarende ting.

mvh

[PieLill]

Ut fra det jeg har lest her vil jeg anbefale deg å skaffe en meget dyktig advokat snarest.

Begynner man å dille på egen hånd kan man fort få større problemer. Ikke gå til megling lignende uten først og ha konferert og klarert med advokat.

Både du og barnets mor har felles mål om barnets beste. Så har dere egne selvstendige mål for egne liv som barnet natruligvis vikles inn i.

Jeg har sett sørgelige eksempler på at saker har fått et veldig uheldig og urrettferdig utfall pga slett advokathåndtverk eller fordi man var naiv i forhold til hvilken rettning ting kunne ta.

mvh

[Gjest pappa-lei-seg]

Ut fra det jeg har lest her vil jeg anbefale deg å skaffe en meget dyktig advokat snarest.

Begynner man å dille på egen hånd kan man fort få større problemer. Ikke gå til megling lignende uten først og ha konferert og klarert med advokat.

Både du og barnets mor har felles mål om barnets beste. Så har dere egne selvstendige mål for egne liv som barnet natruligvis vikles inn i.

Jeg har sett sørgelige eksempler på at saker har fått et veldig uheldig og urrettferdig utfall pga slett advokathåndtverk eller fordi man var naiv i forhold til hvilken rettning ting kunne ta.

mvh

Ja, ser meg nødt til det. Jeg mener 100 prosent at vår sønn ikke har gått av å flytte fra meg. Det har vel ingen barn godt av? Sånn jeg har forstått det, blir det midlertidig forføyning, som hindrer mor å dra frem til en avtale foreligger? deretter blir det tre meglingsrunder før barnefordelingssaken starter? Er ikke helt sikker, men tror det er noe sånt. Jeg er bare så innmari usikker på om det vil gagne vår sønn at vi skal ha en skittentøyvask i retten og kanskje ødelegge den samværsordning vi har nå. Mora sitter jo med alle kortene... Hun tvinger meg jo til å gjøre dette... Men jeg aner jo ikke hvordan utfallet blir. Ender jo opp med langt over 100000 i gjeld hvis jeg taper... Er jo like glad i gutten som henne, og han har det veldig bra nå. Skal sies at jeg begynt å, treffe en annen dame, og at huner bitter for dette. Men hun er jo lur og bruker ikke dette som argument. Hun har vært deprimert og langt nede lenge. Derfor hun vil dra. Men det skal være barnets beste og ikke hennes beste som skal taes i betraktning???

[PieLill]

Ja, ser meg nødt til det. Jeg mener 100 prosent at vår sønn ikke har gått av å flytte fra meg. Det har vel ingen barn godt av? Sånn jeg har forstått det, blir det midlertidig forføyning, som hindrer mor å dra frem til en avtale foreligger? deretter blir det tre meglingsrunder før barnefordelingssaken starter? Er ikke helt sikker, men tror det er noe sånt. Jeg er bare så innmari usikker på om det vil gagne vår sønn at vi skal ha en skittentøyvask i retten og kanskje ødelegge den samværsordning vi har nå. Mora sitter jo med alle kortene... Hun tvinger meg jo til å gjøre dette... Men jeg aner jo ikke hvordan utfallet blir. Ender jo opp med langt over 100000 i gjeld hvis jeg taper... Er jo like glad i gutten som henne, og han har det veldig bra nå. Skal sies at jeg begynt å, treffe en annen dame, og at huner bitter for dette. Men hun er jo lur og bruker ikke dette som argument. Hun har vært deprimert og langt nede lenge. Derfor hun vil dra. Men det skal være barnets beste og ikke hennes beste som skal taes i betraktning???

Det er i dette en god og erfaren advokat med detaljkunnskaper om hele saken kan være til mer hjelp enn hele DOL til sammen.

Jeg håper dere kan finne en løsning før dere braker sammen i retten. Men om saken skulle gå helt til retten håper jeg du kan kjenne i ettertid at du gjorde det riktige.

mvh

[Dorthe]

Skjønner at det er mye som spiller inn. Vi er begge ressurssterke folk. Men alle, også mor, sier at jeg og min er spesielt knyttet til hverandre. Jeg er definitivt villig til å gå til sak (selv om jeg i utgangspunktet ikke ønsker dette). Årsaken til at vi ikke har delt omsorg, er fordi vi ble enige om at hun skulle få min andel av barnetrygden. Hun har også fått min andel av kontantstøtten. Min mor passet på sønnen da vi jobbet samtidig. Det ikke megleren opplyste meg om var at delt omsorg innebar at mor faktisk f.eks kunne reise innenlands når som helst. Men hvordan skal det bli hvis jeg taper en eventuell rettssak, får gjeld og kanskje ikke får like god råd til å ha den lille kontakten jeg kunne fått med han langt unna??? Det er så mye å tenke på. Blir sprø av dette!!!!! Jeg tenker jo faktisk bare på at min sønn burde bli i sitt miljø, hvor han mange rundt seg. min eks mor jobber selv og har ikke mulighet til å steppe inn, som min mor kan. Eks har alle muligheter til å ha det bra her. Det vet hun, for vi har jo stilt opp for henne alle sammen, så hun kan komme seg ut og møte folk. Dette er helt forferdelig!!!! Men takk for alle innlegg, leser med stort engasjement!!!

Selv med delt omsorg kan den som har adressen flytte dit han/hun vil.

[Gjest pappa-lei-seg]

Det er i dette en god og erfaren advokat med detaljkunnskaper om hele saken kan være til mer hjelp enn hele DOL til sammen.

Jeg håper dere kan finne en løsning før dere braker sammen i retten. Men om saken skulle gå helt til retten håper jeg du kan kjenne i ettertid at du gjorde det riktige.

mvh

Det håper inderlig jeg også :-) Tusen takk.

[Gjest pappa-lei-seg]

Selv med delt omsorg kan den som har adressen flytte dit han/hun vil.

Ingen ting med saken å gjøre hva som er best for barnet altså? Er jussen så forkantet?

[Dorthe]

Ingen ting med saken å gjøre hva som er best for barnet altså? Er jussen så forkantet?

Jeg tror ikke det er snakk om det før dere kommer opp i en rettsak. Akkurat nå er det bare loven som gjelder.

[Atene]

Ingen ting med saken å gjøre hva som er best for barnet altså? Er jussen så forkantet?

Selvfølgelig har det mye med saken å gjøre hva som er best for barnet.

Men noen må jo vurdere det, og ta en avgjørelse. Det er det vi har retten til. Hvordan skulle det ellers fungere ?

[Gjest dorrier]

Har ikke moren det bra så har vel ikke sønnen det bra heller. Hva med å droppe det forholdet du er i nå og heller vente med forhold til moren har funnet seg en selv? Hvorfor skal du ha rett til å tenke på deg selv hvis ikke moren skal få gjøre det? Skjønner godt at det kan være grusomt for denne moren.

[Gjest hensynet til barnet da ?]

Har ikke moren det bra så har vel ikke sønnen det bra heller. Hva med å droppe det forholdet du er i nå og heller vente med forhold til moren har funnet seg en selv? Hvorfor skal du ha rett til å tenke på deg selv hvis ikke moren skal få gjøre det? Skjønner godt at det kan være grusomt for denne moren.

Å hvor er barnet i ditt bilde ???

[favn]

Ja, ser meg nødt til det. Jeg mener 100 prosent at vår sønn ikke har gått av å flytte fra meg. Det har vel ingen barn godt av? Sånn jeg har forstått det, blir det midlertidig forføyning, som hindrer mor å dra frem til en avtale foreligger? deretter blir det tre meglingsrunder før barnefordelingssaken starter? Er ikke helt sikker, men tror det er noe sånt. Jeg er bare så innmari usikker på om det vil gagne vår sønn at vi skal ha en skittentøyvask i retten og kanskje ødelegge den samværsordning vi har nå. Mora sitter jo med alle kortene... Hun tvinger meg jo til å gjøre dette... Men jeg aner jo ikke hvordan utfallet blir. Ender jo opp med langt over 100000 i gjeld hvis jeg taper... Er jo like glad i gutten som henne, og han har det veldig bra nå. Skal sies at jeg begynt å, treffe en annen dame, og at huner bitter for dette. Men hun er jo lur og bruker ikke dette som argument. Hun har vært deprimert og langt nede lenge. Derfor hun vil dra. Men det skal være barnets beste og ikke hennes beste som skal taes i betraktning???

'Skal sies at jeg begynt å, treffe en annen dame, og at huner bitter for dette.'

Dette burde du redelig opplyst om i første innlegg.

Jeg må si at saken stiller seg annerledes med en tredjepart inne i bildet. Hva vet vi om hva som har foregått? Det er menneskelig å ønske seg langt vekk i en slik situasjon.

[Gjest pappa-lei-seg]

Har ikke moren det bra så har vel ikke sønnen det bra heller. Hva med å droppe det forholdet du er i nå og heller vente med forhold til moren har funnet seg en selv? Hvorfor skal du ha rett til å tenke på deg selv hvis ikke moren skal få gjøre det? Skjønner godt at det kan være grusomt for denne moren.

Du var visst meget opptatt av mor du? Barnet har det bra. Mor sliter. Hun kan vel flytte og bli bedre og la meg få omsorgen??? Er det ikke barnet som teller da???

[Gjest pappa-lei-seg]

'Skal sies at jeg begynt å, treffe en annen dame, og at huner bitter for dette.'

Dette burde du redelig opplyst om i første innlegg.

Jeg må si at saken stiller seg annerledes med en tredjepart inne i bildet. Hva vet vi om hva som har foregått? Det er menneskelig å ønske seg langt vekk i en slik situasjon.

Kan forstå det, men helt objektivt, så blir tankegangen da mors beste og ikke barnets beste? Min nye dame har knapt sett min sønn. Nettopp fordi jeg ikke involvere sønnen min før jeg vet det er seriøst. Når et forhold tar, vet man at den andre parten etter hvert vil finne seg en annen. halvannet år siden vi gikk fra hverandre. En mor ikke flytte og gjøre ting vanskelig for barn og far, fordi hun har det vondt. Hvis hun absolutt må flytte for å få det bedre med selv, så finnes andre alternativ, f eks at jeg overtar omsorgen i hans nærmiljø.

[Gjest dorrier]

Du var visst meget opptatt av mor du? Barnet har det bra. Mor sliter. Hun kan vel flytte og bli bedre og la meg få omsorgen??? Er det ikke barnet som teller da???

Hun sitter uten netteverk, uten familie og uten mann og du har funnet deg en ny dame. Så skal hun attpåtil ikke få ta med seg sitt barn. Jeg tror faktisk det er grenser for mye et menneske kan tåle. Hun er et menneske hun også og hun skal også ha et liv. Vi er ikke laget av papp.

[Gjest pappa-lei-seg]

Hun sitter uten netteverk, uten familie og uten mann og du har funnet deg en ny dame. Så skal hun attpåtil ikke få ta med seg sitt barn. Jeg tror faktisk det er grenser for mye et menneske kan tåle. Hun er et menneske hun også og hun skal også ha et liv. Vi er ikke laget av papp.

Selvsagt. Men hvorfor skal det være lettere for meg å få mindre samvær? Hun som sliter, er vel ikke barnets skyld? Hun er voksen dame, må nesten ta konsekvensene og ikke bare tenke på seg selv oppi dette.