Kan hun ta med seg felles barn 50 mil unna?

[favn]

Kan forstå det, men helt objektivt, så blir tankegangen da mors beste og ikke barnets beste? Min nye dame har knapt sett min sønn. Nettopp fordi jeg ikke involvere sønnen min før jeg vet det er seriøst. Når et forhold tar, vet man at den andre parten etter hvert vil finne seg en annen. halvannet år siden vi gikk fra hverandre. En mor ikke flytte og gjøre ting vanskelig for barn og far, fordi hun har det vondt. Hvis hun absolutt må flytte for å få det bedre med selv, så finnes andre alternativ, f eks at jeg overtar omsorgen i hans nærmiljø.

Jeg skjønner faktisk moren bedre når du opplyste om dette.

Det sier seg selv at tilknytningen til deg og din familie vil falme betraktelig med en ny kvinne i bildet. Nå vil hun jo bli helt alene.

Du kan ikke bruke mot henne at :din: livssituasjon forverrer hennes livssituasjon.

[Gjest pappa-lei-seg]

Jeg skjønner faktisk moren bedre når du opplyste om dette.

Det sier seg selv at tilknytningen til deg og din familie vil falme betraktelig med en ny kvinne i bildet. Nå vil hun jo bli helt alene.

Du kan ikke bruke mot henne at :din: livssituasjon forverrer hennes livssituasjon.

Hva med barnet? Hun har hovedomsorgen... Så du mener jeg skal gå resten av livet, evt vente på hva hun foretar seg, før jeg finner dame for å unngå at hun flytter? Er ikke det letteste å styre. Poenget er:Hvorfor skal det gå utover barnet??? Hun kan flytte hvor som helst for min del, men la ungen bli igjen i sitt miljø her blant folk han er blitt glad i. Så kan mor få like mye samvær med han som hennes turnus i jobben tillater. Hva er så mye verre med det??? Skjønner at det er mye kvinner her...

[Gjest dorrier]

Hva med barnet? Hun har hovedomsorgen... Så du mener jeg skal gå resten av livet, evt vente på hva hun foretar seg, før jeg finner dame for å unngå at hun flytter? Er ikke det letteste å styre. Poenget er:Hvorfor skal det gå utover barnet??? Hun kan flytte hvor som helst for min del, men la ungen bli igjen i sitt miljø her blant folk han er blitt glad i. Så kan mor få like mye samvær med han som hennes turnus i jobben tillater. Hva er så mye verre med det??? Skjønner at det er mye kvinner her...

Det kan være at mor tror barnet vil ha det best hos henne. Barnets beste ville vel vært at mor og far ikke gikk fra hverandre men jobbet aktivt og voksent med forholdet.

[sandexen]

Jo, det kan hun. Man kan flytte dit man vil i Norge hvis man har omsorgen alene.

far har vel samværsrett,selv om han ikke har delt omsorg! Da har ikke mor lov å flytte uten å bli enig med den andre parten!

[Atene]

far har vel samværsrett,selv om han ikke har delt omsorg! Da har ikke mor lov å flytte uten å bli enig med den andre parten!

Jo, hun har det ! Ser du hva samtlige her har svart ? Inkludert en jurist ?

Man må selvfølgelig finne en samværsordning likevel, og mor må være forberedt på å dele reiseutgiftene. Men flytte har hun lov til.

[Gjest KariKruskakli]

Hun sitter uten netteverk, uten familie og uten mann og du har funnet deg en ny dame. Så skal hun attpåtil ikke få ta med seg sitt barn. Jeg tror faktisk det er grenser for mye et menneske kan tåle. Hun er et menneske hun også og hun skal også ha et liv. Vi er ikke laget av papp.

Men det er da likevel lett å skjønne hans bekymringer rundt barnet.

Ville ikke du også først og fremst tenkt på barnet?

Jeg ville nok helt klart tenkt de samme tankene som han, når barnet mister så mange voksenpersoner rundt seg.

[mrxx]

Hun sitter uten netteverk, uten familie og uten mann og du har funnet deg en ny dame. Så skal hun attpåtil ikke få ta med seg sitt barn. Jeg tror faktisk det er grenser for mye et menneske kan tåle. Hun er et menneske hun også og hun skal også ha et liv. Vi er ikke laget av papp.

Jo, men sønnen har vel rett til å ha kontakt med sin far også? I ett slikt tilfelle som dette, så blir det veldig vanskelig.

Lurer på hva ditt svar hadde vært hvis det var far som tok med seg barnet 50 mil unna moren.

Jeg synes dette er helt hinsides å gjøre mot barnet.

[favn]

Hva med barnet? Hun har hovedomsorgen... Så du mener jeg skal gå resten av livet, evt vente på hva hun foretar seg, før jeg finner dame for å unngå at hun flytter? Er ikke det letteste å styre. Poenget er:Hvorfor skal det gå utover barnet??? Hun kan flytte hvor som helst for min del, men la ungen bli igjen i sitt miljø her blant folk han er blitt glad i. Så kan mor få like mye samvær med han som hennes turnus i jobben tillater. Hva er så mye verre med det??? Skjønner at det er mye kvinner her...

Når du snakker om det beste for barnet, er vel det at mor og far lever sammen. Tror du ikke?

[favn]

Hva med barnet? Hun har hovedomsorgen... Så du mener jeg skal gå resten av livet, evt vente på hva hun foretar seg, før jeg finner dame for å unngå at hun flytter? Er ikke det letteste å styre. Poenget er:Hvorfor skal det gå utover barnet??? Hun kan flytte hvor som helst for min del, men la ungen bli igjen i sitt miljø her blant folk han er blitt glad i. Så kan mor få like mye samvær med han som hennes turnus i jobben tillater. Hva er så mye verre med det??? Skjønner at det er mye kvinner her...

Btw... i hovedinnlegget framstiller du situasjonen som om mor brått og grunnløst bestemmer seg for å flytte til en annen kant av landet til tross for at alt er fryd og gammen på alle måter.

Når du så plutselig og umerkelig nevner at det er en ny kvinne i bildet som igjen selvfølgelig vil omrokkere på alt, lurer i alle fall jeg på om det er flere ting du ikke har fortalt.

Altså, ikke at jeg eller noen her har noe med det, men dersom du vil ha svar på hva folk synes...

[Gjest sol etter regn]

Når du snakker om det beste for barnet, er vel det at mor og far lever sammen. Tror du ikke?

Når han snakker om "det beste for barnet", snakker han selvsagt om det beste for barnet i den situasjonen man ER i. At far og mor skal være sammen er i dette tilfellet ikke et alternativ..

[favn]

Når han snakker om "det beste for barnet", snakker han selvsagt om det beste for barnet i den situasjonen man ER i. At far og mor skal være sammen er i dette tilfellet ikke et alternativ..

Ut fra et slikt perspektiv, kan de selvsagt omrokkere alt mellom himmel og jord og :så: snakke om 'barnets beste' i hver enkelt situasjon.

[Nikki]

Det kan hun da selvfølgelig ikke!

Jo det kan hun. Så lenge hun i praksis har den daglige omsorgen (noe hun har barnet mer enn 50% av tiden), så står hun fritt til å flytte innenfor landets grenser. Noe annet er det at dette selvfølgelig kan brukes som et moment mot henne i en senere barnefordelingssak. Man evner ikke nødvendigvis å sette barnets behov for ann sine egne dersom man flytter langt fra barnets far.

[Nikki]

Ja, ser meg nødt til det. Jeg mener 100 prosent at vår sønn ikke har gått av å flytte fra meg. Det har vel ingen barn godt av? Sånn jeg har forstått det, blir det midlertidig forføyning, som hindrer mor å dra frem til en avtale foreligger? deretter blir det tre meglingsrunder før barnefordelingssaken starter? Er ikke helt sikker, men tror det er noe sånt. Jeg er bare så innmari usikker på om det vil gagne vår sønn at vi skal ha en skittentøyvask i retten og kanskje ødelegge den samværsordning vi har nå. Mora sitter jo med alle kortene... Hun tvinger meg jo til å gjøre dette... Men jeg aner jo ikke hvordan utfallet blir. Ender jo opp med langt over 100000 i gjeld hvis jeg taper... Er jo like glad i gutten som henne, og han har det veldig bra nå. Skal sies at jeg begynt å, treffe en annen dame, og at huner bitter for dette. Men hun er jo lur og bruker ikke dette som argument. Hun har vært deprimert og langt nede lenge. Derfor hun vil dra. Men det skal være barnets beste og ikke hennes beste som skal taes i betraktning???

Du får ingen midletidig avgjørelse før du er ferdig med meglingen og det er sendt inn stevning (man sender som regel stevning og begjæring om midleritidig avgjørelse samtidig), med mindre det foreligger "særlige grunner". Dette kravet er veldig strent - det må foreligge fare for fysiske eller psykiske overgrep. Så sett igang med meglingen!

[Nikki]

Ingen ting med saken å gjøre hva som er best for barnet altså? Er jussen så forkantet?

Det er alltid foreldres oppgave å tenke på barnets beste - men denne oppfatningen vil naturlig nok være subjektiv. For å ikke låse situasjonen helt, sier loven at den som har den daglige omsorgen kan flytte innenlands med barnet. Ønsker du å stoppe dette, må du gå til sak for å få den daglige omsorgen. Da vil rettens hovedmål være å finne barnets beste. Momenter i denne vurderingen kan være:

* partenes forutsetning som omsorgsperon

* partenes situasjon (nettverk, økonomi, bolig)

* Samarbeid / utsiktene til samlet foreldrekontakt

* Status quo-prinsippet

* Barnet selv

[sheba]

Loven sier at så lenge man ikke drar ut av landet kan den som har hovedomsorgen flytte som de vil..

urettferdig eller ikke, den diskusjonen vil jeg ikke delta i, men dette gjaldt iallfall da jeg ble skilt.

Håper ting ordner seg for dere, for selvfølgelig har barnet det aller best med god kontakt med både mor og far.. :-)

[fyrlykt]

Selvfølgelig kan hun flytte!! Det er viktig for også henne å ha sitt nettverk rundt seg. Hennes behov for det gjør henne ikke uskikket som mor.

[fyrlykt]

Selvsagt. Men hvorfor skal det være lettere for meg å få mindre samvær? Hun som sliter, er vel ikke barnets skyld? Hun er voksen dame, må nesten ta konsekvensene og ikke bare tenke på seg selv oppi dette.

At mor har det bra er kjempeviktig for barnet. Du som har barnets ve og vel som førsteprioritet kan vel flytte etter?

[Gjest sandex]

Jo, hun har det ! Ser du hva samtlige her har svart ? Inkludert en jurist ?

Man må selvfølgelig finne en samværsordning likevel, og mor må være forberedt på å dele reiseutgiftene. Men flytte har hun lov til.

Hjelpe meg... hun kan ikke flytte før hun og han er blitt enig om en ordning - evt. annen type samværsrett.

Ingen kan komme å fortelle meg at hun uten videre kan flytte - da kan ihvertfall faren komme og kreve delt foreldrerett med stort hell

[muriel]

Ut fra det jeg har lest her vil jeg anbefale deg å skaffe en meget dyktig advokat snarest.

Begynner man å dille på egen hånd kan man fort få større problemer. Ikke gå til megling lignende uten først og ha konferert og klarert med advokat.

Både du og barnets mor har felles mål om barnets beste. Så har dere egne selvstendige mål for egne liv som barnet natruligvis vikles inn i.

Jeg har sett sørgelige eksempler på at saker har fått et veldig uheldig og urrettferdig utfall pga slett advokathåndtverk eller fordi man var naiv i forhold til hvilken rettning ting kunne ta.

mvh

Det er det eneste som mangler, at min eks skal kunne ta advokat for å binde meg ytterligere på hender og føtter.

Ett sted må grensen gå, faktisk. Eksen bestemte alt da vi var gift, han gjør nå livet mitt til et helvete på alle de måter han kan, og i tillegg skal jeg være nødt til å spørre ham om tillatelse hvis jeg ønsker f.eks å ta en annen utdanning enn de to jeg har å velge mellom her på stedet??

[muriel]

Kan forstå det, men helt objektivt, så blir tankegangen da mors beste og ikke barnets beste? Min nye dame har knapt sett min sønn. Nettopp fordi jeg ikke involvere sønnen min før jeg vet det er seriøst. Når et forhold tar, vet man at den andre parten etter hvert vil finne seg en annen. halvannet år siden vi gikk fra hverandre. En mor ikke flytte og gjøre ting vanskelig for barn og far, fordi hun har det vondt. Hvis hun absolutt må flytte for å få det bedre med selv, så finnes andre alternativ, f eks at jeg overtar omsorgen i hans nærmiljø.

Denne har vi hørt før: Pappa turer fram som han selv vil, og når mamma syns det begynner å bli nok, så må "En mor ikke flytte og gjøre ting vanskelig for barn og far, fordi hun har det vondt."

Klassiker nummer to: Når far har fått mor dit han vil, så er han øyeblikkelig på pletten og sier: " Hvis hun absolutt må flytte for å få det bedre med selv, så finnes andre alternativ, f eks at jeg overtar omsorgen i hans nærmiljø."

Så dermed kan mor velge fritt: Enten bor hun der pappa har bestemt at hun skal være - eller så gir hun avkall på barnet sitt.